mandag 12. april 2021

Sepp - En biografi om Leonhard Seppola av Nina Kristin Nilsen

Sepp en spennende historie om nordmannen som ble en kjente helt i Amerika. 

En spennende bok om Leonhard Seppala, (1877 - 1967).  En norsk utvandrer som var gullgraver, hundekjører, idrettsmann og ble en folkehelt. Han utvandret fra Skjervøy i Nord-Troms til Alaska under gullrushet på 1900 tallet. Han ble en veldig kjent mann i hele Amerika, en av de mest kjente i sin tid. På grunn av hundekjøring og serumet til de difterirammede i Nome 1925. 

Leonhard kom hjem til jul fra Kristiania i 1899, der han hadde jobbet i et par år som smed. Den tre år eldre vennen Jafet Lindberg hadde kommet hjem fra Alaska, og han hadde allerede blitt millionær på gullgraving. Dette høres fantastisk ut og Leonhard ønsker å dra i veg. Han og tre andre fra Skjervøy drar den lange vegen med båt til Seattle. Vi følger Leonard videre på turen. Det ble ikke bare et eventyr for det var mye venting, mye folk, ukjent språk, mat, alt var nytt, ingenting lignet på hva Jafet hadde fortalt. Han møtte alt for mange lykkejegerne og mye fattigdom.

Foreldrene var ikke glad for at eldste gutten skulle reise vekk,  han lovet å komme hjem etter fire år. Jafet dukket ikke opp. Sepp var nesten ved å gi opp alt, for han var ikke alene om å tenke tanken på å bli rik, det ble et beinhardt slit, 12 timer på og 12 timer av, et slavearbeid for 10 dollar dagen. Han angret på at han hadde reist til Alaska. 

Men, så dukker Jafet opp, og de kommer seg til Nome i september 1900, de var  en liten gruppe som skulle grave etter gull. Leonhard fant litt gull, men hadde jobb hos Jafet som vaktmann og det var hunder som ble hans liv.  Leonhard var en liten mann, av kven slekt og var bare: 162 høy og han ble tatt for å være same eller eskimo. Leo mente at høyde hans ikke hadde noe med styrke og gjøre, han var seig og sta, det skulle vise seg at det stemte. 

Leonhard møter Amundsen, når han kom inn med skipet Gjøa til Nome i 1906, da hadde Gjøa gått igjennom Nordvestpassasjen som første skip. Leonhard ble hundekjører takket være at Roald Amundsens avlyste nordpolplanene sine, som skulle gjennomføres 1914. Amundsen hadde bestilt et godt hund-spann som Leonhard hadde trent og som han nå fikk overta. 

Mange opplevelser skjer for Leonhard, han vinner Sweepstakes hundeløp, mellom Nome og Candel og flere andre løp. Den fryktelig opplevelsen han fikk i 1917, når vennen Bebby Brown hadde satt parkasen sin fast i sagbruket og ble veldig hardt kvestet. Han klarte å få Bebby til sykehuset etter en 7 timer lang sledetur på 58 mils (93 km) til sykehuset i Candel. Bebby Brown overlevde i tre dager og familien fikk sagt farvel til han. 

Leonard og Constance gifter seg i 1909. Søsteren hans Felicia kom til Alaska og hun fikk datteren Sigrid, men Felizia døde i 1918. Sigrid vokste opp hos Leonhard og Constance som deres datter. Flere av brødrene hans kom også over, de hører vi også om.

Roald Amundsen,  var tilbake i Nome flere ganger, her fra i 1926 med skipet Maud.    

Det må ha vært litt av en hardhaus, han Sepp. Det han huskes aller mest for er serumsstafetten 1925. Den gang det var viktig å få fram medisiner til de difterirammede barna i Nome, hvor flere døde. Leonhard hadde sterkt i minne alle som døde i spanskesyken i 1918, særlig var eskimoene utsatt, de døde som fluer. Leonhard reiste rundt og fant blant annet overlevede, to søsken vi får høre om i boka. 

Serumsstafetten som gikk fra Nenana i - 50 grader til Nome, det er 315 mils (er 507 km) unna og serumet kom frem 10 dager etter, med to utslitte døde hunder på sleden. Det var mange som trådde til, også indianere tok sine etapper i isødet. Det beste med Alaska er at alle hjelper hverandre, var Sepp sitt slagord.

Leonhard var en driftig kar. Hans forhold til hunder var helt spesielt og hans forhold til hunden Toga var gripende vakkert fortalt. En bok full av morsomme og gode historier.

Jeg har storkost meg med denne lydboka!

Lest veldig bra av Reidar Sørensen, nordlands-stemmen passet perfekt, selv om Leonhard var fra lenger nord, Nord Troms. Storytel i 7t 31 min

Jeg har hørt mye om Seppala-løpet, fordi to av brødrene mine drev med hundekjøring. Den ene broren min eide en trekkhund og kjørte mange hundeløp med han, ble faktisk norgesmester i sin klasse et par ganger. Så Seppala-løpet og andre langløp husker jeg det var  mange drømmer om, og diskusjoner om, rundt middagsbordet hjemme. 

Boka måtte jeg låne meg på biblioteket, for det er alltid morsomt å følge med på kartet hvor han ferdes og se på bildene i boka. Det gir en ekstra opplevelse med kart og bilder. Fortellingen i boka er på 179 sider pluss med mye annen informasjon = 247 sider, utgitt Cappelen Damm 2017. 

9 kommentarer:

  1. Interessant. Jeg liker også å følge med på kart når jeg leser/lytter.
    Datteren min var i en periode besatt av filmen Balto. Ble fascinert nok til å lese mer om Nome og Seppola og hans hund. Spennende. For et liv han må ha levd.
    Var på Skjeberg etter å ha lært om Seppola, men de jeg snakket med visste ikke hvem han var.

    Bøker som dette gjør at jeg får lyst til å reise. Oppleve.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg er så enig. Jeg liker biografier om spennende folk. Leonhard var ikke så glad i at Balto ble hedret, for han mente at det burde vært Toga, som var hans yndlingshund. Men, slik ble det. Jeg har ikke sett filme Balto, den skal jeg søke etter, takk for tips.

      Jeg har oppholdt meg mye sammen med litt spesielle folk på lydbok i det siste, som Sepp, og Inge og Stine Ingstad. (skal skrive om dem når jeg får tid).

      Jeg elsker å sette meg ned å bla i biografier, se på bildene og følge med på kartet, og da er det fint å ha boka på lydbok, mens jeg jobber.

      Har nå fått manuset mitt fra trykkeriet, og det var et par bilder jeg måtte lysne litt i Lightroom, men ellers har jeg ikke funnet så mange feil enda.( min korrekturleser var ganske nøye). Den blir på 97 sider, det er ikke verst. Hun som har satt opp alt av - tekst og bilder har gjort en veldig bra jobb, synes jeg. :)

      Slett
    2. Skrev et langt svar, men kommentaren må ha "forsvunnet".
      Balto er en animert barnefilm. Tror jeg ville hatt et barn nær om du skal se den :)
      Spesielle folk er spennende :)
      Det er noe med de som tar sjanser. Som opplever. Lever.
      Tenker at du som kunstner er en som opplever :)

      Hurra for bra katalog.

      Slett
  2. Takk for tipset Augusta. Jeg har ingen barnebarn mellom 16-åring og 6-7 mnd. Jeg skal skrive det på kalenderen min så jeg kan se den sammen med mitt minste barnebarn når han får noen få år på rumpa.
    Jeg har sittet å lest korrektur i hele dag, og dette se bra ut. Bortsett fra at jeg hadde lastet ned og skrevet retningene rett inn i dokumentet, det skulle jeg ikke. Kun markere og skrive en kommentar på hva som var riktig/ galt. Hvordan skal man vite slikt når man ikke får beskjed og er førstereis skribent. Vi har fått ordener det. Man lærer så lenge man lever:)

    SvarSlett
  3. Heldigvis fortsetter vi å lære :)

    SvarSlett
  4. Eg lyttar til denne no, og er enig med eg. Er omlag halvveges og likar det eg høyrer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra, at vi er flere som liker slike historiske biografier :)

      Slett
  5. Jeg er glad for at du får en ny utstilling ... lykke til og suksess med forberedelsene ... mye arbeid, men også mye glede. Datteren min jobber for en konkurranse i Sveits - kunst / treverk - alt er fortsatt halt her hos oss. På bloggen min kan du se bilder av byen Dresden, med tomme rom overalt. Det må bli bedre snart, ingen kan ta det ... så uten kunst og kultur ... Jeg gjør med alle slags ting og prøver å leve meg selv ut.
    Ha en strålende helg og jeg ser frem til deg utstilling.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hyggelig kommentar. Her på Hamar hvor jeg bor har det ikke vært mye covid, og vi har ikke hatt stengte butikker, kun restauranter. Nå får vi vaksine, mannen min får på onsdag, jeg vet ikke enda. Så det er lys i tunnelen :)
      Utstillingen min går det nok bra med, har alt under kontroll.

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!