Viser innlegg med etiketten Polakker. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Polakker. Vis alle innlegg

fredag 18. desember 2020

"Natalie Z" av Chantal Garand

På søken etter sin identitet, men moren vil ikke fortelle.

Dette er historien om den polske jenta Natalia som får et barn i Oslo den 7. april 1945. Hun føder en gutt, men hun ikke har muligheter for å ta hånd om han og vil heller ikke.

Det har gått mange år og gutten heter Torbjørn Olsen, blitt 63 år gift og har to barn. Torbjørn vet at han og broren er adoptert fra ulike mødre. Torbjørn husker hva broren opplevde da han fant sin biologiske mor. Det var ingen god opplevelse,  hun var et menneske som bare var opptatt av alkohol og å få tak i hans penger. Derfor har ikke Torbjørn engasjert seg så mye i sin sak om å finne ut av hvem mor er/var.  Men, sønnen hans Marius som er gift og har egne barn vil vite om sitt opphav og maser på faren. Så til slutt finner Torbjørn ut at han må finne ut mer, hvem var mor, hvorfor ble jeg adoptert vekk og hvem er far?

Torbjørn får råd fra myndighetene når han får kontakt informasjonen om moren, om han ønsker å oppsøke henne bør han bruke en tredje person som kontaktledd. Det kan bli et sjokk for moren at han ringer på døra hennes etter så mange år og sier hei, her er jeg! Moren bor i Canada.

Det passer perfekt for hans venn Andreas, han har en bekjent Jeanne som skal til Canada, til Montreal like ved der hans mor Natalie bor. Jeanne får med seg et brev og kontakter Natalia, det ble et langt og hyggelig møte. Men, om natten begynner Natalia og tenke over hvordan  hun har utlevert seg....hun vil ikke treffe Torbjørn. Natalie sin mann er død, men deres sønn Jeff bor delvis hos moren.

Torbjørn er ganske så pågående når de får telefonkontakt, noe moren synes er skremmende. En kvinne som har opplevd så mye som Natalie har gjort, vil ikke snakke om krigen og hva som skjedde da. Vi får i begynnelsen bare vite at hun etter å ha født Torbjørn kom hun til en leir på Mysen, der traff hun en mann og giftet seg. Natalie var en språkmektig kvinne som snakket 6 språk og fikk raskt jobber. Men, fortid var fortid og den ville hun glemme.

Torbjørn og moren snakker forbi hverandre hele tiden og begge fortviler over kommunikasjonen. Moren føler at Torbjørn vil vite alt. Han blir frustrert, hva har jeg spurt om så var så sårende? Hvorfor ble han så sint fordi moren ikke vi fortelle. Det er bare Jeanne som får ganske god kontakt med Natalie, de blir som venninner.

Etter hvert får vi vite hva Natalie opplevde under krigen, hun har overlevd veldig mye vondskap, og fortelle dette til Torbjørn eller Jeff klarte hun ikke. Etter at krigen var slutt og hun og mannen flyttet til Canada, ville hun glemme alt vondt. Torbjørn derimot er forvirret over at moren er så negativ og at de prater forbi hverandre og misforstår hele tiden. 

Vi får ganske mye krigshistorie fra Polen og hvordan det var der før krigen. Det var spennende og godt fortalt. Natalie bærer også en hemmelighet ingen må få vite.....aldri.

En fin historie, og for meg som har tre adoptivbarn er det alltid fint å lese adoptivhistorier. Det står bak på boka at denne historien er basert på en sann historie. Jeg likte boka, men skulle ønske at forfatteren ikke hadde dradd inn historien om Birgit og elskeren til Jeanne i Canada. Det ble litt påklistra, usannsynlig og unødvendig. Det holdt med Natalie og Torbjørns historie og om tiden i og under krigen, for det var veldig bra og spennende nok. 

Det var  Tine som tipset meg om denne boka, les gjerne hennes omtale

Lånt på biblioteket. utgitt 2018, på norsk Cappelen Dam, 2020, 258 sider

torsdag 7. februar 2019

Kelly Martha Hall "Syrinpikene"



En sterk og hjerteskjærende roman fra krigens dager

Det er høsten 1939, vi møter tre kvinnestemmer i romanen:
Caroline Ferriday, er en ugift sosietetskvinne som jobber på det franske konsulatet i New York.
Kasia Kuzmerick, en tenåringsjente i Lublin, Polen.
Herta Oberheuser, en nyutdannet tysk lege.

Denne boka startet jeg å lese i fjor, rett etter at jeg hadde lest boka "Mischling" av Konar. Dette ble litt for lik historie, en voldsom sterk historie, så jeg måtte legge den vekk. Jeg kom ca midt i boka til den delen hvor Kasia, søsteren, moren og mange kvinner fra byen Lublin i Polen ble fraktet til arbeidsleiren Ravensbrück, for så og blir prøvekaniner, på sykestua.
Det er en så forferdelig historie så jeg orket ikke mer da. Nå er det gått nesten et år og boka kom ut på storytel som lydbok den 4. februar, så da var jeg i gang igjen.

Boken starter med:
Caroline er den gode hjelperen fra USA, hun er 37 år i 1939. Faren hennes er død, mor kommer fra russisk adel og de har mye penger. Caroline har jobber litt som skuespiller, men mest med frivillig arbeid ved det franske konsulatet i New York. 
Hun forelsker seg i en fransk skuespiller Paul. Han drar tilbake til Frankrike og hun mister kontakten med han!
Caroline sender klær og utstyr til barnehjem for foreldreløse barn i Frankrike, selv om dette er dyrt selger hun noe arvesølv for å få sendingene avgårde under krigen. Paul overlever, hans kone overlever også, hva med datteren deres?
Caroline forsetter etter krigen med å hjelpe krigsfanger og gjør en imponerende innsats. 

Kaisa er bare 16 år, jobber som kurer for motstandsbevegelsen. Det ender med at hun, søsteren Zuzanna og moren ender i Ravensbrück, en kvinneleir utenfor den vakre byen Fürstenberg. Forferdelige scener og opplevelser beskrives. De to søstrene blir prøvekaniner på sykestua og gjennomgår forferdelige ting.  De overlever, men livet er ikke enkelt i det kommunistiske Polen etter krigen.

Herta, er nyutdannet lege som får tilbud om jobb i Ravensbrück, en omskoleringsleir for kvinner. Hun er glad for å få jobb. Da kom hun seg bort fra onkelen som stadig forgrep seg på henne. Det tar en stund før hun skjønner hvor hun har havnet og hva jobben er.  
Dette er ikke hva hun forventet, men går inn i rollen og blir en av de som utfører ordre. Hun sliter psykisk og selvskader seg selv, men har hun hjerte for andre?

En bok jeg absolutt vil anbefale!  
En roman man ikke så lett glemmer, for denne gjør inntrykk!

Noen ganger lønner det seg å lese etterordet til slutt, for jeg trodde at dette bare var fiksjon, men Caroline Ferriday og Herta er helt konkrete personer. 
Caroline og Paul sin kjærlighetshistorien er fiksjon, men Caroline sitt arbeid med å hjelpe de som overlevde av de 74 "prøvekaninene" er helt sann. Huset hennes er i dag museeum. De  som overlevde fikk erstatning først i 1964, mye takket være henne.

Herta ble dømt til 20 års fengsel, men slapp ut, etter fem år i fengsel i 1952. Caroline sin innsats og oppdagelsen av at Herta jobbet som allmennlege, er også sann. Hun mistet sin legebevilgning i 1960, etter at en Ravensbrück fange hadde gjenkjent henne og Caroline fikk tatt opp saken i media. 

Historien om Kasia og søsteren Zuzanna er løst basert på to søstre som var i Ravensbrück og var polske "prøvekaniner" i leieren. Forfatteren har dokumentert dette utrolig bra og reist til stedene hvor alt hendte. Troverdige beskrivelser av steder og rom.

En forferdelig historie, men veldig god skrevet. 
At hun har tatt med litt fiksjon med kjærlighet midt i alt det onde er helt ok. Ellers vet jeg ikke om man hadde orket boka. Ryddig og tydelig merket fortellerstemme med årstall.  

Dette er forfatterens første bok. Hun er journalist av yrke.



Utgitt på Cappelen Damm 2017
sider 476
Kjøpt selv.
Storytel, 15t 27 min