En
nydelig biografisk roman om Edith Södergran sitt
korte liv!
Edit Södergran (1892 - 1923) vokste opp i en finlandssvensk familie i St. Petersburg, Russland og Raivola, Finland. Hun gikk på tyskspråklig skole og kunne i voksen alder uten besvær lese både tysk, russisk, finsk, engelsk, fransk og italiensk. Svensk lærte hun seg å skrive når hun var 16 år. Den finlandssvenske litteraturhistorikeren Thomas Warburton mener at det kan være hemmeligheten bak originaliteten og kraften i hennes lyrikk. Han mener hun ikke var bundet til tidens svenske språkvaner og skrev fra hjertet, uten å bry seg om konvensjonen. Hun ble en stor banebrytende svensk språklig dikter. Hun har satt sine spor og ble den første og fremste finlandssvenske modernist og fikk stor betydning for hele Nordens litteratur etter hvert.
Denne romanen om Edit forteller om hennes liv i Raivola på begynnelsen av 1900 tallet. Stedet som vokste fra å være et lite idyllisk byde-sted til å bli et nytt industrisamfunn. Hører om folket, venner, og veksten
Faren døde 1907 da Edith var ungdom, han og moren
kranglet mye. Faren var russer, ingeniør og drakk mye og han hadde ikke kontroll på økonomien og gikk konkurs. Tidene var urolige og
han var på ulikt arbeid rundt om og mye fraværende i lange perioder etter konkursen. De var ikke noen
fattige folk, med flott Sveitservilla og med flere tjenestefolk i huset.
Edith var et ensomt barn som likte å leke med
drømmefigurer. Var mye i lerketrærne og katter betydde alltid mye for henne.
Edit drømte om å få gå på skolen i Raivola, men etter at faren døde ville moren undervise henne
selv i tysk, til andre fag kom det inn dyktige lærere. Da Edith var 13 år fikk Singa
komme å bo hos dem, hun bli deres fosterdatter. Hun var to år eldre og det var av henne Edith lærte
finsk av. Signa døde, hun tok sitt eget liv, hun hadde fått tuberkulose og viste hvordan det ville ende og var lenge nedstemt og prøvde å skjule at hun bar sykdommen. Signa sin død ble en traumatisk opplevelse for Edith, som hun bar med seg.
Året etter at faren døde får Edith sykdommen. Hun og moren drar til Davos for behandling. En syvende del av Europas befolkning døde av denne sykdommen. Edith og moren var borte i tre år fra 1911-14. Edith modnes og avstands forelske seg i den ene etter den andre som alle andre unge piker. "Jeg drømmer om en mann…"
Først når hun kommer hjem i 1914 treffer hun (22 år) Henrik Lijander, en mann på nærmere førti år. Hun skulle seinere få vite at han var gift og hadde barn i Helsinki. Og, hun som hadde latt seg kjærtegn, hun føler seg brukt.
14.juni 1916 sender hun diktsamlingen sin rekommandert til forlegger… Hvordan det gikk med kjærligheten og diktsamlingen røper jeg ikke her, det må du lese selv.
Dette ble en grusom tid med borgerkrigen i
Finland, der de røde sloss mot de hvite. Den forferdelige krigen som ble avløst
av andre kriger, moren mistet hele formuen sin i 1918 etter tsarens fall. Hungersnød og fryktelige opplevelser om fanger, fangetransporter og sårede hører vi om, forferdelig tid.
Edith hadde fått et fotografi apparat av moren før de reiste til Davos. Hun elsket å fotografere og hang opp skilt: Atelier Södergran, for å tjene penger på alle soldatene. Det finnes mange bilder som Edith har tatt, og er bevart også bilder seg selv.
Kan absolutt anbefales!
Den finske borgerkrigen,(info Wikipedia)
Boka ble utgitt på Norsk 1993 på Tiden Norsk Forlag, 278 sider
Foto av smykket jeg har laget og hedret henne med: "Edith og moren" 925sølv og naturstein fra Mjøsa, som et fotografi av mor og datter, svart kulturperle nederst. I tidsriktig stil, Art Nouveau. - Solgt.
