Sommer av J. M. Coetzee

Han sier selv om boka at den bygger på notatbøker. 

Den er ikke John M. Coetzee  som er fortelleren, men fem andre som forteller om Coetzee. De fem har helt ulike perspektiv på hvem han, kollegaer, kjærester og andre familiemedlemmer. Det er faktisk en ganske spesiell måte å formidle sin egen historie på. Men, går man inn på Wikipedia og andre steder på nette, så ser man at sivilstanden hans passer i alle fall ikke helt. Han, giftet seg og har to barn. Men, han kaller det historier fra notatbøkene. Å skrive en roman om seg selv er det selvbiografi? En litt morsom vri synes jeg, men det tok litt tid før jeg skjønte ideen hans.

Martin er en ung forfatter som vil forteller om Coetzee, en mann han aldri har truffet. Han vil spesielt fortelle om han fra 1972-77. Coetzee bodde den gang sammen med faren sin i en slitt og skitten hytte i Cape Town, han var i 30-årene og faren ble etter hvert svært syk. De blir begge to fremstilt som spesielle. Coetzee som litt sky og ensom mann. 

Han var en god akademiker, men ingen god pedagog, står det. Han ble på en måte sett ned på. Noe den brasilianske moren klaget på. Hvordan kunne han være engelsklærer, når han ikke var engelsk, men en boer osv. en lang historie om det. 

Han var et barn av 60-tallet og kom fra en Nederlandsk slekt som kom til Afrika på 1600 tallet, de som ble kaldt boere. De ble ikke helt akseptert, ikke som svarte og ikke som hvite afrikaner, men jordeiere. Vi hører som slekten hans og hvordan de sliter, der de driver landbruk. Her er det Margot, kusinen som forteller om livet som boer, og endringene. Han hentyder i alle sine bøker som jeg har lest så langt, om synet på folk, apartheid systemet osv. 

Flere historier fortelles om han, den merkelige mannen med langt hår og skjegg som bare ville skrive poesi, noe som ikke passet seg for en mann å gjøre i Sør-Afrika..... 

Denne boka synes jeg var svært vanskelig å få tak på. Kanskje fordi jeg hadde lest om han på nettet og fått et annet inntrykk av hvem han var, og bøkene jeg har lest av han før. En meget spesiell bok, men tross dette var boka ok og gav meg et bilde av livet i Sør -Afrika på den tiden. 

Denne boka kom ut i 2009, seks år etter at han fikk nobelprisen. Denne boka går under hans bøker som selvbiografi, del 3. Utkom på Norsk i 2010. 

Lest av Anders Ribu, spilletid 7t 6min, på Storytel

Coetzee John M.,"Ungdom" i " 1001 bøker"

 Jeg har lest hans første selvbiografisk bok «Barndom», nå er dette bok 2 i serien. Lest i Elidas Lesesirkel "1001 Bøker"

John har blitt 19 år og har reist til London, året er 1963.Bort fra alle konfliktene i Sør-Afrika. Han har studert matematikk og engelsk. Han er mest interessert i litteratur, og poesien opptar han. Hans drøm er å bli forfatter, en kunstner. Han strever og får seg hybel og jobb på IBM, som data-operatør. (Det er enda på hullkort stadiet) Han kjeder seg og får ingen gode venner, er en ensom ulv i London.

Heller ikke en kjæreste, som er til å stole på får han. (hun er ustabil og hva jobber hun egentlig med på kveldene?) Kjærligheten leter han etter og ønsker å finne en kvinne han kan bli glad i, det er en viktig drift i han. De engelske jentene ser ikke på han en gang. Han har truffet Astrid, den Østeriske jenta, men hun er ikke hans type. Er noe feil med klesdrakten, oppførselen, språket eller hva? 

Han kan mange språk og vil lese så mye som mulig, men får ikke tid til alt, selv om all tid brukes på biblioteket, som hans andre hjem. Han klarer ikke helt å innordne seg etter oppførselen til de engelske kollegaene på jobben, han har mange drømmer. Han tar jobben på IBM seriøst, og får i oppdrag å sjekke alle hullkortene for flyvåpenet, ang et bombefly. Tenk om han hadde sabotert dette, hva ville skjedd? John tenker mye. Blir det krig, skal jeg flytte til Sverige?

John hater dans, en avsmak fordi moren elsker å danse. Hun sender han brev hver uke som han også mislike. Skjønner hun ikke at han har forlatt Sør - Afrika for godt? Han er litt desperat over å løse koden til å bli akseptert som et engelsk middel klasse mann. Jentene på IBM er fra arbeiderklassen og har ingen drømmer annet en mann, barn og mat på bordet. Han har så mange andre drømmer om livet, og synes vinteren i London er hjerteløs kald, hvorfor er jeg her spør han seg stadig om ... Hva var drømmen, fine sin poetiske åre eller kjærligheten? Han slutter på IBM.

Hva skal han leve av? En litt rotløs tid, men han får seg en jobb i Dataverden igjen og må innse at livet må ha sin rytme sammen med medmennesker. Spise sunn mat og ha gjøremål, for ellers går det som det må med hans indiske venn Ganapati?

En litt dyster bok, men som tross det gav meg ganske mye. Livet er ikke som på film, man må leve sitt eget liv og strebe etter å leve ut sine ønsker og drømmer. Det finnes ingen oppskrift for det.

Boka er fra 2002, det heter "Youth" på engelsk. det er bok nr 2 i serien, selvbiografier. Den står på Elidas liste "1001 bøker".

Bok nr 1. i serien er  "Boyhood" fra 1997. Den starter med barndommen, og oppvekst i Sør Afrika. (Den er ikke på lista til "1001 bøker")

John M. Coetzee fikk Nobelprisen i 2003, og har fått mange andre priser. Link til Wikipedia 

Lest av Anders Ribu, spilletid 5t.17min, storytel

Lea Ypi "Fri"

En biografisk fortelling om en ung jentes oppvekst i Albania. Lea forteller om livet sitt i Albania fra 80 og 90-ttitallet.

Lea, er 11år og elsker hjemlandet sitt Albania. Et land som var sosialistisk, som hun opplevde som trygg og god. Hun forteller på en humoristisk måte mange ting vi trekker på smilebåndet av. F.eks. alle køene for å kjøpe melk og brød osv., hvor folk gikk og la fra seg en stein eller annet i køen. Alt tok så langt tid, man måtte opp grytidlig for å sikre seg plass i køene for å få varene de trengte. Når varene kom mistet du plassen om du ikke var fysisk til stede, et merkelig system. 

Hele hennes verden raser sammen en dag hun ble møtt av rasende studenter, og hodet til statue av Josef Stalin var hugget av. Hele verden raser sammen for henne, for foreldrene hadde snakket i koder og ikke fortalt sannheten, om hvordan ting egentlig hang sammen. Et konkret eksempel: Lea ble fortalt at Farfaren hadde kommet hjem: «Han hadde fått tatt eksamen på universitet». Dette var en kode, for sannheten var at farfar ble frigitt etter å ha vært innesperret i 15 år, som fange. 

Alt ble forandret da "Onkel Enver" døde.  Jeg visste egentlig lite om Albania (er ikke så polisk int., så googlet litt). Så hvem var onkel Enver egentlig? Jo det var generalsekretæren i det Albanske kommunistpartier og leder i Albania fra 1943 til han døde i 1985. Det var altså ikke Lea sin onkel, slik hun trodde han var. Først da, skjønte hun hvorfor foreldrene ikke ville ha bilde av han hengende på veggen.

Lea forteller om barndommen, om det gode naboforholdet. Samtidig hvor lite som skulle til for at det ble ødelagt, eks historien om colaboksen.  Mormoren til Lea var ikke albansk. Hennes familie bakgrunnen kom egentlig fra en overklassefamilie i Hellas, som hadde blitt tvangsflyttet fra Hellas i sin tid. Mormoren som bodde sammen med dem snakket fransk, og bestemoren lærte Lea fransk. 

Albania, har mange etniske grupper, som alle de andre landene på Balkan. Faren var tosker og moren geger. Moren tok med seg lille broren til Lea og rømte til Italia, uten å si ifra til faren i 1985. Noe faren aldri ville tilgi henne. Faren som hadde vært Parlamentsmedlem ble i Albania og fikk seg ulike jobber. I ettertid skriver Lea at han hadde lært seg ironi som overlevelse strategi, og ble boende i Albania. 

Det var voldsomme episoder om hva som skjedde under revolusjonen og mange prøvde å flykte. Jeg husker selv episoder som kom fram i media, eks: om smuglerbåten som Italienerne rente i senk og bortimot hundre mennesker døde. Masse strømbrudd, skyting og fryktelige scener utspant seg. 

Overgangen fra å være en sosialistisk stat til å bli et fritt marked endte med mye korrupsjon, kaos og kriminalitet. Det skjønner vi godt, alle jo ville fram og tjene penger osv. slik som vi her på berget gjør.

Hva er frihet? Frihet til å velge hva man og vil bli osv. Lea ville studere Filosofi, hun ville endre verden og filosofiens tanker, ikke et diktatur som de hadde levd under. Bestemoren støttet henne i hennes valg, men det gjorde ikke faren som måtte studere matematikk, noen han ble tvunget til i sin tid.

Lea dro til Italia og studerte Filosofi og ble lærer, hun dro aldri tilbake til Albania.  Hun ville ikke glemme, og heller ikke romantisere barndommen og Albania. En svært spennende og historisk god og ærlig bok om livet i Albania. Skrevet i dagbok stil.    

Utgitt 2023, Gyldendal, 316 sider

Hva skjer på nettet, min bokomtale har blitt sensurert, fjernet?

 Jeg fikk i dag beskjed om at bokomtalen om denne boka er fjernet. 

Og på: Ingun Kleppan ble smykket jeg har visualiser over henne også fjernet. 

Det skal bli spennende å se om dette blir fjernet også.

 En veldig fin bok som forteller om en virkelig kvinne som har levd, en historisk biografi, hvor jeg bare omtalte hva som hadde skjedd med henne. Hun hadde ikke et enkelt liv og hennes livssituasjon var vanskelig, men å fjerne bokomtalen synes jeg var merkelig. En bok jeg gav terningkast fem, i 2011.

Skulle likt å vite hva jeg har skrevet feil? Var det upassende. At man skriver hva som hendte med en kvinne for snart 100år siden? 

Jeg har ble litt forbanna, for dette er en kvinne jeg har visualisert og er en av mine "Hommage kvinner." 

Jeg ble kjent med Pan Yuliang gjennom boka «Maleren fra Shanghai» av Jennifer Cody Epstein. Det er også laget en film om henne. Filmen: «A Soul Haunted by Painting» er om hennes liv, 1994.

Har noen andre opplevd dette?

 Smykket: Under ble også fjernet fra bloggen min: Ingun Kleppan.

Hommage til

Pan Yuliang

 1899 Kina  - 1977 Paris

                                      Kinesisk foreldreløs jente ble en kjent eksil-kunstner i Frankrike.

 

 Smykket mitt:  «Maleren fra Shanghai» Sølv som vrenger og vrir seg, form elementene har en mørk oksydert side og en lys blank side (slik livet kan være). En stor jade (som jeg kjøpte i Kina) samler sølvkjedet og de Kinesiske emalje-kuler gir bevegelse og liv i kjedet.

 

Ginzburg, Natalia "Familie Leksikon"

Her ramler man rett inn i en Italiensk familie, som handler om uenighet, kaos, politikk og trofasthet

Dette er en biografisk fortelling, hvor forfatteren selv Natalia Ginzburg forteller om oppveksten sin og diverse hendelser fra oppveksten i Torino, Italia. Hun vokste opp med fire søsken og to svært ulike foreldre. Hun var det yngste barnet i familien.  

Faren, Guiseppe er en slags høvding og bestemmer nesten alt i familien. Han er egentlig imot alle forandringer, f.eks. når barna har bestemt seg for å gifte seg med sin utkårede, sier faren alltid nei, nei. Han er bråsint, negativ til det meste bortsett fra å gå i fjellet på utmattende lange turer, om sommeren på beina og om vinteren på ski. Han har til og med vært og gått på ski i Norge.  

Moren Lidia er en litt lat husmor, men positiv og optimistisk til og om det meste, bortsett fra mannes fjellturer. Hun elsker å fylle hjemmet og livet sitt med venner, barn, barnebarn, bøker og hverdagslivet. Hun og mannen er stadige uenige og diskusjonene er som en klisje, over italiensk oppførsel.   

Alberto, broren han den umulige gutten som fant på mye tull som liten, klarte artium og tok etter hvert medisin studie. Faren aksepterte aldri at sønnen ble lege, han passet ikke til det, mente faren. 

Broren Mario, var imot Mussolini og spredde illegale anti-fascistiske blader. Han ble stoppet ved grensa til Sveits, men han kastet han seg i elva og ble plukket opp av grensevaktene i Sveits. Der ble det fengsel et par år. Faren måtte også i fengsel, en kort periode, det skrøt han av seinere. Mario bosatte seg i Frankrike og elsket Paris. Han lengtet aldri tilbake til Italia, noe foreldrene ikke forsto.

Natalia forfatteren giftet seg fikk to barn, også ble mannen hennes fengslet. Hun hadde alltid vært morens yndling, så hun og barna flytte hjem til henne. Moren omtalte hennes barn som mine barn. Søsteren Paola, som bodde i Firenze ble skikkelig forbanna på moren og sa: "Det er ikke dine barn, men dine barnebarn slik du er bestemor til mine barn også". Natalia jobbet i mange år i et forlag, hun giftet seg på nytt og tok med barna og flyttet til Roma. 

Jeg fikk så lyst til å lese denne boka, da jeg lyttet til Per Petterson sin fantastiske bok  "Mitt Abrusso" i november. Han forgudet nesten denne boka, men for meg ble det alt for mange navn og holde orden på. Selv om det var mange morsomme historier, og hvordan faren kalt nesten alle folk for "dumme esler" om de ikke tenkte å gjorde som han. 

Det ble veldig mye navn og historier som det ofte blir i alle storfamilier, handlingen varte over mange år og noen ganger var historiene veldig utdypet. Andre ganger svært korte, og avhugde med at det endte godt eller dårlig. 

Jeg havner nok mer på terningkast 4. Kanskje hadde jeg for høye forventninger til boka???

Utgitt på Oktober forlag, 2021, skjønnlitteratur, 268 sider, fra Biblioteket

Linn Ullmann "Jente 1983"

 

En vakker og trist historie fra 1983, hva skjedde egentlig den gang? Hun sitter og ser på bilder og minnes.

En ung jente på 16 år har fått jobb som modell i Paris. Hun fikk ikke lov til å dra av moren, men hun klarer å overtale henne og fikk dra etter at de var blitt enige om en avtale. Hun ankommer Paris, blir hentet på flyplassen og kjørt til hotellet, der hun satt fra seg bagasjen og de dro vider til fotostudio, der A. skal ta bilder av henne. Det er i morgen jeg skal fotografere deg, sier A., en mann på 44år gamle. Det vrimler  av folk og hun føler seg oversett, hun var sulten og sliten.  Hun ble med to av jenter hjem til dem, de skulle pynte og sminke seg for å dra på byen, til et diskotek. Der møtte hun igjen A. og fikk adressen hans på en lapp, hun stakk den i lomma. 

Han åpner for henne midt på natten, han beskylder henne, men det er bare ord. Han har henne i sin makt.

Det handler om å prøve å huske fortiden, hva var det som skjedde, når hun gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. Hun husket ikke adressen til hotellet sitt, det skjedde så mye i hodet hennes når hun satt fra seg bagasjen. Hvorfor husket hun ikke hotellet, men hadde fotografens adresse i lomma? 

Moren som hun hadde lovet å ringe hver kveld kl.10, hva tenkte hun? Historien utspiller seg i Paris, Oslo og i New York. Hun leter febrilsk i hukommelsen sin og lag på lag av minner som dukker opp og dannes fortellingen. Det er de innerste tankene og opplevelsen av det aller hemmeligste hun vil fortelle om og angsten for ikke å være perfekt. Over makten som mennene hadde over henne og skammen over hva det drev henne til, og avmakten hun følte. 

En vakker, poetisk, vond og sterk bok over temaet #me Too. Hun sier også noe om de mannlige eldre menn som omgav seg med, de unge vakre jenter som de hadde makt over og hvordan det endte med dem. 

Det er ikke alltid like enkelt å være barn av kjente folk, slik Linn Ullmann er med, moren Liv Ullmann og faren Ingmar Bergman. Hun skriver så vakkert om forholdet til moren sin, og hva de betyr for hverandre. Litt komisk, det med handlelistene, men det sier samtidig så mye om samholdet og kontakten, vakkert. Jeg har likt alle de bøkene jeg har lest av henne, hun skriver veldig bra.

Utgitt på oktober Forlag 2021, Book Bites 5t og 43 min

Veldig bra, bok som traff meg midt i hjertet! 

Mannen til Linn: Niels Fredrik Dahl har også skrevet fine bøker og favoritten min er "På veg til en venn".

Andre som har lest boka: Anita,Tine

"Mannen som elsket Sibir" av Roy Jacobsen og Anneliese Pitz

 En fortelling om mange års opplevelser i Sibir for over 100 år siden.

Vi følger den tyske naturvitenskapsmannen og eventyrere Fritz Dörries (1852 - 1953) på hans eventyrlige reiser i 22 år på flere turer til Øst- Sibir. Fritz var som en blanding av Lars Monsen og Carl von Linne, modig og dyktig. Vi kan takke han for mange etnografiske ting og kunnskaper han tok med seg til Europa, men aller mest alt han samlet og klassifisert i naturen fra Øst-Sibir. 

Fritz sin reise startet da han var 25 åring ved å gå til fots gjennom Japan i 1877, den gang var det krig i landet og han fikk derfor lite kontakt med folket. Han kom seg videre med båt til Øst-Sibir, hvor han kartla Suifun og områdene rundt elva Ussuri, øst og sør for Bajkal.

Sammen med vennen Wanka dro de til den (nesten) tropiske øya Askold, noe faren ville han skulle. Wanka ble hans følgesvenn, han snakket mange språk og var på samme alder som Fritz. Fritz var samler og gartner, hadde vært soldat og studert biologi. Han hadde vokst opp i en familie som var ekstremt opptatt av entomolog - læren om insekter. Hjemmet i Hamburg var fult av konserverte insekter og utstoppede dyr.

Øst Sibir, i Vladivostok møtte han på broren Henrik på 16 år som hadde klart å overtale foreldrene til å dra av sted. De to reiste rundt sammen i mange år og samlet inn ulike redskaper, husgeråd, våpen, dyr, slanger osv., men også sommerfugler. Alt dette sendte de til Europa og solgte til museer og institutter, slik at folk i Europa kunne bli kjent med hva som fantes ute i den store verden.

De opplevde utrolig mye spennende, farlige tigere og bjørner  som gikk stadig til angrep. Naturen var ikke til å spøke med, det var iskaldt og de kom flere ganger i skikkelig fare. De hadde ofte enormt store utfordringer og opplevde massakre og alt som skjer i et utrygt land. Særlig av bander og rømte fanger, som var sendt til fangeleirer i Sibir. For noen ufattelige historier og opplevelser, de må du lese selv. 

De fanget ikke bare sommerfugler, de fanget også en plagsom tiger som de solgte videre til et sirkus. Han fikk høre seinere at den levde i mange år. Etter hvert ble den tredje broren med på en reise til Sibir. Broren Edmund, han var utdannet preparant, det vi i dag kallet takserdermist. Han hadde reis mange år i Syd-Amerika og hadde sine erfaringer som ble nyttig lærdom på noen av flodene, de dro på.

Fritz ble 101 år gammel, fikk tre døtre. Hver av dem fikk et håndskrevet kopi over hans liv i Sibir. 

Dette skrev han ned under 2. verdenskrig ca 90 år gammel.

Boka har veldig mange fine illustrasjoner, som Fritz har tegnet av mennesker og dyr. De er fine og dyktig utført hvor vi ser ulike folkeraser, med deres særegenhet og alle mulige dyr.

Allerede som 4åring ble jeg forhekset inn i de øst sibirske ødemarker, ved synet av en sommerfugl med det magiske navnet Parnassius nomion.. fra boka. 

 Fritz var oldefaren til Randi Carelius Krogsveen. Han hadde håndskrevet et manus (tre likelydende) på 190 sider som ble med Thecla da hun flyttet til Norge på 30 tallet. Randi ville vite hva som sto i oldefarens skrifter og Roy Jacobsen sin kone Anneliese Pitz har klart å tyde hans skrift og de har oversatt dette sammen. Som endte i denne realistisk og kildenære romanen som Roy Jacobsen har skrevet, om Fritz Dörries sitt liv i Øst - Sibir. 

En fantastisk fascinerende bok, som jeg har kost meg sakte med. Drømt meg vekk og sett for meg strevet og hvor annerledes det må ha vært for over 100 år siden og ferdes i de områdene. For ikke å snakke om de lange reisene til og fra Hamburg til Øst-Sibir.

Jeg har virkelig kost meg og fulgt litt med på kartet. Denne boka har fått min drøm om å reise med den transibirske jernbanen til bare å ha blitt enda sterkere. Fritz tok den i 1898, da sto den ferdig et stykke. 

Men, en dag drar jeg....om jeg får med meg et reisefølge og pandemien gir seg.

Utgitt på Cappelen Damm 2019, 283 sider. Lånt på biblioteket