Patrick Modiano " Så du ikke går deg bort"

 

En forfatter som ville glemme sin fortid.

Jean Dagarane har mistet adresseboka si, hvor vet han ikke, men antagelig på toget. En dag ringer telefonen og en mann sier han har funnet adresseboka hans, hvor navnet hans står som eier av boka. De avtales for å møtes, han, Jill som fant adresseboka vil gjerne kom hjem til han, men det nekter Jean på. De avtaler et møte på en kafe kl. 5, dagen etter, det er så varmt i Paris. Jill har med en ung kvinne, hun ringer til han dagen etter og ber om en samtale. Jan får mange kopier av kvinnen. Hvem er hun? 

Den fremmede begynner å mase om hvem Guy Torstel er/var og hvilket kjennskap han har til den mannen, han står nemlig i adresseboka di!  Jill hadde lest en bok av Daragane og der bruker han navnet til Guy Torstel og telefon-nummeret hans. Jean kan ikke huske hvem han er og begynner å tenke på barndommen og oppveksten.

Kvinnen tar kontakt med han, og Jean får med seg en hel del kopier fra saken, som hun sier. Det er også en kopi fra hans egen bok, side 47, der leser han navnet Torstel, noe som ikke får han til å huske.  Jean begynte å minnes stedet og boken han skrev, og sier: Navnet Torstel var det bare en fin klang i. Hvem var Jill? var han en pengeutpresser?

Jill har lest alle bøkene dine sier kvinnen, han trodde du kunne hjelpe han. For han skriver en bok og må finne ut av hvem Torstel var. Jill sier han kjenner deg gjennom bøkene du har skrevet.

Daragane begynner å lese saksmappen, om drapet på Corlett Norra i 1951. Jill og Toranill var for seint ute, dette skjedde for over et halvt århundre siden. Guy Torstel står nevn og moren og to andre navn. Han begynner å huske noe....oppsøker gamle steder og begynner å minnes hva som skjedde. Han hadde en ustabil mor og en far han ikke kjente, mens Annie tok hånd om han 

Bildet av den lille gutten, han drar kjensel på han og husker at Annie og han dro med toget, de skulle til Roma. De reiste langt og kom fram til et hus, en morgen hørte han bilen dro avsted...

En skikkelig fin bok av Modiano, litt merkelig og helt annerledes forfatter, som skriver i sin egen helt spesielle stil.  Boka er fengende, annerledes, mystisk, litt krim og spennende. 

Fra Book Bites, Lest av Anders Ribu. 3timer 41 min. Utgitt på fransk i 2014.

Jeg har lest tre andre bøker av han og de er spesielle alle sammen. Jeg liker stilen til denne Nobelprisvinneren fra 2014.

Kang Han "Hvit"

En fantastisk nydelig bok!

Denne tynne flisa av ei bok, er en kortroman. Dette er en fortelling som skildrer hvitt på ulike måter, men hovedtemaet er en fortelling av en lillesøster som forteller om morens første barn som levde bare to timer. Hva om hun hadde fått leve, hvem hadde hun blitt.? 

Den døde søsteren er som en del av familien, som er der i familiens bevissthet. Hun skriver om hvor stor betydning den døde har selv om det livet varte bare noen timer.

 Alle ting som er hvite minner om henne, morsmelk, svøpe, snø, salt, ris osv. som ritualer i familiens sorgarbeid. 

Hvit og svart, det fargeløse, vakkert beskrevet med spor i snø, skygger på hvite vegger, osv....

Forfatterens betraktninger av livet, skikker, om å reise vekk, få nye opplevelser og oppsøke noe annet enn det hun for henne er ukjent, snøen, lyset/mørketid og kulden. 

Dette er en bok jeg rakk å lese to ganger på min ferietur til Skottland. Det er en bok man må ta seg god tid til og gruble over. 

Historiene er korte, men innholdsrike og vakre. 

Dette er en bok jeg vil ta frem igjen og igjen, poetisk og nydelig! 

Tenk å få sagt så mye på så korte fortellinger, en svært annerledes bok!

Utgitt på PAX forlag 2019

Oversatt av Jarne Byhre

Kom ut i 2016 "The white book"

98 sider.

Jeg har lest og omtalt tidligere: 

Vegetarianeren, 2016 og  Levende og døde