En eventyrfortelling som er både surrealistisk og magisk på samme tid...
Jose Arcadio Buendia, er initiativtaker, foregangsmann og pådriver for å dra og finner drømmestedet som de kaller Macondo langt inne i urskogen i Colombia. De er en delegasjon på en del unge folk som bygger opp landsbyen med ca 20 hus. Han er gift med Ursula og hun har arvet noen gullpenger.
Så en dag dukker sigøyneren Melchiades opp og fortryller Jose Arcadio ca en gang i året med nye ting som går på lurerier om magiske stenger, forstørrelsesglass og forskning av ulike slag osv. Han går helt inn i denne verden og ofrer seg, totalt. Ursula må streve med barn, hus og landbruk.
Sønnen Jose forelsker seg i en sigøynerjente og drar av sted ut i verden, mens Rebeka en fjern slektning dukker opp og har en sykdom som gjør at hun ikke sover. Den er smittsom så alle får den. Det høres helt vilt ut men er skrevet utrolig morsomt og fengene. De finner på så mye rart. Dette er som i en eventyr- drømmeverden, eller fantasy vill vi kalle det i dagens termoligi!
Ursula bygger på huset og ønsker at dette skal bli et felles bosted for barn og barnebarn, hele storfamilien.
Sønn nr to Aurelino, lever sitt liv på sitt gullsmed veksted og forelsker seg først som voksen i et barn som ha får giftet seg med etter mange år, det er Remidos, men det ender ikke bra når hun skal føde tvillingene.
Begge brødrene har barn med den lettsindige kvinnen Pilar som flytter inn hos Ursula etterhvert.
Far selv tørner ganske gal og bor i hagen, som en fange mens livet går sin gang, på en svært unorsk måte som er ganske impulsiv.
En dag dukker også en stor mann som er heltatovert over hele seg, det er den eldste sønnen som har vært på de syv hav og blitt stor og sterk. Han har et lem har forguder og bedårer alle kvinner med, Rebeka og han blir gift.
Det skjer så mye merkelig i denne boka, men alt dette er jo storryen, en fantastisk gripende fortelling. Det er litt vanskelig å følge med siden sønnene enten får Jose pluss farens navn, foran eller bak sitt navn. Så det går litt i surr av og til, masse navn, familie og merkelig fantasier og historier skjer.
Ursula, moren er den sterkeste og en dag tar hun over styringen av hele byen, da sønnen sitter fengslet og skal henrettes, etter krigsrett uffff. Mye krig om land og eiendom, men jeg sier ikke mer....
Drømmen om fristaden/ drømmestedet Macondo ender med noe annet enn de forventet, men slik er det noen ganger når for mange skal leve ut sine drømmer på samme sted...
Boka er som små noveller som bør leses pasjonsvis, det er mitt tips.
Her kunne beretes i det lange og brede, men jeg stopper her og har bare en utfordring, Les den selv!
Den er fantastisk, han vant Nobelprisen på denne boka og det sier ikke så lite.
Til Slutt:
Totalt er dette en fantastisk drømmebok, om en familie som er svært spesiell. Landsbyen og drømmene deres! Den kan ikke refereres til for det er så mye som skjer og på alle nivåer, litt hippiaktig og avhengig av tid i liv du leser boka og hva du ser i den.
Det er som Sigrid Undset sin romanserie om Kristin Lavransdatter. Første gang men leser den som ung ser man noe og fenger seg ved det. Neste gang man tar den opp og man har fått familie og er midt i livet ser man andre ting. Så jeg må se og lese den serien igjen om noen år for da er det bare kanskje Kransen som er fantastisk??? (Jeg har illustrert denne boka i hatten)
Dette var egentlig min drivhusbok, dvs boka som ligger i drivhuset som jeg leste litt i når jeg slappet av der. Det passet den egentlig veldig bra til for det er som små noveller, men har et romanforløp. Det som ikke var så enkelt var alle navnene som er de samme bare i ulik rekkefølge i familien, men pytt det er småting.
Det er jo en skikkelig eventyrbok som jeg har lest før, første gang på 70 tallet. Den andre gang da denne kom ut i 1998 fordi jeg er opptatt av Colombia og har tre adoptivbarn derfra og har vært der et par ganger.
Ok, jeg ble ferdig tilslutt, men det gikk lang tid (for jeg hadde rotet den vekk, forlagt den)det gikk høst og vinter før jeg ble ferdig
Ursula bygger på huset og ønsker at dette skal bli et felles bosted for barn og barnebarn, hele storfamilien.
Sønn nr to Aurelino, lever sitt liv på sitt gullsmed veksted og forelsker seg først som voksen i et barn som ha får giftet seg med etter mange år, det er Remidos, men det ender ikke bra når hun skal føde tvillingene.
Begge brødrene har barn med den lettsindige kvinnen Pilar som flytter inn hos Ursula etterhvert.
Far selv tørner ganske gal og bor i hagen, som en fange mens livet går sin gang, på en svært unorsk måte som er ganske impulsiv.
En dag dukker også en stor mann som er heltatovert over hele seg, det er den eldste sønnen som har vært på de syv hav og blitt stor og sterk. Han har et lem har forguder og bedårer alle kvinner med, Rebeka og han blir gift.
Det skjer så mye merkelig i denne boka, men alt dette er jo storryen, en fantastisk gripende fortelling. Det er litt vanskelig å følge med siden sønnene enten får Jose pluss farens navn, foran eller bak sitt navn. Så det går litt i surr av og til, masse navn, familie og merkelig fantasier og historier skjer.
Ursula, moren er den sterkeste og en dag tar hun over styringen av hele byen, da sønnen sitter fengslet og skal henrettes, etter krigsrett uffff. Mye krig om land og eiendom, men jeg sier ikke mer....
Drømmen om fristaden/ drømmestedet Macondo ender med noe annet enn de forventet, men slik er det noen ganger når for mange skal leve ut sine drømmer på samme sted...
Boka er som små noveller som bør leses pasjonsvis, det er mitt tips.
Her kunne beretes i det lange og brede, men jeg stopper her og har bare en utfordring, Les den selv!
Den er fantastisk, han vant Nobelprisen på denne boka og det sier ikke så lite.
Til Slutt:
Totalt er dette en fantastisk drømmebok, om en familie som er svært spesiell. Landsbyen og drømmene deres! Den kan ikke refereres til for det er så mye som skjer og på alle nivåer, litt hippiaktig og avhengig av tid i liv du leser boka og hva du ser i den.
Det er som Sigrid Undset sin romanserie om Kristin Lavransdatter. Første gang men leser den som ung ser man noe og fenger seg ved det. Neste gang man tar den opp og man har fått familie og er midt i livet ser man andre ting. Så jeg må se og lese den serien igjen om noen år for da er det bare kanskje Kransen som er fantastisk??? (Jeg har illustrert denne boka i hatten)
Dette var egentlig min drivhusbok, dvs boka som ligger i drivhuset som jeg leste litt i når jeg slappet av der. Det passet den egentlig veldig bra til for det er som små noveller, men har et romanforløp. Det som ikke var så enkelt var alle navnene som er de samme bare i ulik rekkefølge i familien, men pytt det er småting.
Det er jo en skikkelig eventyrbok som jeg har lest før, første gang på 70 tallet. Den andre gang da denne kom ut i 1998 fordi jeg er opptatt av Colombia og har tre adoptivbarn derfra og har vært der et par ganger.
Ok, jeg ble ferdig tilslutt, men det gikk lang tid (for jeg hadde rotet den vekk, forlagt den)det gikk høst og vinter før jeg ble ferdig
Utgitt 1967 første gang og kom på norsk 1970.
Denne boka utkom på Den Norske bokklubbens i 1998, Århundrets bibliotek, 366sider.
Min egen bok fra bokhylla
Denne boka utkom på Den Norske bokklubbens i 1998, Århundrets bibliotek, 366sider.
Min egen bok fra bokhylla
Flott omtale av boken, og jeg likte de gode rådene vi fikk med på veien. Jeg var så sikker på at jeg hadde lest boken, eller noe annet av ham, men har jeg det så har jeg ikke kommet i mål, for jeg har ikke blogget om det. Kanskje rådene dine om rett tid og rett sted i livet er viktigere enn vi tror? Ønsker deg en fin søndagskveld!
SvarSlettDet er nok ikke utenkelig at du har gitt opp, for de er ikke så enkle å komme inn i, bøkene hans.
SlettÅh, som jeg elsker denne boken! Åh, som jeg elsker denne forfatteren! Det er så mye å ta av, så mange detaljer, at det er aldeles umulig å forklare hvorfor den fortjener å fullroses.
SvarSlett- Ellers føler jeg trang til å anbefale deg novellesamlingene 'Om Amor og andre historier' og 'Den utrolige og sørgelige historien om den troskyldige Erendira og hennes hjerteløse bestemor'. Ypperlige historier for koselesing.
Takk for tipsenen, de skal jeg kikke på
Slett