Han sier selv om boka at den bygger på notatbøker.
Den er ikke John M. Coetzee som er fortelleren,
men fem andre som forteller om Coetzee. De fem har helt ulike perspektiv på
hvem han, kollegaer, kjærester og andre familiemedlemmer. Det er faktisk en
ganske spesiell måte å formidle sin egen historie på. Men, går man inn på
Wikipedia og andre steder på nette, så ser man at sivilstanden hans passer i
alle fall ikke helt. Han, giftet seg og har to barn. Men, han kaller det historier
fra notatbøkene. Å skrive en roman om seg selv er det selvbiografi? En litt morsom
vri synes jeg, men det tok litt tid før jeg skjønte ideen hans.
Martin er en ung forfatter som vil forteller om
Coetzee, en mann han aldri har truffet. Han vil spesielt fortelle om han fra
1972-77. Coetzee bodde den gang sammen med faren sin i en slitt og skitten
hytte i Cape Town, han var i 30-årene og faren ble etter hvert svært syk. De
blir begge to fremstilt som spesielle. Coetzee som litt sky og ensom
mann.
Han var en god akademiker,
men ingen god pedagog, står det. Han
ble på en måte sett ned på. Noe den brasilianske moren klaget på. Hvordan kunne
han være engelsklærer, når han ikke var engelsk, men en boer osv. en lang
historie om det.
Han var et barn av 60-tallet og kom fra en
Nederlandsk slekt som kom til Afrika på 1600 tallet, de som ble kaldt boere. De
ble ikke helt akseptert, ikke som svarte og ikke som hvite afrikaner, men
jordeiere. Vi hører som slekten hans og hvordan de sliter, der de driver landbruk. Her er det
Margot, kusinen som forteller om livet som boer, og endringene. Han hentyder i alle sine bøker som jeg har lest
så langt, om synet på folk, apartheid systemet osv.
Flere historier fortelles om han, den merkelige
mannen med langt hår og skjegg som bare ville skrive poesi, noe som ikke passet seg for en mann å gjøre i Sør-Afrika.....
Denne boka synes jeg var svært vanskelig å få tak på. Kanskje fordi jeg hadde lest om han på nettet og fått et annet inntrykk av hvem han var, og bøkene jeg har lest av han før. En meget spesiell bok, men tross dette var boka ok og gav meg et bilde av livet i Sør -Afrika på den tiden.
Denne boka kom ut i 2009, seks år etter at han fikk nobelprisen. Denne boka går under hans bøker som selvbiografi, del 3. Utkom på Norsk i 2010.
Lest av Anders Ribu, spilletid 7t 6min, på Storytel
