onsdag 27. september 2023

Sommer av J. M. Coetzee


Han sier selv om boka at den bygger på notatbøker. 

Den er ikke John M. Coetzee  som er fortelleren, men fem andre som forteller om Coetzee. De fem har helt ulike perspektiv på hvem han, kollegaer, kjærester og andre familiemedlemmer. Det er faktisk en ganske spesiell måte å formidle sin egen historie på. Men, går man inn på Wikipedia og andre steder på nette, så ser man at sivilstanden hans passer i alle fall ikke helt. Han, giftet seg og har to barn. Men, han kaller det historier fra notatbøkene. Å skrive en roman om seg selv er det selvbiografi? En litt morsom vri synes jeg, men det tok litt tid før jeg skjønte ideen hans.

Martin er en ung forfatter som vil forteller om Coetzee, en mann han aldri har truffet. Han vil spesielt fortelle om han fra 1972-77. Coetzee bodde den gang sammen med faren sin i en slitt og skitten hytte i Cape Town, han var i 30-årene og faren ble etter hvert svært syk. De blir begge to fremstilt som spesielle. Coetzee som litt sky og ensom mann. 

Han var en god akademiker, men ingen god pedagog, står det. Han ble på en måte sett ned på. Noe den brasilianske moren klaget på. Hvordan kunne han være engelsklærer, når han ikke var engelsk, men en boer osv. en lang historie om det. 

Han var et barn av 60-tallet og kom fra en Nederlandsk slekt som kom til Afrika på 1600 tallet, de som ble kaldt boere. De ble ikke helt akseptert, ikke som svarte og ikke som hvite afrikaner, men jordeiere. Vi hører som slekten hans og hvordan de sliter, der de driver landbruk. Her er det Margot, kusinen som forteller om livet som boer, og endringene. Han hentyder i alle sine bøker som jeg har lest så langt, om synet på folk, apartheid systemet osv. 

Flere historier fortelles om han, den merkelige mannen med langt hår og skjegg som bare ville skrive poesi, noe som ikke passet seg for en mann å gjøre i Sør-Afrika..... 

Denne boka synes jeg var svært vanskelig å få tak på. Kanskje fordi jeg hadde lest om han på nettet og fått et annet inntrykk av hvem han var, og bøkene jeg har lest av han før. En meget spesiell bok, men tross dette var boka ok og gav meg et bilde av livet i Sør -Afrika på den tiden. 

Denne boka kom ut i 2009, seks år etter at han fikk nobelprisen. Denne boka går under hans bøker som selvbiografi, del 3. Utkom på Norsk i 2010. 

Lest av Anders Ribu, spilletid 7t 6min, på Storytel



4 kommentarer:

  1. Leste på Instagram at du hadde hørt Lars Mytting fortelle. Skulle ønske jeg hadde vært der.
    Har du lest den nye boka? Hilsen Tove/fargeneforteller

    SvarSlett
  2. Hei Tove! Han skal på stor turne runde, så følg med for plutselig kan han være i ditt område også. Jeg har boka, men har ikke begynt på den enda. Jeg hører Hekneveven på nytt som lydbok, for å oppdatere meg med alle navnene og hendelsene. Gleder neg til å lese boka. 😊 Hilsen Ingun

    SvarSlett
  3. Jeg har vel kun lest Vanære av denne forfatteren,men har planer om å lese mer. Denne fikk jeg lyst til å lese selv om det høres ut som en spesiell måte å formidle på. Tusen takk for tips!

    Ha en fin lørdag,Ingun :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. En spennende vinkling, og uventet at han kaller det biografi. Ha en fin helg :)

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!