Boka bygger på Sally Bauer, kanalsvømmer og svømmedronning bragder.
Svenske Sally Bauer (wikipedia) var den første
skandinaviske kvinne som svømmer over den engelske kanalen i 1939. Året før i
1938 svømte hun over Kattegat på 17 t. 5min, og bare åtte dager seinere svømte hun
over Ålandshavet på 13t. og 6 min. Det var hennes drøm å svømme over den
engelske kanal, og slå legenden Gertrud Ederle sin rekord fra 1926. 500
personer hadde prøvd å gjennomføre dette, men bare 15 hadde klart det. Sally klarte
det i 1939 på 15t og 22min, og slo sin egen rekord i 1951, med 14t og 40 min.
I denne historien er det tre kvinner stemmer som forteller: Sally,
Ellen og datteren til Ellen. Historiene veksles hele tiden mellom dem, og har noen likhetstrekk. Like på en måte, men svært ulike på en annen måte.
Vi møter Sally som svømt veldig mange lange distanser. Hva hun tenkte er bare
fantasi her i boka. Vi hører om hennes privatliv sammen med venninnene
Carla og Marguerite. Særlig om sist nevnte som hun hadde et spesielt forhold til.
Historien fra 1930 tallet er ganske så annerledes enn, de to andre kvinnenes
historier. Det er Ellen som i 1983 som vil prøve å gjenta bragdene som
forbildet Sally hadde gjort.
Vi hører en del om hvordan det er, hvordan Sally smører seg inn,
kuldestrømninger på vegen, og Marguerite som ventet på henne. Pulsen var normal,
når hun kom på land som det første menneske som har svømt mellom Finland og
Sverige. Ingen ville satse på henne, men så møtte hun redaktøren Eidmark,
han ville sats på kanalsvømmingen. Marguerite ble sjalu og møtte ikke opp da hun kom
i land. Jeg skal svømme over den engelske kanalen for Marguerite. Hun gir meg
energi, hvem ville jeg vært uten Marguerite. Her er det både dramatikk og
kjærlighet som man skjønner
Ellen hadde mann og barn, hun var besatt av tanken på å klare å svømme
over kanalen fra Dover til Calais i Frankrike. Sally Bauer var hennes store
forbilde. Hun hadde inngått et forlik med mannen sin Victor, om at hvis hun
klarte målet sitt, skulle hun få fortsette å svømme. Men. om hun tapte skulle
hun bli med Victor og barna på hans drømmeseilas til Amerika, over
Atlanterhavet.
Ellens datter sitter i Dover i 2001 og minnes morens sommer hvor hun
øvde seg. Dette er skrevet som dagboksnotater og forteller om datteren som er
12 år og må passe på broren sin H. på 5 år. Hun forteller om morens drømmer og
hvordan de har det der, mens de venter på moren som er ute og svømmer. Alle
minner om moren; Du leste bare om Sally, jeg vil at du skal lese til meg, sier
hun. En mor som var besatt av Sally, og barna var til bry.
Atlanterhavsreisen, det er ikke morsomt sier barna. Det er ikke mange
som våger å reise slik, sier Victor. Må vi til Amerika, spør H. for han
skjønner ikke helt hva det handler om. Dere vet ikke hva dere vil, sier
Victor. Reisen er viktig ikke målet, sier Victor. Det er jeg som må passe
på H. i båten, han leker med dukkene. Er dere sultne spør Viktor, maten er
klar. Vi har vår egen fisk sier H. i supermannkostyme, han lar seg fange av
Victor. H. går alltid med flytevest. Etter at du forsvant våger jeg ikke å
svømme bort fra båten. Victor er helt bortreist i hodet og har nok sine tanker og
sloss med. Jeg røyker og er bare 12-13 år, mens H. er bare 5år. Mamma, hvor og
når kommer hun, spør H. Han søker voksenkontakt med alle, og skjønner svært
lite av hva som skjer. Han er et barn, som en ungdom må ta seg av, og de finner
på mye farlig sammen. Faren bryr seg ikke om noe, men H. får ikke ta med seg
katten hjem fra Marokko.
Dette er Sara Stridsbergs debutroman. En fantasi om to kvinner som har
en tanke i hodet, å nå målet sitt. Kan man som mor satse alt på egen lykke, og
lå barna passe seg selv?
Dette var en bok i tydelig Sara Stridsberg stil, den har ingen lineær
fortelling, men hopper mellom tre kvinners fortellinger. Den er spennende og
litt utfordrende å lese. Absolutt verd å lese!
Jeg begynte å høre denne boka som lydbok, men fikk ingen sammenheng,
det var så mye frem og tilbake mellom de tre stemmene, i boka. Så denne gangen
måtte jeg lese boka som var tydelig merket med sted, dato og lett å skjønne.
utgitt på Aschehoug 2004, 197 sider