New York-trilogien av Paul Auster

 

 

En bok som er satt sammen til tre romaner, Glasbyen(1985), Gjengangarar og Det stengde rommet(1986). 

Dette var en ganske så spesiell bok. Den består av tre kortromaner som har noen likhetstrekk. Flere av personen dukker opp i de ulike kortromanene. Detektivarbeid og mennesker som har kommet bort, eller spiller de dobbeltroller?   Ja, dette mysteriet er noe som løser seg opp og blir en aha opplevelse på slutten av siste romanene. Handlingen er lagt til New York på 1950 tallet, vi følger hva som skjer helt til 1985.   

Den første romanen er en merkelig bok om Quinn, som er forfatter og skriver romaner under navnet William Wilson. Han blir oppringt midt på natta og det er en ung mann med navn Peter Stillman som ringer og vil ha han hjelp av han. Quinn skjønner ikke dette og legger på, men Peter ringer flere ganger og sier at han, Auster må komme og hjelpe han. Han er ikke detektiv, men blir overtalt og møter opp hos Peter Stillman, og presenterer seg som Paul Auster. Peter er en merkelig ung mann, har har opplevd mye og tatt skader av dette. Han som stod bak mye av det vonde skal slippe ut av fengselet og komme tilbake til New York. En spesiell roman, litt krim og merkelig historie.  

Jeg likte den første bok godt, men ble helforvirret over roman nr. to "Gjengangarar". Her møter vi Svart og Blå, men ikke nok med dem Hvit og Brun er også med. Jeg går helt i surr, men etter hvert skjønner jeg. Blå er tigger og Svart er mannen som gir han mynter. Etter hvert blir de kjent og snakker om alt mulig. Svart synes han ligner på en kjent forfatter Walter Whitman, og de har mange gode og lange samtaler. Blå sier han heter Jimmy Ross, og lager stadig nye forkledninger. Mer røper jeg ikke ...her skjer det mye rart. 

"Det stengte rommet" handler om han og vennen Fanshawe som vokste opp sammen fra de gikk med bleier til de flyttet hjemmefra. Da mistet de all kontakt. For 7 år siden fikk han et brev fra kona til Fanshawe, Sophie. Hun var fortvilet over at mannen hennes som var forfatter hadde forsvunnet og kontaktet han, muligens kunne han vite noe fra mannens barndom, om steder, episoder osv som hadde preget han. Sophie var gravid da han forsvant og nå seks måneder etter hadde hun en sønn på tre og en halv måned. 

Han kontaktet moren til Fanshawe og fikk med seg to kofferter med ulike manuser. Alt Fanshawe hadde skrevet fra han var 16 år og fram til 1966. Tiden gikk og etter hvert endrer livet seg, han gifter seg med Sophie og hun vil at han skal begynne å se på manusene til Fanshawe. Det blir populære bøker, men skal han skrive en biografi om Fanshawe? Her skjer det mye merkelig og morsomt, og historien rulles opp på en svært sjokkerende måte som jeg ikke hadde regnet med. 

 

Jeg skjønner at dette regnes som Paul Auster sitt hovedverk, selv om det var hans debutroman (Den står på 1001bøker list). Den var så merkelig og underfull så jeg måtte ha boka ved siden av for å sjekke om jeg skjønte alt. Han bruker detektivhistorier til å stille spørsmål om oppvekst, meningsløshet og identitetsproblematikk.

 

En bok jeg absolutt kan anbefale, dette var spennende, morsom, overveldende og tankevekkende! 

Storytel , spilletid10 t. 29 min. Krim. Lest av Anderz Eide

Boka: fra 1988, 284 sider, skjønnlitteratur, biblioteket.

Jeg har lest tre andre bøker av Auster og det er en sammenheng mellom alle ser jeg.