Sepp - En biografi om Leonhard Seppola av Nina Kristin Nilsen

Sepp en spennende historie om nordmannen som ble en kjente helt i Amerika. 

En spennende bok om Leonhard Seppala, (1877 - 1967).  En norsk utvandrer som var gullgraver, hundekjører, idrettsmann og ble en folkehelt. Han utvandret fra Skjervøy i Nord-Troms til Alaska under gullrushet på 1900 tallet. Han ble en veldig kjent mann i hele Amerika, en av de mest kjente i sin tid. På grunn av hundekjøring og serumet til de difterirammede i Nome 1925. 

Leonhard kom hjem til jul fra Kristiania i 1899, der han hadde jobbet i et par år som smed. Den tre år eldre vennen Jafet Lindberg hadde kommet hjem fra Alaska, og han hadde allerede blitt millionær på gullgraving. Dette høres fantastisk ut og Leonhard ønsker å dra i veg. Han og tre andre fra Skjervøy drar den lange vegen med båt til Seattle. Vi følger Leonard videre på turen. Det ble ikke bare et eventyr for det var mye venting, mye folk, ukjent språk, mat, alt var nytt, ingenting lignet på hva Jafet hadde fortalt. Han møtte alt for mange lykkejegerne og mye fattigdom.

Foreldrene var ikke glad for at eldste gutten skulle reise vekk,  han lovet å komme hjem etter fire år. Jafet dukket ikke opp. Sepp var nesten ved å gi opp alt, for han var ikke alene om å tenke tanken på å bli rik, det ble et beinhardt slit, 12 timer på og 12 timer av, et slavearbeid for 10 dollar dagen. Han angret på at han hadde reist til Alaska. 

Men, så dukker Jafet opp, og de kommer seg til Nome i september 1900, de var  en liten gruppe som skulle grave etter gull. Leonhard fant litt gull, men hadde jobb hos Jafet som vaktmann og det var hunder som ble hans liv.  Leonhard var en liten mann, av kven slekt og var bare: 162 høy og han ble tatt for å være same eller eskimo. Leo mente at høyde hans ikke hadde noe med styrke og gjøre, han var seig og sta, det skulle vise seg at det stemte. 

Leonhard møter Amundsen, når han kom inn med skipet Gjøa til Nome i 1906, da hadde Gjøa gått igjennom Nordvestpassasjen som første skip. Leonhard ble hundekjører takket være at Roald Amundsens avlyste nordpolplanene sine, som skulle gjennomføres 1914. Amundsen hadde bestilt et godt hund-spann som Leonhard hadde trent og som han nå fikk overta. 

Mange opplevelser skjer for Leonhard, han vinner Sweepstakes hundeløp, mellom Nome og Candel og flere andre løp. Den fryktelig opplevelsen han fikk i 1917, når vennen Bebby Brown hadde satt parkasen sin fast i sagbruket og ble veldig hardt kvestet. Han klarte å få Bebby til sykehuset etter en 7 timer lang sledetur på 58 mils (93 km) til sykehuset i Candel. Bebby Brown overlevde i tre dager og familien fikk sagt farvel til han. 

Leonard og Constance gifter seg i 1909. Søsteren hans Felicia kom til Alaska og hun fikk datteren Sigrid, men Felizia døde i 1918. Sigrid vokste opp hos Leonhard og Constance som deres datter. Flere av brødrene hans kom også over, de hører vi også om.

Roald Amundsen,  var tilbake i Nome flere ganger, her fra i 1926 med skipet Maud.    

Det må ha vært litt av en hardhaus, han Sepp. Det han huskes aller mest for er serumsstafetten 1925. Den gang det var viktig å få fram medisiner til de difterirammede barna i Nome, hvor flere døde. Leonhard hadde sterkt i minne alle som døde i spanskesyken i 1918, særlig var eskimoene utsatt, de døde som fluer. Leonhard reiste rundt og fant blant annet overlevede, to søsken vi får høre om i boka. 

Serumsstafetten som gikk fra Nenana i - 50 grader til Nome, det er 315 mils (er 507 km) unna og serumet kom frem 10 dager etter, med to utslitte døde hunder på sleden. Det var mange som trådde til, også indianere tok sine etapper i isødet. Det beste med Alaska er at alle hjelper hverandre, var Sepp sitt slagord.

Leonhard var en driftig kar. Hans forhold til hunder var helt spesielt og hans forhold til hunden Toga var gripende vakkert fortalt. En bok full av morsomme og gode historier.

Jeg har storkost meg med denne lydboka!

Lest veldig bra av Reidar Sørensen, nordlands-stemmen passet perfekt, selv om Leonhard var fra lenger nord, Nord Troms. Storytel i 7t 31 min

Jeg har hørt mye om Seppala-løpet, fordi to av brødrene mine drev med hundekjøring. Den ene broren min eide en trekkhund og kjørte mange hundeløp med han, ble faktisk norgesmester i sin klasse et par ganger. Så Seppala-løpet og andre langløp husker jeg det var  mange drømmer om, og diskusjoner om, rundt middagsbordet hjemme. 

Boka måtte jeg låne meg på biblioteket, for det er alltid morsomt å følge med på kartet hvor han ferdes og se på bildene i boka. Det gir en ekstra opplevelse med kart og bilder. Fortellingen i boka er på 179 sider pluss med mye annen informasjon = 247 sider, utgitt Cappelen Damm 2017. 

Brekke Toril "Gullrush"

Denne boka er oppfølgeren til boka «Drømmenom Amerika», utvandrerhistorie

Brenda har blitt 16 år er alene, moren Elise/Alice er død og broren Ansgar er død. Håvard mannen som er hennes far har sluppet ut av fengselet i Norge etter 14 år, anklaget for drap, men det er ikke sant for han falt på en stein og døde, sier han. Håvard har kommet seg til Amerika. På overfarten traff han en kvinne og etterhvert slår de seg sammen. Hun har sønnen Høljes, fra 1. ekteskap med seg.

Det er 1843 og Brenda drar fra Anni, i Chicago ut i Midtvesten for å finne Håvard. Håvard viste ingenting om at han hadde en datter da han dro fra Norge, men det ble han fortalt av andre nordmenn da han kom til Amerika, blant annet  hans venn Lars Larsen. Brenda finner frem til familien i Koshkonong i Wisconsin. 

Håvard synes det ble veldig vanskelig å forholde seg til Brenda, "hun er så lik Elise". Han ser og skjønner at han er faren hennes, men å få en datter etter 16 år er ikke lett for han. Høljes mor har penger etter salget i Norge, men Håvard er stri og vil gjøre alt selv, så alt tar sin tid. Høljes og Brenda blir gode venner. 

Brenda drar tilbake til Anni sin bar i Chicago. I 1849 begynner alle å snakke om gull- drømmene og folk drar avgårde i store flokker til California for å finne gull. Det blir mange lykkejegere på vegen, også forbi "Annis Haus", blant annet en ved navn Didrik. Vi blir kjent med de to guttene fra Lesja og deres historie, som er virkelig morsom. De fikk med seg hele familien til Agate og hennes unge nye mann Mikkel Mandel. Jeg sier ikke mer om dette her, men de er sentrale personer i boka.

Høljes har vært på sjøen i et år og tjent mange penger, han får med seg Brenda og de drar sammen over mot gullfeltene i Sutter Mill. Alle tror de er søsken og de oppfører seg slik også. En strevsomt og en hard ferd, med vogn og okser over kalde sletter, indianere, sult og sandstormer.  Det var over 80 vogner i følge, med den griske reiselederen Jerymaya som sjef, som ikke lot seg pille på nesen.

Flere av familiene på turen, blir man kjent med. Noen klarer seg veldig godt, andre går helt tomme- utsultede og frustrerte. Kjærlighet, stridigheter, konflikter, alt dukker opp på turen.  

Familien til Glassblåseren Mikkel blir vi spesielt godt kjent med og mange år seinere gifter Brenda seg 30 år gammel med Mikkel, som da har blitt enkemann og 45 år. De bosetter seg sammen med mange andre nordmenn på et sted de kaller Blikom i Minnesota. Der vokser det opp en stor norsk koloni. 

Høljes og Brenda dro sammen til gullfeltene og de fant hverandre på kalde netter, men så skjedde det noe vesentlig som jeg ikke røper... og deres veier skilles brått og brutalt. Høljes stefar er død og han drar hjem til moren sin. Han har funnet gull og det er sydd inn i buksene, som er av kanvas på utsiden og ull inni, slik at han skal se ut som en fattig vandrer. Hjemme var det velstand og han hadde to søsken, så han var ikke odelsgutten der mer. Han tar jord og finner seg en kone, men drømmer om Brenda.

Borgerkrigen starter og mange menn drar avgårde i 1862 og alle kvinnene og barna blir alene på farmene. Indianerne får ikke mat og gjør opprør. De slår til hos nybyggerne, tar dyrene deres og dreper mange folk og setter hus i brann.

Mange blir drept der iblant et av Brendas barn og Mikkel, som var for gammel til å dra i krigen.  En forferdelig krig! Indianerne som utførte dette ble dømt til døden ved henging totalt 38 stk.

Dette ble et kort innblikk, men det er mange spennende og fine skildringer av natur, folk, hvordan de levde og historier som fortelles om bosetting, naboforhold, samhold, skoler og hun forteller ryddig og nøyaktig.

Toril Brekke har drevet med mye utforskning og reist rundt for å finne historier, så den bygger delvis på fakta hendelser, men det er en roman. Jeg liker slike fortellinger og Toril Brekke skriver lett og ledig, med en fin tone i teksten.

Birgitte Victoria Svendsen, leser veldig bra!

    Serien om utvandringen til Amerika:

    1. Drømmen om Amerika, utgitt 2006, lest av Anne Krigsvoll

    2. Gullrush, utgitt 2008, lest av Birgitte Victoria Svendsen

    3. Det lovende land, utgitt 2010, lest av Maria Enstad

    Utgitt  2008
    Lydbokforlaget
   Spilletid 13.37.10