"Tillintetgjøre" av Michel Houellebecq

Et dypdykk inn i fransk politikk, og familietragedie

 Vi er i Paris 2027. Presidentvalget nærmer seg, masse data-angrep i form av videoer florerer på internett. Ulike videoer, men særlig er det en video som utpeker seg som groteske, en halshogd med giljotin, av presidenten. En andre hvor man ser flyktninger, ca. 500 afrikanske flyktninger dør ute på havet. Filmen er uten lyd, man hører bare bølgeskvulp. De følger med kamera hvordan alle flyktningene dør, de som ber om hjelp ble skutt av maskingevær. Hvem kunne man mistenke, hvite makt folk?

Hovedpersonen i boka er finansministerens nærmeste medarbeider Paul Raison. Han er gift med Prudens. De bor i en stor leilighet i Pariser, de er barnløse og lever hver sine liv og har kun kjøleskapet felles. Ekteskapet har dødd ut på innsiden, men de opptrer som de er gift utad. Prudens har gått inn i en sekt, jeg skjønner ikke helt hva slags sekt det er. 

Faren, til Paul har får et hjerneslag og han drar hjem for å se til faren og eventuelt hjelpe til. Han har en søster Cecil, deres mor er død. Faren har ny kone Madeleine og en de har en voksen halvbror. Faren son heter Edouard har jobbet i overvåkningstjenesten. Han har blitt lam og mistet taleevnen. Edouard blir forflyttet til et pleiehjem og han har noen mapper med hemmelige dokumenter. De papirene er Paul sin sjef svært ivrig etter å få tak i. Kan de ha noe med et Cyberterroren å gjøre?

Det blir utrolig mye snakk om familierelasjoner som skranter, religions snakk og utrolig mange av Paul sine ville drømmer som er beskrevet ned til minste detalj (så det blir kjedelig). Utrolig mye surrealistiske drømmer.

Politikken som Paul jobber med og framtidsvyer om hva som kan skje er spennende på mange måter. Særlig alle data angrepene, terroren som herjer og det er nevnt flere referanser til Danmark og Norge, spesielt A. B. Breivik osv. også hvordan man ser på flykninger som invaderer Frankrike. 

Det blir kanskje litt vel mye snakk om kjønn og elskov, søken etter det perfekte. Det er først når Paul blir alvorlig syk at Paul og Prudens finner tilbake til hverandre, kanskje litt for seint??? 

Jeg synes at selv om boka var litt for langdryg. Den var innom mange temaer, stadig noe nytt som jeg synes ble slengt opp etter hvert, uten at de helt ble fulgt opp videre og da svært kort. Dette gjelder både familien sine problemer, hans problemer, politikken osv. Hovedpersonen Paul ble jeg egentlig ikke kjent med, han ble litt for spesiell for meg. Den politiske situasjonen klarte jeg ikke helt å tolke og hvor han tilslutt i boka avsluttet med en kjærlighetshistorie, som tydelig var skrevet av en mann og hans drømmer om hva god/ekte kjærlighet er.

Har bare lest en bok av denne franske forfatteren før  Serotonin den likte jeg fantastisk bra. Han skriver godt, og for øvrig er han god til å skildre fremtidige frykt scener og psykiske reaksjoner.

Lyttet til lydbok fra BookBites, spilletid 19 t 12 min. Innlest av Håkon Ramstad, bra innlest. Cappelen, utgitt 2022

Andre som har lest boka, les gjerne hennes omtale: Tine

Vatne Bjørn "Nullingen av Paul Abel"

 

En fremtidsvisjon som skremmer meg, samtidig som den er spennende!

Vi har i boka kommet langt inn i fremtiden og er på midten av det 21. århundre. Teknologien styrer alt og alle.  Et helt nytt univers med mye merkelig teknologi møter oss, etterhvert.

Astrid og Paul sitter ute på verandaen og drikker vin, to flasker for å feire at Astrid har fått ny jobb og skal begynne i Ålesund Tingrett dagen etter. Et ganske så vanlig par som hygger seg, de snakker om løst og fast.

Sjalken, finnes i to former. Paul har den gamle versjonen, en håndholdte som man kan slå av og på. Den moderne som Astrid har fått injisert inn, et stoff «grafin» utenpå hjernebarken, det har hun har betalt nesten en årslønn for.

Sjalken er den kollektive bevisstheten og formidler kunnskap, som samtidig ser hva du og andre tenker, føler, utfører, registrere og gjør opptak av. En skremmende tanke.

Pan - etisk forbund gjør statskupp og hjernevasker alle, men ikke Paul som har den håndholdte sjarken avslått, hjemme.

Boka handler om hvordan det går med dem, når de utvikler seg til to ulike mennesker og lever med hvert sitt verdenssyn/samsyn i dette samfunnet, der alle er Pan folk, slik Astrid har blitt. 

Her skjer det mye spennende angående miljø og miljøvern hvordan dette beskrives. Arkitekturen med glassbygg over gamle Ålesund og temperaturer så man kan dyrke eksotiske frukter ute og mye mer.  Hvordan penger ikke betyr noe, man får mat og belønnes på mengde og kvalitet av innsats, for via sjalken er alt du sier, tenker og gjør registrert. Man lever et gjennomsiktig liv.

Ganske spennende å høre hvordan vi ser på oss selv i Norge, som så unike og fantastisk velutviklet samfunn, i forhold til andre land i Europa. Til hva?

Hvor langt ønsker vi egentlig å gå i den digitale verden? 

Dette er spørsmål som jeg ofte spør meg om når alt skal digitaliseres?

Noen ganger føler man seg totalt utenfor.

Vi har jo tendenser i dag hvis man ikke følger med på Facebook, noe jeg er verdens dårligste til og har mistet mye ved og ikke å være særlig aktiv der, men pytt! Da vil jeg heller være som Paul!

Jeg tenkte at dette ikke var noe spennende bok, for dette er et litt for spesielt tema tenkte jeg. Der tok jeg feil!

En velskrevet, spennende, skremmende og god bok!

Jeg fikk et leseeksemplar fra Gyldendal for et år siden, hadde lest noen sider og gav opp. Men, så var jeg var på Litteraturfestivalen på Lillehammer og hørte Bjørn Vatne lese fra boka og da fikk jeg øynene opp for denne.  Den ble lagt i lesebunken.

Takk for lytteeksemplar fra Lydbokforlaget, utgitt 2019, spilletid 6.46.. Lest flott av Espen Sandvik
Leseeksemplar fra Gyldendal, utgitt 2018, 320 sider

Dette er andre boka jeg leser av Bjørn Vatne, to svært ulike bøker, med Ålesund som felles ståsted.
Han skriver provoserende og god!
Slik skal vi velge våre ofre, fra 2015







Andre som har lest boka: Tine, Anita, og sikkert flere