Warszawa, Polen og byen Plock. Del 1

 

Målet med  turen til Polen er utstillingen jeg deltar på i byen Plock, men første stopp var i Warszawa et par dager. Her kommer noen få bilder. 

Sammen med meg var mine to venninner Bente og Reidun.

Helt tilfeldig havnet vi i galleri-området i Warszawa. Det som imponerte mest var å se ekte Vasarely. 

Hvert eneste bilde var utrolig vakkert å studere på nært hold, dette skinte ca 1.5 x 1,5 m

Det så ut som om han brukte sukker eller sand i noen av bildene for de glinset. 

Bildene er mobilbilder og yter ikke rettferdighet ang. å se de i virkeligheten.

Vi så også andre utstillinger av Polske kunstnere, mer tradisjonelle.

Vi gikk til en stor park hvor det skulle være en Frida Kahlo utstilling, 

men det var mandag og naturligvis stengt.

Så vi dro på shopping i sentrum i stede, koste oss og handlet litt av hvert.

         

Det var mange gallerier og museer i området, så her måtte man prioritere.

 

Bilde av det flytende pallas, det var mange flotte bygninger i parken

Dagen etter kom vi oss til Utstillingen vi ønsket å se. 

Det var bygget opp et voldsomt reklame opplegg for Frida Kahlo utstillingen.

Med blant annet en film om Frida og mannen hennes Diego Rivieras. 

Mange fine portrettbilder av Frida Kahlo, 

Men, bare et par arbeider ble vist, og ingen av selvportrett-bildene hennes, de hun er kjent for. 

Vi ble veldig skuffet over  utstilling, hadde nok for store forventninger.

Så vi dro ned til sentrum igjen. Gamlebyen er et must å se, men dit kom vi oss ikke. 

Jeg har vært i Warszawa to ganger tidligere, så jeg kan garantere at den er flott.

Vi tok en buss til Plock, det tok over to timer, men fint å se landsbygda

 

I Plock ble vi møtt med store reklameskilt om utstillingen vår.

Ikke hverdagskost med slike reklameplakater

Fant på booking.no et fantastisk sted å bo midt i byen, egen leilighet.

Fronten og navnet på stedet vi bodde, med fantastisk flott bakgård med servering.

Her trivdes vi godt!

På veggene var det fult av fotografier av den kjente broen fra 1938. Den har blitt sprengt to ganger, men bygget satt opp igjen, både etter 1939 og 1945.

Jeg var og godkjente opphengingen av min utstilling, jeg jeg hadde med 15 smykker.

NB: Det kommer et eget innlegg fra utstillingen, del 2

Rundtur i byen Plock som har  en befolkning på ca 120 000

Dette er en gammel by, som vi ser er det vikinger som er på vei i skulpturen.

Den ble avduket i 2012 og viser Boleslaw 111Wrymouth og hans følge.

Plock pilar, en restaurant

Plock er en veldig kjent by som ofte brukes som  kulisser til ulike filmer. Det finnes en egen film rute man kan vandre etter og se hvor mange filmer har blitt tatt (mange kjent navn ser jeg i infofolderen)

Denne katedralen er bygget i 1144, den har brent og blitt restaurert flere ganger. I 1543 ble den totalrenovert og bygget om til den romanske stilen. 

Vakre dekorasjoner og nydelige farger og malerier

Bente tar en pust på benken, hvem som står bak henne, vet jeg ikke.

Heldigvis finnes steder som enda ikke er totalrenovert i byen. 

Regner med at denne skal stå slik og brukes nok også som bakgrunn i film.

Ikke alt var like godt bevart, men ganske så gammelt, slitt og sjarmerende. 

Det kommer mer fra utstillingen, ting tar tid og driver med så mye annet...

"Ett minutts stillhet" av Cecilie Enger

 

En vakker og tankevekkende bok!

 Åsta er en norsk kvinne på over sytti år, Hun har fulgt sin engelske ambassade mann rundt om i verden. Hennes hovedspråk har derfor vært engelsk de siste førti årene. Nå er paret bosatt i Warszawa og de har den norske unge jenta Ane Knutsen boende hos seg som Åstas selskapsdame. 

De to norske kvinnene hygger seg, går på museer, leser for hverandre, går på forelesninger og har det hyggelig sammen. Ane arver en masse klær av Åsta som passer henne perfekt.  Åsta fikk aldri noen datter som kunne arve de fine klærne, som hun hadde samlet på, og synes det er fantastisk at Ane passer inn i dem.  

 Åsta Cooper , svartner det helt for en dag hun er på en  forelesning ved universitetet. Hun skjønte ikke hva dette var med en gang, men kom seg hjem. Det hadde vært et hjerneslag og hun mister sitt engelske språk. Heldigvis var det en logoped med navn Kowalsi i Warszawa, han hadde bodd i Norge en stund, og snakket Norsk. Han hjelper henne og kommer med tips om hva hun trenger å gjøre.

Det norske morsmålet var ikke skadet, men de engelske ordene kommer i ut helt feil, og hun har ikke kontroll på det språket mer. Hun som har behersket det i sitt lange ekteskap. Heldigvis har hun Ane å snakke med, men plutselig endres hennes forhold til Ane. Hun hygger seg mer sammen med mannen hennes, Thomas.

Åsta, blir sittende å mimre over barndommen i Asker, der foreldrene drev en forretning og hun som enebarn skulle overta der. En dag kom den en gutt som heter Nils og skulle jobbe der, en sommerferie. Det viser seg at han var halvbroren henne. Noe foreldrene hadde vært helt tause rundt.  

Barndommen og ungdommens tid, med islandshesten Frøya som hun var så glad å stelle og ri på. Mange minner dukker opp, fra den gang hun var unge og har preget livet hennes. For ikke å glemme den kvinnelige læreren Ranveig som lærte henne så mye om litteratur, en spennende og fantastisk fin del.

Hun fikk et vanskelig forhold til foreldrene sine etter det faren gjorde med forretningen. Moren prøvde hun å ha et forhold til, men hun er litt merkelig. Hun husker venninne hennes bedre enn, sin egen datteren og hva som skjedde med henne i barndommen. 

Åsta  flyttet til Oslo og fikk seg jobb på Tanum bokhandel, der hun traff Thomas som skulle bli hennes livsledsager.  Åsta hadde så mange drømmer, om å bli forfatter osv... De bodde rundt om i verden, men det kom ingen barn og det tok sin tid før Thomas ble for-fremmed, mange sorger og gleder over livet, familierelasjoner, savn, bokutgivelser og forventninger.

Det er svært mange minner som kommer opp, noe som gjør boka spennende, både de gode og vonde. Alle de litterære referansene er fine. For meg som i ungdomstiden bodde i Asker, gikk på Torstad Ungdomsskole og hadde venner på Høn, Vakås og rundt om i området, er det  kjent terreng å la tankene vandre tilbake til, på en varm og fin måte. 

En veldig god bok, om hvor tøft det kan være å ikke bli forstått etter et hjerneslag, når du ikke lenger kan snakker med din nærmeste og bli forstått. 

Cecilie Enger er en dyktig forfatter og hun skriver om så mange fine ulike temaer i bøken sine: link til de fem andre bøkene jeg har lest av henne.

Les gjerne Tine sin omtale av denne boka. 

Utgitt på Gyldendal 2023,192 sider.