Drivhuset er i rute, fylt med tomater og paprika planter. Et herlig sted å nyte morgen kaffen på vindfulle dager. (noe det har vært mye av i vår)

"Å vanne blomster om kvelden" en fransk roman av Valerie Perrin om livet, kjærligheten, litt krim, savn, lykke og om å finne ut av hvordan livet kan leves. En sanselig og spesiell bok, man enten liker man den, eller ikke. En som sakte smøg seg under huden på meg..

"Abida Raha, Frihetens øyeblikk" En sterk og viktig bok om kvinnefrigjøring. Abida Raja er søsteren til Abid Raja.



Det ble 8 bøker ikke, verst når man har drevet med så mye annet i tillegg:
Det har gått med utrolig mye tid og energi over å få stoppet et byggeprosjekt i nabolaget, som vi ikke liker. Der lå det et fint gammelt hus (fra 1880) som de fikk revet og har nå satt opp en bolig blokk med 10 leiligheter. Bolighaiene har kjøpt opp en annen enebolig rett nede i gata vår, og skal bygge en slik blogg til med 14 leiligheter.
Vi bor i et gammelt strøk, med bare eneboliger, og trange gater. Vi har en vernet husmannsplass som vi har totalrestaurert, og den ligger der som en kontrast til dette monsteret av en blokk, med takterrasser osv. Vårt nabolag er 100% enige at denne boligblokken med ti leiligheter i fire etg ikke passer inn. Alle naboene og andre har skrevet under på en underskriftskampanje vi har satt i gang. Med mange uloveligheter. Eks: bygget to meter høyere enn det de har fått godkjent osv. De har en (skulle vært tre) parkerings-plass til disse ti leilighetene, osv. Det er bygd med de aller simpleste av materialvalg og mangel på bygnings estetikk. Folk rister på hodet over at utbyggerne har fått bygget dette smakløse monsteret i Briskebyen. Å få stoppet det neste bygget er det viktigste. Nå har det blitt full stopp på alt, så får vi se hva som skjer...