J. M Coetzee "Mesteren fra Petersburg" 1994 , 1001 bøker

Kategori 2, i Elidas bok-sirkel 1001 bøker: Afrikansk forfatter 

Bok J. M. Coetzee "Mesteren fra Petersburg" fra 1994

Året er 1869, faren har kommet fra Dresden til St. Petersburg fordi sønnen, Pavel er død. Han er ikke egentlig faren, men stefaren. Han har vært og føler seg som fult ut som far til gutten, siden moren hans døde da han var 15 år. Det var han som har tatt seg av Pavel i alle år etter morens død, helt til Pavel flyttet på hybel, til St. Petersburg.

Faren sørger voldsom over Pavel, han har flyttet inn på Pavels rom og vertinnen Anna følger han til gravplassen. Anna er enke etter en boktrykker og de har mange bøker. Vi har også en du har skrevet sier hun. Stefaren/faren er Fjodor Dostojevskij, men kom til St. Petersburg under falskt navn.

Politiet tok med seg alt Pavel hadde, så faren drar til Politistasjonen for å hente tingene til hans. De sitter inne med mange hemmelige papirer som han hadde, sier de. Ett av brevene forteller om en planlegging av et mord. Pavel etterlot seg mange papirer, så det tar sin tid å komme i gjennom alt, kom tilbake i morgen. Det samme gjentok seg dag etter dag. Det viser seg at Pavel og hans omgangskrets er anarkister og tilhører en nihilistisk gruppe. Men, hvorfor har HR. Dostojevskij kommet hit på falsk pass? spør politimannen.

Hvorfor har sønnen deres tatt livet av seg, spør politimannen. Hvem og hva drev han inn i døden, eller var han en forræder. Faren blir kvalm av alt han hører, og tenker erotiske tanker i stedet. Han fikk et erotisk forhold til vertinnen Anna. Noe han får skyldfølelse av og blir sterkt forvirret av. Han har en ung kone hjemme i Dresden. Hun er faktisk jevngammel med Pavel, og han likte ikke at han giftet seg med henne, han omtale seg selv som den foreldreløse. Var det derfor han dro?

 Vi får vite en del av hva sønnen drev med og hvor viktig lederen Netsjsjev var. Faren føler seg lurt av han, men bryr seg ikke. Vi skjønner hvorfor og hva Pavel drev med, men tok han sitt eget liv?  

 

Hva jeg synes:   Dette var en svært spesiell bok, dramaturgien er lik som i Fjodor Dostojevskij sine bøker. Det er kanskje ikke så rart siden sine det virker som om det er hans egne fortellinger og det er han, Dostojevskij som er hovedpersonen. 

Jeg kjenner igjen veldig mange scener og situasjoner som er parallelle med Dostojevskij, kunne nevnt opp en hel haug. Noen eksempler. Det handler om mye av det samme ang. politiavhør, det surrealistiske ved aldri å møte samme person som kjenner saken, slik Raskolnikov gjorde. Det spillet som kommer innom i fra Spilleren og hvordan han ter seg som i Idioten.  Og det psykiske som er svært nærværende i alle  Dostojevskij sine personer, og klassekamp. 

Så man kan spørre seg, hvorfor har denne kommet på lista over "1001 bøker"?

Det er jo bare en oppsummering av noen av Dostojevskij sine bøker? Den nye må da være den hvite dressen som er, et av symbol rekvisittene i boka. 

Boka handler om Russland og kampen for et annet liv, fra slutten av 1800 tallet. Mye politisk, klassekamp, overvåking, fattigdom, følelser og utroskap. Det som slår meg er jo at Russland har ikke endret seg mye politisk. Med det mener jeg tanker, ideer og handlinger som er ulovlig, og som straffes om man har egne meninger og syn på saker og ting. 

Håper noe andre leser denne boka og har noen formeninger om den! Bak på boka står det at den er lynende intelligent gjort og språklige elegant.

Utgitt i 1994, kom på norsk i 2023 Cappelen Damm, 238 sider  

Selma Lagerlöf , litt biografi og annet om henne

 

Noen hyggelige minner fra jula 2023

Jeg fikk rett før jul den vakre biografien fra Solum Bokvennen forlag (leseeksemplar) om Elisabeth Meyer, f1899 - 1968. Elisabeth, var fra Tønsberg. Hun ble reporter og fotograf som har satt sine spor, hun reiste til de utroligste steder i verden. En kvinne jeg ser, at hun må jeg nok visualisere med et smykke etter hvert. Boka er skrevet av Elisabet Vallevik Engelstad. (NB: Dette er ingen omtale av boka, har bare startet på denne vakre boka, som jeg hygger meg med).

Den biografien handler om Elisabeth Meyer sitt liv, og hennes første oppdrag var:

Elisabeth 27 år gammel skal på reportasjetur, til Selma Lagerlöf, sommeren 1927 i Frykendalen i Värmland. Hun skulle intervjue selveste Selma Lagerlöf, verdens første, og lenge den eneste, kvinnelige Nobelprisvinner. Elisabeth er lykkelig over å få denne sjansen, for Selma Lagerlöf avslo svært ofte, eller av prinsipp nektet å ta imot journalister. 

Elisabeth hadde skrevet hun ville skrive om Mårbacka og at hun selv hadde vært i Jerusalem og ville snakke om det. Hun var godt forberedt og hadde i noen dager travet rundt på egne bein i Fykendalen, noen dager opptil to mil, noen herlige dager hvor hun hadde gjort seg kjent med landskapet og snakket med folk på alle gårdene hun kjente navnene på fra Selma sin bøker. . Hun hadde blitt godt over alt.

Elisabeth gruet seg litt for måte med den kjente kvinnene, men fikk en god mottakelse, med te og masse latter på Mårbacka, sammen med Selma. Hun som hadde hørt at Selma aldri lo, hun var en vennlig og forekommende kvinne, synes den unge journalisten. De snakket om alt mulig, om religion, om Sigrid Undset, gårdsbruk osv. Selma avslører også noen sannheter for den unge journalisten. Det avslører ikke jeg her, de står i biografien.   

Alle som leser min blogg skjønner, at jeg tenkt å hedre Selma Lagerlöf med et smykke, ja! Når jeg nå fikk lest denne historien over og har  sett tv- serien om henne og lest diverse om henne, så må hun nesten med i samlingen min. 

Så får vi se hva det blir til. Elisabeth Meyer sin bok kommer det mer om, og Selma etter hvert. 

Selma Lagerlöf (1858-40) vokste opp på gården Mårbacka i Sunne i Värmland. Hun giftet seg aldri, men utdannet seg til lærerinne, som så mange ugifte kvinner gjorde den ganger. Selma Lagerlöf undervist  på en pikeskole som lærer og skrev på fritiden. Hun gav ut et tyvetalls bøker der Gösta Berlings saga fra 1891, Jerusalem 1901-02, Nils Holgerssons vidunderlige reise 1906 -07 og Keiseren av Portugalien fra 1914 er hennes mest kjente. Se flere 

Selma Lagerlöf var den første kvinne som mottok Nobelprisen i 1909, og i 1914 ble hun den første kvinnelige medlem i Svenska Akademien.

Selma engasjerte seg tidlig for at kvinner skulle få stemmerett og hadde en tydelig stemme mot Jødehatet og forfølgelsene i Tyskland. Hun hadde realistiske samfunnsmessige meninger, mens romanene hennes var mer romantiske, og noen ikke helt realistiske fortellinger. 

Boka: "Den hellige natten" som jeg hygget meg med i jula:

Selma var i stor sorg da farmoren døde, hun fortalte og fortalte. Da Selma var fem år døde farmoren, hun savnet henne voldsomt. Hun sang, fortalte eventyr og historier av alle slag og sang viser for henne. Hun minnes spesielt hjørnesofaen som ble tom og at barna måtte kysse den dødes hånd. 

Selma husker en jul farmoren fortalte hun denne fortellingen. Farmor var blitt for gammel og jeg for ung til å være med til kirken, husker hun.. 

Denne lille fortellingen:.  

En hyrde så mannen som kom løpende å ba om hjelp til kvinnen som skulle føde de kalde natten. Hyrden undret seg over at hundene ikke glefset og bet etter han og glørne han bærer i kappen sin tar ikke fyr, hm? Hyrden følger etter mannen, de kommer til stallen og ser et nyfødt barn ligger der nakent. Hyrden drar fram en lite saueskinn og gir det til barnet. Og resten kjenner vi...les eller hør den selv. En visuell vakker minni fortelling.   

Sommer av J. M. Coetzee

Han sier selv om boka at den bygger på notatbøker. 

Den er ikke John M. Coetzee  som er fortelleren, men fem andre som forteller om Coetzee. De fem har helt ulike perspektiv på hvem han, kollegaer, kjærester og andre familiemedlemmer. Det er faktisk en ganske spesiell måte å formidle sin egen historie på. Men, går man inn på Wikipedia og andre steder på nette, så ser man at sivilstanden hans passer i alle fall ikke helt. Han, giftet seg og har to barn. Men, han kaller det historier fra notatbøkene. Å skrive en roman om seg selv er det selvbiografi? En litt morsom vri synes jeg, men det tok litt tid før jeg skjønte ideen hans.

Martin er en ung forfatter som vil forteller om Coetzee, en mann han aldri har truffet. Han vil spesielt fortelle om han fra 1972-77. Coetzee bodde den gang sammen med faren sin i en slitt og skitten hytte i Cape Town, han var i 30-årene og faren ble etter hvert svært syk. De blir begge to fremstilt som spesielle. Coetzee som litt sky og ensom mann. 

Han var en god akademiker, men ingen god pedagog, står det. Han ble på en måte sett ned på. Noe den brasilianske moren klaget på. Hvordan kunne han være engelsklærer, når han ikke var engelsk, men en boer osv. en lang historie om det. 

Han var et barn av 60-tallet og kom fra en Nederlandsk slekt som kom til Afrika på 1600 tallet, de som ble kaldt boere. De ble ikke helt akseptert, ikke som svarte og ikke som hvite afrikaner, men jordeiere. Vi hører som slekten hans og hvordan de sliter, der de driver landbruk. Her er det Margot, kusinen som forteller om livet som boer, og endringene. Han hentyder i alle sine bøker som jeg har lest så langt, om synet på folk, apartheid systemet osv. 

Flere historier fortelles om han, den merkelige mannen med langt hår og skjegg som bare ville skrive poesi, noe som ikke passet seg for en mann å gjøre i Sør-Afrika..... 

Denne boka synes jeg var svært vanskelig å få tak på. Kanskje fordi jeg hadde lest om han på nettet og fått et annet inntrykk av hvem han var, og bøkene jeg har lest av han før. En meget spesiell bok, men tross dette var boka ok og gav meg et bilde av livet i Sør -Afrika på den tiden. 

Denne boka kom ut i 2009, seks år etter at han fikk nobelprisen. Denne boka går under hans bøker som selvbiografi, del 3. Utkom på Norsk i 2010. 

Lest av Anders Ribu, spilletid 7t 6min, på Storytel

Coetzee John M.,"Ungdom" i " 1001 bøker"

 Jeg har lest hans første selvbiografisk bok «Barndom», nå er dette bok 2 i serien. Lest i Elidas Lesesirkel "1001 Bøker"

John har blitt 19 år og har reist til London, året er 1963.Bort fra alle konfliktene i Sør-Afrika. Han har studert matematikk og engelsk. Han er mest interessert i litteratur, og poesien opptar han. Hans drøm er å bli forfatter, en kunstner. Han strever og får seg hybel og jobb på IBM, som data-operatør. (Det er enda på hullkort stadiet) Han kjeder seg og får ingen gode venner, er en ensom ulv i London.

Heller ikke en kjæreste, som er til å stole på får han. (hun er ustabil og hva jobber hun egentlig med på kveldene?) Kjærligheten leter han etter og ønsker å finne en kvinne han kan bli glad i, det er en viktig drift i han. De engelske jentene ser ikke på han en gang. Han har truffet Astrid, den Østeriske jenta, men hun er ikke hans type. Er noe feil med klesdrakten, oppførselen, språket eller hva? 

Han kan mange språk og vil lese så mye som mulig, men får ikke tid til alt, selv om all tid brukes på biblioteket, som hans andre hjem. Han klarer ikke helt å innordne seg etter oppførselen til de engelske kollegaene på jobben, han har mange drømmer. Han tar jobben på IBM seriøst, og får i oppdrag å sjekke alle hullkortene for flyvåpenet, ang et bombefly. Tenk om han hadde sabotert dette, hva ville skjedd? John tenker mye. Blir det krig, skal jeg flytte til Sverige?

John hater dans, en avsmak fordi moren elsker å danse. Hun sender han brev hver uke som han også mislike. Skjønner hun ikke at han har forlatt Sør - Afrika for godt? Han er litt desperat over å løse koden til å bli akseptert som et engelsk middel klasse mann. Jentene på IBM er fra arbeiderklassen og har ingen drømmer annet en mann, barn og mat på bordet. Han har så mange andre drømmer om livet, og synes vinteren i London er hjerteløs kald, hvorfor er jeg her spør han seg stadig om ... Hva var drømmen, fine sin poetiske åre eller kjærligheten? Han slutter på IBM.

Hva skal han leve av? En litt rotløs tid, men han får seg en jobb i Dataverden igjen og må innse at livet må ha sin rytme sammen med medmennesker. Spise sunn mat og ha gjøremål, for ellers går det som det må med hans indiske venn Ganapati?

En litt dyster bok, men som tross det gav meg ganske mye. Livet er ikke som på film, man må leve sitt eget liv og strebe etter å leve ut sine ønsker og drømmer. Det finnes ingen oppskrift for det.

Boka er fra 2002, det heter "Youth" på engelsk. det er bok nr 2 i serien, selvbiografier. Den står på Elidas liste "1001 bøker".

Bok nr 1. i serien er  "Boyhood" fra 1997. Den starter med barndommen, og oppvekst i Sør Afrika. (Den er ikke på lista til "1001 bøker")

John M. Coetzee fikk Nobelprisen i 2003, og har fått mange andre priser. Link til Wikipedia 

Lest av Anders Ribu, spilletid 5t.17min, storytel

"Jenny" av Sigrid Undset

Et imponerende kvinneportrett, en bok som er like aktuell i dag

Det har gått tolv år siden jeg leste denne boka sist gang. Etter å ha lest og hørt mye om Sigrid Undset i disse årene so har gått, fikk jeg lyst til å høre denne boka som lydbok på nytt. Her ønsket jeg å finne nye fokus på hva boka vil formidle. Det vil se andre sider av romanen enn, de jeg har gjort i mitt tidligere innlegg. I mitt tidligere innlegg jobbet med å skulle lage et smykke som symboliserte Jenny og hennes liv i Roma. (Et av de aller første smykkene jeg laget til kvinneutstillingen som vi i Gruppe Taiga hadde på Peder Balke senteret på Kapp, Toten i 2013) 

Introen: Vi er i Roma, Helge Gram har ankommet Roma fra Firenze og møter de to unge damene Jenny og Francesca på gaten, hele to ganger på en dag treffer ha dem. Helge går seg vill og de to unge kvinnen ble hans redning, den andre gang de møttes. Francesca skulle kjøpe seg et ekte gammelt Coral-kjede, med ørepynt, men butikken var stengt. Jenny inviterer Helge til å bli med dem, de skal møte de to kunstnere Gunnar Heggen og Lennart Allin. De hygger seg i byen en hel natt, ungdommelige og frie. 

En ny verden åpnet seg for Helge, en verden som Jenny ledet han inn i. De blir forelsket og han vill etter en kort stund at de skal forlove seg. Helge vil kysse hennes føtter, så forelsket er han. Det reagerer Jenny på, kan han være så underdanig?  

Jenny sin oppvekst var ikke enkel, hun var nært knyttet til moren, siden faren død tidlig. Jenny utviklet seg til å ha litt sære interesser og hadde vanskeligheter med å få venner som barn og ungdom. Moren treffer, og gifter seg med en ny mann, Verner. Han går glatt inn i rollen som stefar, og blir Jennys eneste kamerat. Verner tar henne med og lærer henne om friluftslivet, rypejakt, og tegning og maling. Moren får to barn med han, en datter og en sønn som bare er fem år, når Verner døde. Jenny var 16 år da hun mistet sin stefar og gode venn.  

Francesca er kunstmaler i Roma sammen med Jenny. Hun støtter seg hele tiden til Jenny. Jenny oppfører seg som en morsfigur ovenfor henne, som om hun skulle være hennes datteren. Ceska er en overklasse jente som aldri har lært det praktiske i livet, hverken på kjøkkenet eller i livet ellers. Hun giftet seg etter hvert og vi skjønner at livet ikke var helt enkelt for henne.  

Jenny besøker Helge sitt hjem i Kristiania. Faren Gert Gram som selv hadde store drømmer om å bli kunstmaler og leve i Roma. Helges mor, er en lite hyggelig kvinne, vi skjønner at det er et komplisert, disharmonisk og løgnaktig hjem. Jenny skjønte raskt hvorfor Helge ville vekk fra det hjemmefra. 

Gert kommer stadig på besøk på Jennys atelier. Han følte seg ung sammen med Jenny, "hans kropp er gammel, men hjertet er ungt, sier han". Hun blir frustrert av denne mannen som tvinger seg på, men klarer ikke å si ifra. 

Gunnar Heggen er Jennys aller mest fortrolige og beste venn. Han er en ærlig og sannferdig mann. De to hadde en felles utstilling i Kristiania. Gunnar ser hvordan Jenny sliter etter at hun kom tilbake til Roma. Han er den eneste som kjenner hennes siste tids hendelser, og hennes liv. De var for gode venner til å skjønne at det kunne bli noe mellom dem mente Jenny. Han tilbød henne ekteskap..... 

En bok som rører meg hver eneste gang jeg har lest, lyttet til den, eller sett filmen. Naturskildringene og beskrivelsene fra Kristiania og Roma er fantastisk. Menneskesinnet og hvordan man tenker, om og hva kjærlighet er. 

Jenny kommer vi ikke så tett innpå, nærmest blir det når Jenny drar fra Gert, tiden hos Francesca, og hendelsene i Danmark og Tyskland. Ellers er det de tre mennene som beskriver henne best. De har ulike roller og beskriver henne på hver på sin måte.

Dette var datidens sosialrealisme, som er på en billedlig og vakker måte blir fortalt. Tidsbildet, og hendelsene formidles på en forståelig, enkel og god måte, selv i dag så mange år etter utgivelsen. Boka kom ut i 1911. Anbefales!

Storytel, lydbok lest av Petronella Barker 11timer 22min. Cappelen-Dam

"Den unge mannen" av Annie Ernaux

 

En voksen kvinnes eventyr med en 30 år yngre kjæreste

 Historien om den 55 år gamle kvinner, er nok Ernaux egen historie, hvordan hun hadde et forhold til en student på 25 år. Han hadde en samboer som valgte å forlate den unge gutten og den voksene kvinnen dro til han bortimot hver helg. Hun levde ut sin lidenskap som kvinne, den hun var som ung. Dette ble et intenst forhold, hvor hun forklarer hvordan samfunnet så på dem som par, og hennes forelskelse som fikk henne til å minnes mange ting jeg har lest i hennes tidligere bøker. Dette er egentlig ikke en bok, heller en novelle på 29 små sider. 

En bok jeg ikke hadde klart å lese for et par år siden, da sønnen hadde et forhold til en tjuve år eldre kvinne. Det opplevde jeg som veldig vanskelig. Jeg likte denne boka og hygget meg med den. Den er presis i språket, intelligent skrevet og jeg liker at hun fletter inn tidligere historier jeg har lest av henne, det gir en god mening. Har nok lest alle bøkene hun har utgitt på norsk så langt, tror jeg. Her. 

Hun er en strålende spennende forfatter. 

Hun fikk Nobelprisen i litteratur 2022, var fantastisk bra.  

   Utgitt på Gyldendal 2022

"En varig fest" av Ernest Hemingway

 

Hemingway sine første år i Paris

 

Dette er en selvbiografisk roman. Selve boka ble skrevet i 1960, men utgitt i 1964, etter hans død. Hendelsene er notater han skrev fra den tiden han bodde i Paris 1921 - 1926. Han var der som utenrikskorrespondent i Paris, men drømmen var å bli forfatter. 

Det er ikke lenge siden jeg leste boka om Gertrud Stein, der hun forteller om den unge nygifte mannen Ernest som hadde drømmen om å bli forfatter. (Derfor måtte jeg finne fram denne boka). Gertrud ville svært gjerne lese Ernest sine noveller og oppmuntret han både med positive og negative kritikk. Hun gav han fine tilbakemeldinger, selv om han ikke alltid var enig i hennes kritikk. Ernest skriver at Miss Gertrud snakket hele tiden, var svært tykk og gammeldags. Hun var eksentrisk og omgikk folk som bare gav henne gode omtaler av hva hun skrev, de andre som kritiserte henne ville hun ikke vite av i hjemmet sitt. Hennes hjem var en viktig møteplass for de unge kunstnerne den gangen.

Ernest sier etter hvert opp jobben sin som korrespondent og prøver å utgi noveller. Det ble ikke så lett, så han og den lille familien hadde det ganske tøft i perioder. Tross dette var han lykkelig og hadde en indre drive om at en dag skulle han lykkes. Vi møter flere av hans venner og spesielt en lang historie med forfattervennen  Scott Fritzgerald, (forfatteren bak The Great Gatsby, 1925) den beskrives godt. Scott bli vi ganske godt kjent med, og han var ingen enkel mann. En ganske selvopptatt, impulsiv og alkoholisert forfatter. Scott var stormforelsket i sin kone Selma som alltid var klar for en fest, og da kunne det vare i dagevis.

Ernest elsket sin kone og familie lykken sammen med sønnen Bombi. Han og kona var en tid besatt av veddeløp med hester. Der hadde de flere ganger hell og vant penger, men ofte ble det tap. Paret oppholdt seg ofte i Sveits om vinteren, der var det ikke så fuktig/kaldt som i Paris. 

Han omtaler flere folk og kritikeren som kaller han Ham, diskuterer han litteratur med. Som f.eks den dårlige oversettelsen av Dostojevskji, han som bare skrev om psykopater.....osv

Her er det mange gode observasjoner av tidens kunstnere og er en informativ god bok. 

Jeg synes dette var en fin, kort lydbok, spilletid ca. 4timer, lest av Anderz Eide (han leser veldig bra)

Dette er en link til de 7 andre bøkene jeg har lest av Ernest Hemingway

Ishiguro Kazuo "Skumring over landskap"

  Dette er debutromanen til  Kazuo Ishiguro, nobelprisvinneren 2017

Denne romanen handler om den unge Etsuko, hun er nygift og venter sitt første barn. De bor i Nagasaki og det er fem år siden atombomben falt. Det er fattigdom, bolignød og folk er i sjokktilstand enda. 

Det flytter inn en ukjent kvinne i en hytte  like ved, hun heter Sachiko og hennes datter Mariko. Alle naboene er kritiske til denne moren med den merkelige datteren som er så mye alene, har merkelige drømmer og forteller underlige historier. Hun har sett mye tragedie og tøffe scener i sitt unge liv.

Etsuko synes hun er en spennende kvinne og henger mye sammen med henne. Sachiko er mye borte og Mariko er derfor mye sammen med henne. Mariko var veldig opptatt av katten som skulle ha kattunger og hun likte ikke amerikaneren som moren var sammen med. Han drikker og er ikke til å stole på, men han skal ta de med til Amerika, sa hun. Etter mange måneder pakker Sachiko sakene til seg og datteren for å dra til Kobe. Mariko vil ikke flytte, og det utvikler seg. Hva med kattungene lurer Mariko på...

Mange år etter:

Etsuko flytter også fra Japan til England etter å ha truffet en engelsk journalist. Hun tok med seg datteren Keiko til dette fremmede landet. Giftet seg engelsmannen og fikk datteren Niki som nå er voksen og flyttet til London. Niki kommer på besøk og Etsuko sin historie fortelles. Hennes eldste datter Kiko som hengte seg ensom i Manchester, hvor lenge tok det før noen fant henne....mange tanker. 

Niki har ikke villet snakke om Kiko, selv om det har gått seks år siden hun døde, men nå har hun plutselig fått interesse for å snakke om henne. Niki sier at en venninne vil skrive om livet til moren og faren sin (han er død). Faren din forsto ikke min kultur sier moren, selv om han skrev mange artikler om Japan, men han var en god far, sier Etsuko.

Dette er en svært rolig roman, om oppbrudd, tradisjoner og minner. Kan folk i Europa forstå Japanere og deres måte å omgås?

Hun minner livet i Nagasaki og alt de prøvde å finne glede i etterhvert, etter atombomben. Nå lever hun ensomt på landsbygda i England og føler at ingen forstår henne. Savnet etter Kiko er vanskelig!

En utrolig langsom roman, men som får en til å tenke, gruble litt og gjør inntrykk.

Utgitt på engelsk første gang, 1982

utgitt på norsk første gang 1985, denne 2017

201 sider

Lånt på biblioteket

Har lest av han tidligere: "Resten av dagen" utgitt 1989 og  2017 Nobelprisvinner.

Marie Curie, Radioaktiviteten og biografi

Marie Curie 1867 - 1934. vinner av 2 Nobelpriser.

Marie Curie (født Maria Sklodowska 1867, Warszawa, Polen) Hun var den første og den eneste som har vunnet to Nobelpriser i to vitenskapelige grener: Nobelprisen i fysikk 1903 og Nobelprisen i kjemi 1911. 

Hun er en kvinne jeg skal hedre med et smykke og har derfor lest div bøker om henne. 

Denne biografien som datteren Eve Curie har skrevet var en tung, gammeldags og kjedelig bok, så den jeg fordypet meg i var det øverste. Den utkom i 1930.

Marie ble født i Warszawa, Polen. Foreldrene var lærere, de priviligert og barna fikk undervisning. Hun hadde fire eldre søsken. Moren hennes døde av tuberkulose når  Marie var 11år gammel. Marie var skoleflink og utmerket seg bland elevene for hun hadde et helt spesielt minne og gjorde det bra.

I polen fikk ikke kvinner gå på universitet, det var kun for menn. Så da hun var ferdig med sin grunn utdannelse i  1883, hun var syk en periode og bodde på landet for å komme seg, hun leste vitenskapelig og politiske bøker. Arbeider som guvernante og underviste elever.

1891 reiser hun til søsteren Bronia i Paris. Der studerte hun matematikk og fysikk, ved Sorbonne Universitetet. 1893, akademisk grad i fysikk. Hun snakket dårlig fransk, hadde få venner og lite sosialt liv.

Da Maria er 27 år gammel treffer hun Pierre Curie på et laboratorium. De hadde mange felles interesser og likte å sykle som vi ser på bildet over. De var begge brennende opptatt av fysikk. Pierre hadde ingen akademisk grad, men jobbet seg fram. 1895 fikk han doktorgraden, forskning på magnetisme. Marie var den som tok alle undersøkelsene på ulike legeringene.

Det var den tyske Wilhelm Røntgen som oppdaget røntgen strålene, fikk Nobelprisen for det i 1901.

Det ble en sensasjon, da han i 1895 oppdaget stråler som gikk gjennom myke materialer som  muskler, men stoppet ved bein. I 1896 fant fysikeren Henri Becquerel flere slike stråler, kom fra uran.

Marie tok doktorgrad- avhandlingen sin på å studere dette fenomenet, med Uran. Marie arbeidet med å lage radium med slag fra gruver. Bekblender som ble smeltet, siktet, kokt, destillert, elektrolysert = Polonium, radioaktivt stoff. 1899 studerte hun og Becquerel den radioaktive strålingen.

1902 klarte Marie å fremstille radium i ren form. 7tonn bekblender ble 1 gram radium, hun fikk sin doktorgrad. 1903 fikk Marie og Pierre Nobelprisen i fysikk, for arbeidet med radioaktivitet. ingen av dem var friske nok for å overvære seremonien i Stockholm.

Marie var verdens første kvinne som fikk Nobelprisen i forskning. Radium ble et helbredende middel mot all sykdom "Vidundermiddel". De røpet ikke hvordan det ble til.

 Bilde av Marie og datteren Eve f. 1904, som skrev biografien (Over) og et med begge, Irene er yngst.

Livet ble enklere for Pierre fikk jobb som professor ved Sorbonne og fikk laboratorium, og Marie fikk lønn som assistent.

1906 ble Pierre drept av en heste trukket vogn Marie ble enke og kom i dyp sorg, hun var gravid med sitt andre barn Irene. Marie overtok Pierre sin  jobb ved Sorbonne i 1908. 1.ste kvinnelige professor ved Sorbonne Universitet.

Påstand fra fysikeren Lord Kelvin om at Radium ikke var et grunnstoff for det gav fra seg helium gass. Marie arbeidet videre med å lage reinere polonium og radium.

1910 Kunne hun bevise at rent radium var et hvitt metall som smeltet ved 700 grader Hun dokumenterte dette i et verk på 971 sider.

1911 fikk hun nobelprisen i Kjemi for dette. Oppdagelsen av grunnstoffene radium og polonium. 

Det franske vitenskapsakademi ville ikke ha henne som medlem fordi hun var kvinne. 

Hun hadde også et forhold til Paul Langerin, en mann med fire barn.Privatlivet hennes ble førsteside stoff i de Franske avisene, men hun hentet Nobelprisen i Stockholm selv om det stormet rundt hodet på henne.

 Hun fikk mange beskyldninger og opplevde mange tragiske situasjoner, med ruteknusing osv. Hun dro til sin venninne i England Herta Ayron.  Marie ble nok betraktet som Suffraget, men var ikke aktiv med i denne bevegelsen. 

Det roet seg litt i 1912, når det ble kjent at radium kunne helbrede.

Under 1.ste verdenskrig  satte Marie i gang en stor innsamlings aksjon og fikk installert over 200 mobile røntgen apparat, slik at kuler og granatsplinter kunne bli funnet i soldatenes kropper.
Hun og datteren Irene reiste rundt og lærte opp folk.
1921, bilde av Marie Curie i USA.  Hun fikk mye ære og heder der, men hun var mye syk.
1934 dør Marie Curie av stråling syke/kreft, en av de farligste bivirkningene av radium.

1925 tok datteren, Irene doktorgrad i fysikk

1935 fikk hun og mannen Frederic nobelprisen i Kjemi. 

Marie Curie sin aske ble 21april 1995 flyttet til Pantheon i Paris- et eksklusivt hvilested for de mest fremtredende franskmenn. Hun er den første kvinnen som har fått plass der på grunn av sin forskning.