Carlsson har fått seg jobb som gårdsarbeider på en gård i skjærgården, i Sverige. Han blir møtt av de to tjenestejentene Clara og Lotten, på Dalarnø. De hadde ventet seg en kjekkas, men så var det en firkantet bonde fra Värmland som ikke kunne noe om båt og seiling. Alt var helt ukjent for han, det var som å komme til en ny verden, med garn, fisking og alt som har med havet og øyboere og gjøre.
Madam Anna Eva Flod, var enke og sønnen Gusten var det ikke noe tak i. Gusten mislikte Carlsson fra første øyeblikk. Men, Carlsson tok alt med sinnsro og bestemte seg for at her var det mye som ikke var på stell, med husdyr, enger og alt som hadde med hus og vedlikehold av alt dette.
Alt av dyrehold var helt forsømt og kuene hadde nesten ikke mat og
drikke. Han satte i gang og kommanderte dyr til slakt, og forlangte ordentlig
for til dyra som var igjen. For og dyr måtte naturligvis stå i forhold til
hverandre, påpekte han.
Carlsson gikk videre og fikk øye på hovedhuset som bare sto tomt, fult møblert og ikke rengjort på lenge. Der ble det vasket, ryddet og satte stand og leid ut til sommergjester. Carlsson elsket å administrere og fikk fart på sakene, og folkene ble imponert over hvor effektiv han var. Familien som er sommergjester har en skjønn datter og Carlsson forelsker seg i henne….men var det gjensidig?
Hva med husfruen, hun var så imponert over han så hun ville gifte seg med han, noe sønnen Gusten ikke likte. Gusten fant ut at Carlsson ikke var guds beste barn, han hadde både vært rallar, drevet med slagsmål, blir vist bort fra tre ulike arbeidsplasser, og han hadde sneket til seg div. som han hadde under senga. Gusten var imot at moren skulle gifte seg, så han truet med å gå til kongen for å få stans på denne galskapen. Giftemålet ble utsatt 6 mnd.
Gift ble han med Madam Flod, og Carlsson ble ekstremt høy på seg selv og brydde seg ikke så mye om å imponere mer, han var blitt storkar. Han gjorde mye rart som jeg ikke sier mer om….
Anna Eva fant ut at Carlsson gikk etter en av tjenestejentene, hun fulgte sporene og falt i vannet, ble syk og døde. det var et fryktelig uvær, men de måtte få kista med fruen til kirkegården. Oi, oi, på den turen skjer det mye….
Den som ler sist ler best, er det et ordtak man ofte bruker, og her stemte det. En litt gammeldags historie, men jeg måtte mang en gang dra på smilebåndet av hva Carlsson fant på.
Etter at boka kom ut i år 1887. Ble Strindberg nektet, å gå i land på Kymmendø. Fordi, det var der han hadde vært en sommer og han hadde hentet inspirasjon til boka der i fra.
Denne boka fant jeg igjen i bokhylla mi, kjøpt i 1995 da jeg tok norsk GF. Vi måtte lese noen skandinaviske bøker og dette var en av dem, på svensk, 197 sider.
