Viser innlegg sortert etter relevans for søket jenta i veggen. Sorter etter dato Vis alle innlegg
Viser innlegg sortert etter relevans for søket jenta i veggen. Sorter etter dato Vis alle innlegg

torsdag 17. mai 2018

Lindahl Lena "Jenta i veggen, i skjul for nazistene"


Betzy overlevde jødeutryddelsen takket være et godt medmenneske.

Dette er en sann historie om Betzy Rosenberg, hun var 22 år i 1942. Født og oppvokst i Trondheim, hun var jøde. Hun klarte å gjemme seg i nesten tre år, fra deportasjonen i 1942. Hun overlevde ved at Arne  gjemte/skjulte henne, helt frem til 1945 da krigen var over i huset sitt "Strandly" hvor han bodde ute på Byneset. Arnes bror hadde gård like i nærheten, med familie. Alle var tause om at Betzy bodde hos Arne, selv ungene på gården sa ikke et pipp om det til noen.  

Betzy f. 1919 klarte å overleve jødeutryddelsen i Trondheim ved at vennen hennes Arne hadde laget et kott i husveggen med en gulvflate på 50 x65 cm, men bare 120 høyt. Det sier seg selv at hun måtte sitte, kunne ikke stå oppreist der.
Den 22 år eldre Arne Haugrønning og Betzy hadde et godt øye til hverandre før denne tiden, det viste mange. Men aldersforskjellen og at Arne var kristen og Betzy jøde var ikke enkelt. Arne ble hennes redningsmann og etterhvert ektemann, men han utsatte seg selv for enorme konsekvenser om dette hadde blitt oppdaget under krigen..

Det var nok en nervepirrende og sterk opplevelse Betzy opplevde de nesten tre årene hun var i huset og skulle være usyngelig. Hun kunne ikke være ute eller ved vinduene og måtte gjemme seg i kottet når noen kom. Arne var ofte på jobb som snekker rundt om og hun kunne ikke fyre i ovnen eller ha lys på når han ikke var der. De sov på skift og det var ganske traumatisk, noe som skulle prege henne resten av livet. 
I nabohytta ca. 100 meter unna holdt Kåre en tidligere Østfrontkjemper ofte til, med ville fester hvor det var folk fra Rinnan banden, nynazister og tidligere østfront-kjempere som drakk seg fulle.
Mange spennende historier fortelles om hva hun opplevde.

Resten av Betzy sin familie ble deportert til Auschwitz, bortsett fra de som klarte å rømme.  Betzy mistet syv av sin nærmeste familie. De ble alle(- bestemoren som var syk) fraktet til Oslo og den 25. februar 1943 gikk de ombord i "Gotenland". De var 74 menn og 84 kvinner og barn. Det var 153 jøder som ble fraktet ned til Stettin og videre med tog til Auschwitz, der fikk de gå i dusjen alle sammen. Tyskerne fremstilte det på denne måten, slik at de måtte bli vaske seg, men det var blåsyregass som kom ut og det tok ca. 3 min før de døde. Så ble de kremert. Det var tilsammen 773 Norske jøder som ble fraktet til Tyskland for å bli gasset i hjel, fem kom tilbake.

Litt morsomt å finne igjen at tanten til Betzy som jeg leste om i boka: "Unge tidsvitner". Kusinen Gerd Philipson, broren Charles, onkel Jakob og kona kom for seint til "Donua" den 26. november 1942 og klarte seinere å rømme til Sverige. Gerd var en av de som ble intervjuet i boka.

Dette er en bok jeg aldri hadde lest ved bare å se på coveret, men heldigvis hørt jeg om den i radioen og det er jeg glad for. 
Coveret burde ha vært et bilde av Betzy, for å vise at dette er en sann historie og det er reelt alt som skjedde. Coveret viser en jente, og dette handler ikke om ei jente, med ei kvinne som var 26 år i 1945.

Dette er en veldig god ungdomsbok. Den forteller ikke bare Betzy sin historie om jøder og deres skjebne, men har med så mange fine detaljer om hvor og hva skjedde under krigen. Historien blir godt fortalt, uten lange utredninger, men korrekt, kort og enkelt. Dette er en historie som absolutt burde fenge mange unge unge. 
Eks: historiske fakta om jødene og deres historie. Krystallnatten 9-10 november 1939, da jødeforfølgelsene startet. Krigsutbruddet i Norge og opplevelsen fra Trondheim. Rinnan banden og landsvikoppgjøret og mye mer.

Absolutt en spennende og god bok, en Anne Frank historie som endte godt

 Bildene har jeg lånt fra boka, det er mange bilder av familien og fra Trondheim i boka

Takk til LENA LINDAHL (f 1971) som tok frem denne historien igjen og skrev denne boka. Historien ble fortalt i Adresseavisen etter krigen, men så ble det ikke mer.
Betzy og Arne giftet seg i 1949. Betzy ville ikke ha barn, hun ville ikke at noen skulle oppleve det hun og broren Carles hadde gjort. 
Betzy skrev ned sin historie på 8 maskinskrevne ark, da hun 79 år.  Arne døde i 1985 - 87 år og Betzy døde isolert og ensom i Trondheim juni 2004- 84 år.



Cappelen Damm, utgitt 2018
ungdomsbok, 200 sider
Lånt på biblioteket

Lena Lindahl er fra Kjøpsvik i Nordland. Hun er utdannet i tysk og journalistikk. Hun bor og jobber som journalist i Oslo. Hun debuterte som barnebokforfatter med "Verdens første ballongferd" i 2012.





mandag 24. september 2018

Stranger, Simon "Leksikon om lys og mørke"



En bok som du ikke klarer å legge fra deg, for en historie!

For en bok, så fantastisk gripende historie og så flott komponert over alfabetet, genialt!

Hele historien starter med fortellingen om »snublesteinene", det er lagt ned 67000 slike i forskjellige byer i Europa for å minnes jødene. Steinen de stopper ved er din, sier han og boka henvender seg til HAN stadig vekk. Det er Hirsch Kommisar, født 1887. Han ble arrestert 12 jan 1942 og skutt på Falstad 7. oktober 1942. Mine kones oldefar og barns tippoldefar.  

Simon Stanger får vite at hans kones familie har bodd i huset som Rinnanbanden hadde som hovedkvarter i Trondheim under krigen. Bandeklosteret var et torturkammer, fest-stue og oppholdssted for Rinnan gjengen, med Henry Oliver Rinnan som hovedmann. Til det huset tok Rinnan banden men motstandsfolk som fanger. De puttet dem ned i kjelleren, der de forhørte dem, torturerte dem og bedrev bestialske drap.

Noen år etter krigen flytter en jødisk familie inn i huset. Det er Marie Kommisar som trenger hjelp i butikken i Trondheim. Sønnen Gerson og kona Ellen med datteren Jannicke flytter fra Oslo til dette huset for å hjelpe moren i butikken. Dette ble et for vanskelig liv for Ellen......Hvorfor, dette må du lese selv.

Stranger forteller om hvorfor han tror Henry Rinnan ble den ondskapsfulle mannen. Kort resyme:
Henry Rinnan er svært liten av vekst og blir mobbet av gutter gjengen, i Levanger. Han får jobb etterhvert i onkelens butikk, der begynner han stikke unna penger. Han går på kafe og forteller historier. Han har et voldsomt behov for hevder seg. Eks: han har førerkort og stiller som sjåfør når gutta skal på fest. Han forteller røverhistorier og om sine sex episoder, som bare er diktet opp. En dag skjønner han at de utnytter han og det går ille, med ondskapsfull villmannskjøring.
Bedre blir det ikke når han blir gift med Klara, han tror han kan leve på en løgn. en dag fikk onkelen vite noe og alt går over ende for Henry ...
Han hadde store vyer om seg selv og høy selvtillit. Henry får seg ny jobb, som sjåfør og blir etter et middagsselskap agent og infiltratør for tyskerne i norsk motstandsbevegelse. Det er starten på hans hevn og ondskap som blir verre og verre med piller og alkohol.

Må nesten nevne en bok som jeg leste for noen mnd. siden, om en jødejenta Betzy Rosenberg fra Trondheim. I boka "Jenta i veggen" en historie hvordan hun klarte seg. Hun ble gjemt i veggen på en hytte ved Trondheimsfjorden. i nabohytta festet Rinnan banden av og til, hun var livredd for at de skulle finne henne. Hun klarte seg og den boka er absolutt verd å lese..

1940 dro Gerson og broren Jacob til Sverige, men kom tilbake siden de fikk høre at det var trygt å komme tilbake. Den 26. november 1942 klarer Gerson og Jacob broren å rømme til Sverige enda en gang, via mange medhjelpere. Det var den natten alle jødene i Oslo skulle hentes og fraktes vekk med "Donau". Gerson treffer Ellen som også har flyktet i Sverige.

Dette er en fantastisk flott bok, utrolig godt komponert, og fengende. Det handler nok også om når man skriver om nær familie blir det nært for leseren også. Han tolker virkelig det mørke ved krigen, hvor de dreper, ondskap, men også det lyse, gleden, lykken og fremtiden og ikke minst tilgivelsen.

Denne bok begynte jeg å lese, men på grunn av alt det praktiske jeg måtte få unna kunne jeg ikke sitte i en stol å lese denne boka. Den var så gripende at jeg måtte ha den som lydbok for å bli ferdig. Kai Remlov hadde en stemme som passet perfekt til og leste denne boka veldig bra.  

Takk for en fantastisk bok Simon Stranger, for en historie!

Utgitt på Aschehoug, 2018,
392 sider, leseeksemplar
9 t og 50 min lytte eksemplar

Det er mange bøker jeg har lest om "jøder". Må spesielt nevne noen få:
Siden Simon Stranger nevner jødenes historie om alle pogromene som har vært fra 325 e.kr og frem til nå. Dette skrev Marte Michelet veldig bra om i boka "Den største forbrytelsen". Hvordan jødene kom til Norge, restriksjonen osv. Hvordan de jobbet, ble tatt imot osv.
Hvordan jødene ble hentet ut og sendt med "Donau, 26 nov. 1942" i boka til A. Storeide" Tidsvitner fra Auschwitz og Sashenhausen", de som overlevde og historiene deres.


Eller: Boka til B. Rimstad "Unge tidsvitner" de som klarte å rømme som barn til Sverige og kom tilbake, hvordan det var. 

Sterke fortellinger alle sammen, historier vi aldri må glemme!



Dette er en bok veldig mange har blogget om, ingen nevnt ingen glemt.

fredag 25. desember 2015

Mankell Henning "Kvikksand"



En vanvittig godt skrevet memoarbok over eget liv flettet inn med kunst, kultur og andre livsgleder man kan se tilbake på!


En selvbiografisk roman hvor Henning Mankell ser til bake på livet. Han fikk kreftdiagnosen i januar 2014 og vil gjerne ha et langt liv forand seg, men slik ble det ikke. Han døde den 5.oktober i år, 67 år gammel. Han forteller om kampen mot kreften, men også om mange mennesker han har møtt og gitt han perspektiv på livet og gitt han livsgleden. Han forteller sterke fortellinger om seg selv, kjærlighet, sjalusi, ulykker, lykke osv


Boka hopper og spretter slik som hjernen  jobber for å søke etter de gode minnene i livet. Mankell levde et liv som var omflakkende med mange utenlandsopphold og mange andre ulike opplevelser. Stadig på farten både nært og fjernt, men historiene har også  mye referanser til ulike kunstuttrykk av ulike slag. Vi er med inn i hans "Minnepallas" og hans opplevelser fra et levd liv fra barn til den han ble som voksen.


Han er frustrert over hvordan vi oppbevarer atomavfall langt inne i fjellet, det er vår søppelplass som arkeologene kan forske i når en ny istid har feid over jordkloden, som han skriver. Det blir arven vår, for vi etterlater oss ingenting slik som de i gamle dager gravde ned leker og huskeråd i gravene sammen med folk.  Han kommer inn på hulemaleriene som ble malt for 40000år siden og har en del flotte tanker som er anderledes en jeg har hørt før.     Eksempel: Det er mest hulemalerier der det er mest ekko og hvorfor er det der? Tilbad de ekko eller var det en teaterscene for noe magi eller guddommelighet? Gravbildene sier han også har blitt projeksjert opp på veggen via små modeller og lyskilde, hmm?


Vi  har aldri tatt kunstnernes advarsler seriøst vi har bare latt oss dilte med, sier han. Mankell har en morsom tolkning av Hieronymus Bosch som på slutten av 1400tallet malt Tryllekunstneren eller Illesjonisten, hvordan vi elsker å la oss lure. Det er så sant!

Maleriet som den franske kunstneren Theodore Gericault
  som malte " Medusas flåte", hvordan det ble til og hvordan han har fikk frem håpet i malerier, fantastisk bra. Gleder mitt hjerte å lese dette, må nevne at jeg underviser blant annet i kunsthistorie.


Henning Mankell sier han har et vanskelig forhold til kvinner, noe han tror kan ha noe med at moren hans dro avgårde fra familien da han var en liten gutt på ca tre år. Hun dro fra mann og fire barn, noe som var ganske uvanlig på femtitallet. Mankell traff ikke sin mor før han ble femten år. Han bodde sammen med faren og farmor, men allerede som 16 åring fant han ut at han ville slutte skolen og flytte til Paris for å bli forfatter. Han gjorde så, dro avgårde og bodde hos en venn som het Jøran og ble boende der i et halvt år. Det var en tid han lærte mye om å klare seg, men det ble ikke noe skriving.


Vi hører mye om livet han levde i Maputo i Mosanbikk, der han var teatersjef og man skjønner hvor han har stoffet fra i den flotte boka "Minnet om en skitten engel", Han  har også skrevet en fascinerende bok som heter "Italienske sko"om mennesker ute på en øy eller rettere sagt skjæret. Dette er steder han er nær knyttet til skjønner man.  Romanfiguren Kurt Wallander kommer han også inn på og forteller historier fra da han var på reiser for å drive resch på steder der han skulle være.


Tilfeldigheter og å være på rett sted til rett tid har gjort boka til mange morsomme fortellinger som rører meg bare ved tanken. F.eks: Hvordan han var vitne til at ei jente treffer igjen sine foreldre i en oppsamlings leir i Afrika, der jenta danser, hyler og ler av glede. Og, historien om den blinde tangodanseren i Argentina, fikk tårekanalene min til å få fritt løp.  


Hadde ikke Mankell vært svensk, hadde denne boka vært en verdig bok bloggerpris kandidat, syns jeg. Kanskje vi skulle hatt en pris for oversatte bøker?

Andre som har lest bok er Tine.

Takk for Lyttereksmplar fra Lydbokforlaget!


Utgitt av Lydbokforlaget og oppleser er Finn Schau som passer utmerket til denne bok

Først utgitt: 19.11.2015 Spilletid: 09:26:52 Antall CDer: 8

ISBN CD: 9788242171498 ISBN Lydfil: 9788242162892 Oversetter: Kari Bolstad 


søndag 17. september 2017

Brekke Toril "Alle elsket moren din"


Oppvekstroman fra Oslo, om alle drømmer som brister og utforskningen av livet

Alle minnene som strømmer på da Grim ringer Agathe og sier, "Thoresen er død". Vi følger Agathe som i en tidsreise fra Oslo gjennom 50 og 60 tallet. Hennes lengsler som barn om å bli sett, hva hun ser og opplever frem til hun er ferdig med 7. klasse og ungdom.
-
Agathe bor sammen med moren sin, som ikke ser henne. Hun er kun opptatt av seg selv som pianistinne og drømmer om å være på farten ute i Europa og spille, ikke ha kjedelige spille-elever for å kunne ha noe å leve av. De to bor i barndomshjemmet på Bekkelaget sammen med mormor og morfar i et stort hus i drage stil.
Onkel Jannik, attpåklatten bor også der. 

Agathe er 4 år og ser på bildet av Tante Helene som henger på veggen og kusinen som er like gammel, men hun har en far. Hvem er faren min? spør hun.
Det er det ingen som kan eller vil svare på for det er det bare moren din som vet sier, onkel Jannik
Jannik er hennes gode venn og støtte, faren hans Gustav (morfar) vil at han skal bli arkitekt, men det vil ikke Jannik og stikker til sjøs, han vil ut i verden. Det er bare Agathe som vet om drømmene hans og hvor han dro.

Pianostemmeren og er sykelig forelsket i Veronika, Agathes mor. Han er stadig innom hjemme hos dem og mormor serverer han mat og er hyggelig mot han. Mormor er Agathes trygge voksen, hun var operasangerinne for lenge siden.  Men, så ble det mann og barn..... 
Mange knuste drømmer i denne boka.

Veronika gifter seg med Isak, hun skal bli mor til barn nr to. De kjøper hus på et nytt boligfelt på Valle-Hovin, en ny bydel som vokser frem. Der samles ulike familier og foreldrene må jobbe for at de skal klare alle forpliktelsene. Det betyr at mange av barna er mye alene og må aktivisere seg selv, passe småsøsken og klare seg selv og streifer rundt i byen på oppdagelsesferd.

Nye skoler bygges og Agathe starter i første klasse på Kampen skole og møter en helt annen holdning til lærdom og fattigdommen i Oslo. Hun får en god venninne Inger, hvor faren er alkoholiker. De holder sammen og støtter hverandre selv om Agathe ikke fikk lære musikk av moren sin, men Inger fikk pianotimer av moren. Isak, prøver så godt han kan og lære henne og oppmuntrer henne til å lære noter og musikk.

Boka følger Agathes utvikling og hennes liv opp gjennom barndommen og tidlig ungdomsliv, med utprøvinger av sminke, alkohol, røyk, gutter og provoseringer ovenfor de voksne. Hun og Inger holder sammen og opplever mye, spennende. Disse to jentene gjør nesten hva de vil og det de vil. Noen ganger er det på grensen til det som er livsfarlig og ganske spennende.....
  
Dette er en bok om den gang, på 50-60tallet og alle historiene som fortelles er gode historier fra den gang som er totalt annerledes enn et barn sin oppvekst i dag. Hvor man blir fraktet hit og dit i bil av foreldre. Denne handler om hvordan barna måtte oppleve ting selv og finne på ting selv. Slik det var i min barndom.

Boka handler mye om musikk og det er morsomt å følge morens og tidens smak innen sjangeren musikk, så det ligge mye musikkhistorie mellom linjene, fra klassisk til jazztrender osv.
Det er mye spennende by historie som fortelles, dette gjorde at jeg likte boka ekstra godt.

Grim ringte. Skrev jeg helt øverst på dette innlegget. Det er gutten fra nabohuset med cerebral parese som naboene på Bekkelaget kaldt "Hunden til Thoresen". Det sier noe om holdninger til de som ikke var helt A-fire den gang, men var en god gutt som Agathe likte å snakke med.

Coveret snakker man sjelden om, men dette var veldig talende. Den lille jenta som ser rett på deg og den unge vakre kvinnen i rød kjole..
Den lille jenta som ser rett på deg, er oppvakt og skjønner mye, men sliter med hvem som er faren hennes og moren som bare er opptatt av seg selv. Moren din var så ung og vakker og mange likte henne. Det skjønner vi ved å se på coveret. Boka handler mye om musikk, så pianoet er naturlig med.

En bok jeg Anbefaler, fordi den har en god fortellerstemme og gode historiske elementer. Det er ingen spenningsroman, men en bok med god flyt og godt innhold. 


Toril Brekke leser selv og det gjør hun veldig bra!

Produsert av:       LYDBOKFORLAGET   Lytte eksemplar
Først utgitt: 28.08.2017
Spilletid: 09:14:06
ISBN Lydfil: 9788242165602
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Andre bøker jeg har blogget om av forfatteren : 
Marmor   den er også fra Oslo, kom i 2014
En blå kjole fra Herr Hitler, selvmordstanker, utkom i 2012
Bergskatt, fra bergsamfunnet i Meldal, utkom 2004