Stranger, Simon "Leksikon om lys og mørke"

En bok som du ikke klarer å legge fra deg, for en historie!

For en bok, så fantastisk gripende historie og så flott komponert over alfabetet, genialt!

Hele historien starter med fortellingen om »snublesteinene", det er lagt ned 67000 slike i forskjellige byer i Europa for å minnes jødene. Steinen de stopper ved er din, sier han og boka henvender seg til HAN stadig vekk. Det er Hirsch Kommisar, født 1887. Han ble arrestert 12 jan 1942 og skutt på Falstad 7. oktober 1942. Mine kones oldefar og barns tippoldefar.  

Simon Stanger får vite at hans kones familie har bodd i huset som Rinnanbanden hadde som hovedkvarter i Trondheim under krigen. Bandeklosteret var et torturkammer, fest-stue og oppholdssted for Rinnan gjengen, med Henry Oliver Rinnan som hovedmann. Til det huset tok Rinnan banden men motstandsfolk som fanger. De puttet dem ned i kjelleren, der de forhørte dem, torturerte dem og bedrev bestialske drap.

Noen år etter krigen flytter en jødisk familie inn i huset. Det er Marie Kommisar som trenger hjelp i butikken i Trondheim. Sønnen Gerson og kona Ellen med datteren Jannicke flytter fra Oslo til dette huset for å hjelpe moren i butikken. Dette ble et for vanskelig liv for Ellen......Hvorfor, dette må du lese selv.

Stranger forteller om hvorfor han tror Henry Rinnan ble den ondskapsfulle mannen. Kort resyme:

Henry Rinnan er svært liten av vekst og blir mobbet av gutter gjengen, i Levanger. Han får jobb etterhvert i onkelens butikk, der begynner han stikke unna penger. Han går på kafe og forteller historier. Han har et voldsomt behov for hevder seg. Eks: han har førerkort og stiller som sjåfør når gutta skal på fest. Han forteller røverhistorier og om sine sex episoder, som bare er diktet opp. En dag skjønner han at de utnytter han og det går ille, med ondskapsfull villmannskjøring.

Bedre blir det ikke når han blir gift med Klara, han tror han kan leve på en løgn. en dag fikk onkelen vite noe og alt går over ende for Henry ...

Han hadde store vyer om seg selv og høy selvtillit. Henry får seg ny jobb, som sjåfør og blir etter et middagsselskap agent og infiltratør for tyskerne i norsk motstandsbevegelse. Det er starten på hans hevn og ondskap som blir verre og verre med piller og alkohol.

Må nesten nevne en bok som jeg leste for noen mnd. siden, om en jødejenta Betzy Rosenberg fra Trondheim. I boka "Jenta i veggen" en historie hvordan hun klarte seg. Hun ble gjemt i veggen på en hytte ved Trondheimsfjorden. i nabohytta festet Rinnan banden av og til, hun var livredd for at de skulle finne henne. Hun klarte seg og den boka er absolutt verd å lese..

1940 dro Gerson og broren Jacob til Sverige, men kom tilbake siden de fikk høre at det var trygt å komme tilbake. Den 26. november 1942 klarer Gerson og Jacob broren å rømme til Sverige enda en gang, via mange medhjelpere. Det var den natten alle jødene i Oslo skulle hentes og fraktes vekk med "Donau". Gerson treffer Ellen som også har flyktet i Sverige.

Dette er en fantastisk flott bok, utrolig godt komponert, og fengende. Det handler nok også om når man skriver om nær familie blir det nært for leseren også. Han tolker virkelig det mørke ved krigen, hvor de dreper, ondskap, men også det lyse, gleden, lykken og fremtiden og ikke minst tilgivelsen.

Denne bok begynte jeg å lese, men på grunn av alt det praktiske jeg måtte få unna kunne jeg ikke sitte i en stol å lese denne boka. Den var så gripende at jeg måtte ha den som lydbok for å bli ferdig. Kai Remlov hadde en stemme som passet perfekt til og leste denne boka veldig bra.  

Takk for en fantastisk bok Simon Stranger, for en historie!

Utgitt på Aschehoug, 2018,

392 sider, leseeksemplar

Lydbokforlaget, 2018

9 t og 50 min lytte eksemplar

Det er mange bøker jeg har lest om "jøder". Må spesielt nevne noen få:

Siden Simon Stranger nevner jødenes historie om alle pogromene som har vært fra 325 e.kr og frem til nå. Dette skrev Marte Michelet veldig bra om i boka "Den største forbrytelsen". Hvordan jødene kom til Norge, restriksjonen osv. Hvordan de jobbet, ble tatt imot osv.

Hvordan jødene ble hentet ut og sendt med "Donau, 26 nov. 1942" i boka til A. Storeide" Tidsvitner fra Auschwitz og Sashenhausen", de som overlevde og historiene deres.

Eller: Boka til B. Rimstad "Unge tidsvitner" de som klarte å rømme som barn til Sverige og kom tilbake, hvordan det var. 

Sterke fortellinger alle sammen, historier vi aldri må glemme!

Dette er en bok veldig mange har blogget om, ingen nevnt ingen glemt.

Lindahl Lena "Jenta i veggen, i skjul for nazistene"

Betzy overlevde jødeutryddelsen takket være et godt medmenneske.

Dette er en sann historie om Betzy Rosenberg, hun var 22 år i 1942. Født og oppvokst i Trondheim, hun var jøde. Hun klarte å gjemme seg i nesten tre år, fra deportasjonen i 1942. Hun overlevde ved at Arne  gjemte/skjulte henne, helt frem til 1945 da krigen var over i huset sitt "Strandly" hvor han bodde ute på Byneset. Arnes bror hadde gård like i nærheten, med familie. Alle var tause om at Betzy bodde hos Arne, selv ungene på gården sa ikke et pipp om det til noen.  

Betzy f. 1919 klarte å overleve jødeutryddelsen i Trondheim ved at vennen hennes Arne hadde laget et kott i husveggen med en gulvflate på 50 x65 cm, men bare 120 høyt. Det sier seg selv at hun måtte sitte, kunne ikke stå oppreist der.

Den 22 år eldre Arne Haugrønning og Betzy hadde et godt øye til hverandre før denne tiden, det viste mange. Men aldersforskjellen og at Arne var kristen og Betzy jøde var ikke enkelt. Arne ble hennes redningsmann og etterhvert ektemann, men han utsatte seg selv for enorme konsekvenser om dette hadde blitt oppdaget under krigen..

Det var nok en nervepirrende og sterk opplevelse Betzy opplevde de nesten tre årene hun var i huset og skulle være usyngelig. Hun kunne ikke være ute eller ved vinduene og måtte gjemme seg i kottet når noen kom. Arne var ofte på jobb som snekker rundt om og hun kunne ikke fyre i ovnen eller ha lys på når han ikke var der. De sov på skift og det var ganske traumatisk, noe som skulle prege henne resten av livet. 

I nabohytta ca. 100 meter unna holdt Kåre en tidligere Østfrontkjemper ofte til, med ville fester hvor det var folk fra Rinnan banden, nynazister og tidligere østfront-kjempere som drakk seg fulle.

Mange spennende historier fortelles om hva hun opplevde.

Resten av Betzy sin familie ble deportert til Auschwitz, bortsett fra de som klarte å rømme.  Betzy mistet syv av sin nærmeste familie. De ble alle(- bestemoren som var syk) fraktet til Oslo og den 25. februar 1943 gikk de ombord i "Gotenland". De var 74 menn og 84 kvinner og barn. Det var 153 jøder som ble fraktet ned til Stettin og videre med tog til Auschwitz, der fikk de gå i dusjen alle sammen. Tyskerne fremstilte det på denne måten, slik at de måtte bli vaske seg, men det var blåsyregass som kom ut og det tok ca. 3 min før de døde. Så ble de kremert. Det var tilsammen 773 Norske jøder som ble fraktet til Tyskland for å bli gasset i hjel, fem kom tilbake.

Litt morsomt å finne igjen at tanten til Betzy som jeg leste om i boka: "Unge tidsvitner". Kusinen Gerd Philipson, broren Charles, onkel Jakob og kona kom for seint til "Donua" den 26. november 1942 og klarte seinere å rømme til Sverige. Gerd var en av de som ble intervjuet i boka.

Dette er en bok jeg aldri hadde lest ved bare å se på coveret, men heldigvis hørt jeg om den i radioen og det er jeg glad for. 

Coveret burde ha vært et bilde av Betzy, for å vise at dette er en sann historie og det er reelt alt som skjedde. Coveret viser en jente, og dette handler ikke om ei jente, med ei kvinne som var 26 år i 1945.

Dette er en veldig god ungdomsbok. Den forteller ikke bare Betzy sin historie om jøder og deres skjebne, men har med så mange fine detaljer om hvor og hva skjedde under krigen. Historien blir godt fortalt, uten lange utredninger, men korrekt, kort og enkelt. Dette er en historie som absolutt burde fenge mange unge unge. 

Eks: historiske fakta om jødene og deres historie. Krystallnatten 9-10 november 1939, da jødeforfølgelsene startet. Krigsutbruddet i Norge og opplevelsen fra Trondheim. Rinnan banden og landsvikoppgjøret og mye mer.

Absolutt en spennende og god bok, en Anne Frank historie som endte godt

 Bildene har jeg lånt fra boka, det er mange bilder av familien og fra Trondheim i boka

Takk til LENA LINDAHL (f 1971) som tok frem denne historien igjen og skrev denne boka. Historien ble fortalt i Adresseavisen etter krigen, men så ble det ikke mer.

Betzy og Arne giftet seg i 1949. Betzy ville ikke ha barn, hun ville ikke at noen skulle oppleve det hun og broren Carles hadde gjort. 

Betzy skrev ned sin historie på 8 maskinskrevne ark, da hun 79 år.  Arne døde i 1985 - 87 år og Betzy døde isolert og ensom i Trondheim juni 2004- 84 år.

Cappelen Damm, utgitt 2018

ungdomsbok, 200 sider

Lånt på biblioteket

Lena Lindahl er fra Kjøpsvik i Nordland. Hun er utdannet i tysk og journalistikk. Hun bor og jobber som journalist i Oslo. Hun debuterte som barnebokforfatter med "Verdens første ballongferd" i 2012.