Et dypdykk inn i fransk politikk, og familietragedie
Vi er i Paris 2027. Presidentvalget nærmer seg, masse data-angrep i form av videoer florerer på internett. Ulike videoer, men særlig er det en video som utpeker seg som groteske, en halshogd med giljotin, av presidenten. En andre hvor man ser flyktninger, ca. 500 afrikanske flyktninger dør ute på havet. Filmen er uten lyd, man hører bare bølgeskvulp. De følger med kamera hvordan alle flyktningene dør, de som ber om hjelp ble skutt av maskingevær. Hvem kunne man mistenke, hvite makt folk?
Hovedpersonen i boka
er finansministerens nærmeste medarbeider Paul Raison. Han er gift med Prudens.
De bor i en stor leilighet i Pariser, de er barnløse og lever hver sine liv og
har kun kjøleskapet felles. Ekteskapet har dødd ut på innsiden, men de opptrer
som de er gift utad. Prudens har gått inn i en sekt, jeg skjønner ikke helt hva
slags sekt det er.
Faren, til Paul har får et hjerneslag og han drar hjem for å se til faren og eventuelt hjelpe til. Han har en søster Cecil, deres mor er død. Faren har ny kone Madeleine og en de har en voksen halvbror. Faren son heter Edouard har jobbet i overvåkningstjenesten. Han har blitt lam og mistet taleevnen. Edouard blir forflyttet til et pleiehjem og han har noen mapper med hemmelige dokumenter. De papirene er Paul sin sjef svært ivrig etter å få tak i. Kan de ha noe med et Cyberterroren å gjøre?
Det blir utrolig mye
snakk om familierelasjoner som skranter, religions snakk og utrolig mange av
Paul sine ville drømmer som er beskrevet ned til minste detalj (så det blir
kjedelig). Utrolig mye surrealistiske drømmer.
Politikken som Paul
jobber med og framtidsvyer om hva som kan skje er spennende på mange måter.
Særlig alle data angrepene, terroren som herjer og det er nevnt flere
referanser til Danmark og Norge, spesielt A. B. Breivik osv. også hvordan man
ser på flykninger som invaderer Frankrike.
Det blir kanskje litt vel mye snakk om kjønn og elskov, søken etter det perfekte. Det er først når Paul blir alvorlig syk at Paul og Prudens finner tilbake til hverandre, kanskje litt for seint???
Jeg synes at selv om
boka var litt for langdryg. Den var innom mange temaer, stadig noe nytt som jeg
synes ble slengt opp etter hvert, uten at de helt ble fulgt opp videre og da
svært kort. Dette gjelder både familien sine problemer, hans problemer,
politikken osv. Hovedpersonen Paul ble jeg egentlig ikke kjent med, han ble
litt for spesiell for meg. Den politiske situasjonen klarte jeg ikke helt å
tolke og hvor han tilslutt i boka avsluttet med en kjærlighetshistorie, som
tydelig var skrevet av en mann og hans drømmer om hva god/ekte kjærlighet
er.
Har bare lest en bok av denne franske forfatteren før Serotonin den likte jeg fantastisk bra. Han skriver godt, og for øvrig er han god til å skildre fremtidige frykt scener og psykiske reaksjoner.
