Viser innlegg med etiketten utgitt 2008. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utgitt 2008. Vis alle innlegg

lørdag 4. mai 2024

Jon Michelet "Orions belte"

En spennende historie om å noen menn som vil leve livet på Svalbard! 

Dette er nok den mest kjente boka til Jon Michelet, den kom ut i 2008 og har blitt filmatisert. Jeg har sett filmen, men den kan ikke måle seg med boka, ikke slik jeg husker den. (Har vært og lånt filme på ny nå)

Boka handler om og fra den kalde krigens tid. Tre kamerater eller kall dem eventyrere Tom som er fortelleren, Lars og Sverre har kjøpt en gammel båt med navnet "Sandy Hook". De har fikset på den og skal dra av gårde, hvor de driver med diverse tuskhandel og lurer til seg jobber osv. De er helt på kanten hele tiden ang. hva de har lov til og hva båten tåler.

Samtidig får vi høre om Tom, eller Tommy som han kalles, hans oppvekst med faren som drakk, mor som døde og han selv som dro tidlig til sjøs. Nå sitter han i fengsel på Bønsen og skriver ned sin historie, som er like så politisk ladet som Jon Michelet selv var. Tom har en sønn som han sette høyt, han bor sammen med moren sin i Tromsø. 

 De tre karene drar til Svalbard, og rundt på øyene, der opplever de litt av hvert. Vi blir minnet om mye som har skjedde på Svalbard med Kings Bay ulykka på 60 tallet og annet. Spennende historisk sett synes jeg, med fine naturskildringer fra livet rundt om på jobb, og søken etter det fri livet på Svalbard.

 Livet er hard der oppe og de bestemmer seg for å sette kursen mot den øde øya Kvitøya. For å skyte noen isbjørner, noe det ikke er lov til. Men det ligger store penger i isbjørn skinn, så de dro. De seiler inn mot øya og ser noe mystisk, det viser seg at det må være noen andre folk der. Men, de ser ingen og får skutt flere isbjørner. Så oppdager de noe mystisk, de finner diverse hemmelige våpen og plutselig er de i en vanskelig situasjon. De angripes av et helikopter og må kjempe for livet. 

Dette ble en voldsom kamp, men de klarte å redde seg til slutt. Det ble store skader på båten og Sverre mistet et bein.

De må til sykehus med Sverre, men det ble mange, mange hindringer på vegen, også kom russerne tilbake, det ble voldsomt…. Tom kommer seg på land og tar beina fatt fra Colesbukta til Longyear byen, finner seg noen fangst hytter på turen, og overlever sult, kulde og vondt bein. Han kom fram etter en forferdelig tur til Longyear byen, og til Sysselmannen for å melde sine venner som savnet....så ble han sendt til fastland. 

En politisk og trist slutt, synes jeg.  

Lest av Mads Ousdal, utgitt 1990 som lydbok Storytel , Boka kom ut i 2008.



onsdag 20. mai 2020

"La meg være i fred om Kirsten Flagstad sitt liv" av Eve-Marie Lund


Det er i år 125 år siden Kirsten Flagstad ble født på Hamar 12. juni 1895 – død 1962
Norges største, verdenskjent opera-stjerne (sopran) og 
Norges første kvinnelige Operasjef. 


Hun ble født på her i dette huset som nå er Kirsten Flagstad museum. Huset er et av Hamars eldste hus, fra 1849.Det er litt morsomt for huset vårt er fra samme år.

Kirsten var mye på turneer og hun bodde flere steder i Norge. Hun hadde røttene sine et sted - og som sitt sted valgte hun fødebyen Hamar.

         
Den unge Kirsten Flagstad Hun var bare 18 år debuterte hun på Nationalteateret med operaen "Tiefland" Hun ble en internasjonal superstjerne ute i den store verden, særlig i USA, Tyskland og England.

Dette har vært en informativ og grundig bok om Kirsten Flagstad sitt liv. Hun var en spesiell dame, med en stor stemme og ble en stor superkjendis, spesielt i USA, England og Tyskland. At hun var så stor ute i den store verden viste jeg egentlig, men ante ikke SÅ stor! Kanskje fordi opera aldri har vært noe jeg har vært så opptatt av.
1935-1941, Kirsten får kontrakt med Metropolitan i New York, - der blir hun virkelig stjerne og publikum strømmer til operaen. Hun synger og driver rovdrift på stemmen og mister hørselen på det ene øret i to år. Et enormt stort press, men har sine metoder og  øver ikke med de andre, går rett inn på scenen og gjør det hun skal. 


Kirsten Flagstad ble født på Hamar, men vokste opp på Vinderen i Oslo med svært musikalske foreldre og med spesiell musikalsk slekt.  Moren Maja var pianist/ repetitør og faren Michael var fiolinist og orkesterleder. Kirsten var opptatt av sang og hadde 8 år gammel allerede et stort repertoar. Hun hadde absolutt gehør. 
Kirsten hadde bestemt seg, hun skulle bli lege, ikke slite seg ut som musiker slik foreldrene gjorde. 


Moren, Maya ble kalt hele Norges operamamma, hun var streng og ville lære datteren både klaver og sang. Sluntret hun unna klaverøvelsene ble det bjørkeris.  Kirsten ville helst bare synge, ikke spille klaver. 10 år gammel får hun sang-partituret til Lohengrin av Wagner i fødselsdagspresang. Moren lærte henne ståldisiplin og skrøt aldri av henne. Alle de fire barna i familien Flagstad ble musikere.

Kirsten hadde et vanskelig forhold til datteren Else, me noen ganger var de gode venner, som her! Kirsten var en kvinne som var mer interessert i å tolke rollekarakteren hun skulle skildre enn menneskene rundt seg. Hun var veldig sjenert og slet med det hele livet.

Kirsten bruker fritiden og slappet av ved å legge kabal og strikke, det roet henne. Etter forestillingene, ble det et ritual for henne å drikke for å slappe av og roe ned, (kanskje litt vell mye). Derfor tok hun ikke imot noen i garderoben etter forestillingen, det mislikte mange, særlig i USA. 
I 1936 blir hun kåret til «Århundrets stjerne» i London, masse konserter.
I 1937 holder hun konsert på Frogner stadion, til stor jubel.


Sonja Henie og Kirsten Flagstad to kvinner som var superstjerner i USA. 
De fikk det  tøft i Norge etter krigen, mange bunnløse anklager.
.
Krigen bryter ut i Norge, men mannen hennes Henry sier at hun skal holde seg i USA.  Hun synger mange gratis konserter, også konserter til inntekt for Norgeshjelpen i USA og legger om repertoaret «Jeg vil synge overalt hvor norske sanger kan bringe håp og lykke», sa hun og dro spesielt til steder der nordmenn hadde bosatt seg og sang for dem.

Kirsten ville hjem og kom hjem i april/mai 1941. Henry, forretningsmannen var medlem i NS, barna hans får han til å melde seg ut. De er i motstandsbevegelse og Henry støtter motstands-bevegelsen  økonomisk (slik at flyktningene fikk mat, klær og transport ut av landet). Den 17. juni 1941 melder han seg ut av NS. 
Det var for seint, en gang NS mann- alltid NS mann ble stempelet. De mente han hadde jobbet for nazistene som krigsprofitør.

Dette NS medlemskapet til Henry satte mange kjepper i hjulene for Kirsten. Henry ble arrestert som krigsprofitør. Og Kirsten ble upopulær på grunn av at hun reiste hjem til et okkupert land. Det ble litt av et surrealistisk oppgjør etter krigen, men bobestyrer Sunfør, som beslaglagte Henry og Kirstens formue.  Kirstens sitt pass ble også beslaglagt av mannen som aldri hadde hørt om Kirsten Flagstad. Det tok (1 og ½ år)  før hun fikk passet igjen i påvente av landssvikersaken. Henry dør 13. mai 1945 av kreft, Kirsten får ikke ta farvel med sin mann. Han ble frifunnet i 1949.

Etterkrigstiden var nok tøff, hun ble møtt med protest opprop, stinkbomber og ord som Nazi- sangerinne.  Hun tok seg nær av det, men kunne ingenting gjøre. Hun holder to store veldedighet- konserter for  foreldreløse jødiske barn, i England og fikk positiv omtale, det hjelper.  Hun holdt etter hvert mange veldedighetskonserter, hvor overskuddet gikk til ulike formål.  

Kirsten Flagstad ble utnevnt som Norges første operasjef! 


I 1958, Den Norske Opera opprettes og det ble åpningskonsert  i Hamar, 2 nov 1958, i Kirsten sin fødeby. Hovedscenen i Oslo med kongen tilstede skjedde 16. februar 1959.

Kroppen skranter, hun var mye syk og får diagnosen kreft. Kirsten er optimistisk og er på operaen så ofte som mulig, og reiser rundt for å se, så mye som mulig av Operaforestillinger. Men, 3.desember 1962 dør hun (67 år). Gravlagt på Vestre gravlund, for seg selv.

Det er naturlig for meg å få henne med i min Hommage til... utstillling! 
Så får jeg se om jeg klarer å få laget et smykke til henne!
En spesiell og spennende kvinne.

Utgitt på Arneberg Forlag 2008
sider 520, sort - hvitt bildene er fra boka. 
Kilde: kjøpt selv

søndag 15. desember 2019

Min søster Madonna av Christopher Ciccone



Brorens fortelling om livet med og uten Madonna

Madonna sin to år yngre bror har skrevet denne boka om seg selv og hans forhold til søsteren sin Madonna. De har holdt sammen i tykt og tynt fra barnsben av og vært hverandres styrke i mange, mange år.  Dette er også en biografi om han selv og hans turbulente liv. Hvordan han ble skjøvet fram som broren til Madonna, livet han fikk oppleve av triumf og styrken hun gav han. 
Tross alt det gode forholdet de har hatt opp gjennom livet, endrer dette seg etterhvert.  Begge mistet de på en måte det naturlige fotfeste og kontrollen over seg selv, sine gjerninger, sitt misbruk andre partnere og livet som endret seg totalt for begge.

Madonna var pappas bortskjemte lille jente og Christopher er hennes homofile bror, som faren aldri helt klarte å takle. De var begge opptatt av dans og musikk, det var noe av limet mellom dem, og det å ta vare på hverandre. De hadde i barndommen mistet moren sin og fikk raskt en stemor og halvsøsken.

Jeg har lest en annen biografi om Madonna, så det var faktisk ganske morsomt å lese denne boka. Christopher og Madonna har jobbet sammen i mange, mange år. Han var også danser i showene hennes i begynnelsen, men fikk mer og mer å si ang. kostymer, Han var påklederen hennes, han hadde ofte regien og design av scenene. Han ordnet alt med husene og leilighetene hennes, alt av innredning, "stailet" med møbler, kunst, tekstiler, farger osv. (totalt åtte av hennes hjem). Han var rett og slett en utstrakt arm som viste alt om henne og viste hva hun likte og ikke likte. De stolte 100 % på hverandre.

Det var i 1984, da det virkelig tok av for madonna under "The Virgin Tours" at Christopher kom på lønningslista, til Madonna. Han hadde før det utdannet seg som danser, jobbet med å lage musikkvideoer og malte bilder. Han flyttet til L. A og det turbulente liv startet. Hans verden ble Madonnas fortrolige venn og aller nærmeste medarbeider. Dette ble et annet liv omgitt av luksus, med kjendiser og muligheter han ikke hadde drømt om.

Livet med Madonna var ikke lett, skjønner jeg. Myten hun selv har skapt ved å fortelle at hun kom til New York med 25 dollar i lomma og ingen steder og bo er bare tull, hevder han. Hun hadde mange venner der og de fikset bosted og jobb for henne. De kom heller ikke fra en fattig familie, men fra en middelklasse familie. Madonna. Hun likte å sette ting på spissen. 
Madonna blir mer og mer ustabil ettersom årene gikk og hun blir en større og større stjerne og begynner å behandle folk dårlig, også han. Hun tenker bare penger, men gir bort utrolig mye også.

Årene går og Madonna sin "pappajakt", begynner hun ønsker seg barn, det blir intenst med mange menn og korte forhold. Hennes forhold/ekteskap varte ikke mer en max to år, sier han.

Christopher høster på sin side annerkjennelse og har flere kunst utstillinger i årene som går, selger bra. Er det fordi jeg er Madonna sin bror? Mange kjendiser kommer på utstillingsåpningene og høyt doping nivå. Dette medfører at Christofer begynner med kokain, sammen med Ingrid, Madonna sin partner i mye og gode venninne. De tre var en trio i 15 år. 

Han var Madonnas mentor i alt og han kjøpte blant annet inn kunst for henne. Men en dag da de hadde blitt enige om å kjøpe inn tre malerier, og han kom med dem. Så hun ikke på dem før hun sa at de ville hun ikke ha dem. Der sto han med disse tre bildene han hadde kjøpt for 65.000 dollar (-95) og hun ville ha dem. Han ble skikkelig forbanna, men etter et halvt år fikk han solgt dem. 
Dette og at Madonna ble gravid, hvor all festing tok slutt, da begynte hun virkelig å ta avstand fra fest og dop. Kalte han narkomisbruk er osv. de blir venner igjen, men det han ikke vet er at under Oscar utdelingen i 1999, blir min siste dans med Madonna. «Vi det perfekte dans-par!» 

Regissøren Guy Ritchie har kommet inn i Madonna sitt liv, han er har homofobi og jeg er ikke velkommen mer. Det ble nakkeskuddet for mitt forhold til søsteren min, sier han. Guy (Chris. fikk komme i bryllupet) og Kabbala religionen splittet oss. Oy, her kunne jeg skrive mye, men dette får holde.

Christopher har alltid holdt seg i bakgrunnen og holdt seg unna pressen, aldri uttalt seg om Madonna i media, men her forteller han mange sannheter om livet sitt og Madonna. Og hvorfor dette skar seg, men at det er på bedringens vei, håper han.

Absolutt en fin biografi, som hyller Madonna på mange måter, men også på en forståelig måte klarer å fortelle bruddene. Og være Madonna sin bror har gitt han mye, et liv han aldri hadde drømt om.  
Det stemmer utrolig bra, overskriften i mitt forrige innlegg om Madonna: " En dame med store krav til seg selv og vet å utnytte andre til sin fordel".


  


 Madonna og Sean

Utgitt på Schibsted forlag 2008.
sider 358, + mange sider med bilder
Lånt på biblioteket 


tirsdag 30. januar 2018

Brekke Toril "Gullrush"


Denne boka er oppfølgeren til boka «Drømmenom Amerika», utvandrerhistorie

Brenda har blitt 16 år er alene, moren Elise/Alice er død og broren Ansgar er død. Håvard mannen som er hennes far har sluppet ut av fengselet i Norge etter 14 år, anklaget for drap, men det er ikke sant for han falt på en stein og døde, sier han. Håvard har kommet seg til Amerika. På overfarten traff han en kvinne og etterhvert slår de seg sammen. Hun har sønnen Høljes, fra 1. ekteskap med seg.

Det er 1843 og Brenda drar fra Anni, i Chicago ut i Midtvesten for å finne Håvard. Håvard viste ingenting om at han hadde en datter da han dro fra Norge, men det ble han fortalt av andre nordmenn da han kom til Amerika, blant annet  hans venn Lars Larsen. Brenda finner frem til familien i Koshkonong i Wisconsin. 
Håvard synes det ble veldig vanskelig å forholde seg til Brenda, "hun er så lik Elise". Han ser og skjønner at han er faren hennes, men å få en datter etter 16 år er ikke lett for han. Høljes mor har penger etter salget i Norge, men Håvard er stri og vil gjøre alt selv, så alt tar sin tid. Høljes og Brenda blir gode venner. 

Brenda drar tilbake til Anni sin bar i Chicago. I 1849 begynner alle å snakke om gull- drømmene og folk drar avgårde i store flokker til California for å finne gull. Det blir mange lykkejegere på vegen, også forbi "Annis Haus", blant annet en ved navn Didrik. Vi blir kjent med de to guttene fra Lesja og deres historie, som er virkelig morsom. De fikk med seg hele familien til Agate og hennes unge nye mann Mikkel Mandel. Jeg sier ikke mer om dette her, men de er sentrale personer i boka.

Høljes har vært på sjøen i et år og tjent mange penger, han får med seg Brenda og de drar sammen over mot gullfeltene i Sutter Mill. Alle tror de er søsken og de oppfører seg slik også. En strevsomt og en hard ferd, med vogn og okser over kalde sletter, indianere, sult og sandstormer.  Det var over 80 vogner i følge, med den griske reiselederen Jerymaya som sjef, som ikke lot seg pille på nesen.
Flere av familiene på turen, blir man kjent med. Noen klarer seg veldig godt, andre går helt tomme- utsultede og frustrerte. Kjærlighet, stridigheter, konflikter, alt dukker opp på turen.  

Familien til Glassblåseren Mikkel blir vi spesielt godt kjent med og mange år seinere gifter Brenda seg 30 år gammel med Mikkel, som da har blitt enkemann og 45 år. De bosetter seg sammen med mange andre nordmenn på et sted de kaller Blikom i Minnesota. Der vokser det opp en stor norsk koloni. 

Høljes og Brenda dro sammen til gullfeltene og de fant hverandre på kalde netter, men så skjedde det noe vesentlig som jeg ikke røper... og deres veier skilles brått og brutalt. Høljes stefar er død og han drar hjem til moren sin. Han har funnet gull og det er sydd inn i buksene, som er av kanvas på utsiden og ull inni, slik at han skal se ut som en fattig vandrer. Hjemme var det velstand og han hadde to søsken, så han var ikke odelsgutten der mer. Han tar jord og finner seg en kone, men drømmer om Brenda.

Borgerkrigen starter og mange menn drar avgårde i 1862 og alle kvinnene og barna blir alene på farmene. Indianerne får ikke mat og gjør opprør. De slår til hos nybyggerne, tar dyrene deres og dreper mange folk og setter hus i brann.
Mange blir drept der iblant et av Brendas barn og Mikkel, som var for gammel til å dra i krigen.  En forferdelig krig! Indianerne som utførte dette ble dømt til døden ved henging totalt 38 stk.

Dette ble et kort innblikk, men det er mange spennende og fine skildringer av natur, folk, hvordan de levde og historier som fortelles om bosetting, naboforhold, samhold, skoler og hun forteller ryddig og nøyaktig.

Toril Brekke har drevet med mye utforskning og reist rundt for å finne historier, så den bygger delvis på fakta hendelser, men det er en roman. Jeg liker slike fortellinger og Toril Brekke skriver lett og ledig, med en fin tone i teksten.


Birgitte Victoria Svendsen, leser veldig bra!


    Serien om utvandringen til Amerika:
    1. Drømmen om Amerika, utgitt 2006, lest av Anne Krigsvoll
    2. Gullrush, utgitt 2008, lest av Birgitte Victoria Svendsen
    3. Det lovende land, utgitt 2010, lest av Maria Enstad

    Utgitt  2008
    Lydbokforlaget
   Spilletid 13.37.10