Vetle Lid Larssen "De Stjernekyldige"

 

 

En historisk roman som faktisk bygger på faktiske hendelser, fra Wien til Vardø. 

Vi er i år 1767. Jens Finne Borchgrevink, en litt mislykket Botaniker, nordmannen som sammen med Hoff-astronom Maximilian Hell og hans ungarske samarbeidspartner astronom Swainowich, drar ut på en fantastisk lang reise fra Wien til Vardø.

De har fått i oppdrag fra det Dansk Fyrstedømme om reise til Vardø hus, i et astronomisk oppdrag. Det ble en spennende reise både teknisk, og om de rakk fram i tide. En utrolig spennende bok om hvordan folk kan oppføre seg ovenfor hverandre, på en negativ måte. Forholdet mellom disse tre mennene skildres imponerende, også hvordan samfunnet fungerte på denne tiden.

De tre reiste til Vardø, så langt nord og øst, fordi der kunne de observere Venus passasjen. Der vil det være mulig å fastslå jordens avstand til solen. Det vil være mulig en spesiell dag, den 3. juni 1769, og da hadde de 6 timer på seg til å måle og beregne dette ut i fra 4 ulike fastsatte kontaktpunkter. Da måtte alt utstyr og alt annet være i orden, de måtte ordne alt selv. 

De regne med at turen ville ta ca. to år med planlegging, og tid for komme opp dit, og til Vardø for å bygge observatoriet. Det er en ferd på 5000 kilometer en veg.  De to astronomene dro av gårde på hester og kjerrer. De visste det ville bli en vanskelig reise gjennom Norge, og de skulle plukke opp en kjentmann, en  tredje mann i Trondheim. De hadde hørt mye rart Norge og i Vardø. De måtte være forberedt på å møte et ugjestmildt folk, været var forferdelig og det vil bli en strabasiøs tur. 

De to Astronomiske kom seg av gårde fra Wien i 1768, en strabasiøs tur. På vegen stanset de hos Fyrstinnen i København. Fra Wien til Trondheim er det 3000 km. På vegen får vi høre mange morsomme episoder på hva de opplevde på ferden, utrolig fargerikt og morsomt fortalt. Fine beskrivelser av endringer i natur og folke gjennom Tyskland og Danmark. Ferge over Svinesund, Kristiania, langsmed Mjøsa, Gudbrandsdalen og over Dovrefjell til de endelig ankom Trondheim i mai, etter tre måneders reise på dårlige veier. Maximilian Hell var en underlig mann, og hadde med seg en hund, en Kongepuddel på hele turen.

Innimellom hører vi hvordan Jens Finne Borchgrevink fra Røros sin historie hang sammen. Faren hans ville at han skulle bli prest, men selv ville han bli biolog, men mislykkes i det meste. Han ravet rundt i Trondheim og havnet som et fylle-svin. Faren hadde sluttet å underholde Jens så Biskop Gunnerus i Trondheim, vil gi Jens en siste mulighet som en gave fra Gud, at han skulle få bli med på dette eventyret.

Astronomene ble godt tatt imot av Biskopen i Trondheim. Jens sier han har vært flere ganger i Nord. Vi må ha båt til de siste 2000 km, det finnes ikke veier, sier han. Vi reiser ikke om 8 måneder men om 8 dager svarer Maximilian Hell. Båt ble skaffet, og mannskap på 12 mann, forsyninger for et år og alt utstyret deres ble lastet ombord. Det ble mange avskjedsfester i Trondheim, i "Norges Athen" som de kaller byen. 

Ferden vider gikk med båt i august, ut på ishavet hvor de opplevde et fryktelig vær og store bølger. Hell var sjokkert, men «måtte man så måtte man holde det man hadde lovet» svarte de to astronomene i den kongelige i ekspedisjonen.

Det blir mange konfrontasjoner om bord. Noen litt på kanten og noen veldig morsomme historier når de ankommer de ulike stedene oppover nordlandskysten. Eks: Ungareren som skjønte hvert eneste ord kvenene sa, vi hadde jo samme språk.

De kom fram til Vardø. Hvordan skal de få bygget tidenes viktigste observasjon. Isolasjon, vinden, kondens, mugg og kulden. De måtte ut og studerte den lokale byggeskikk. Vardø var ikke noen småby men et sted med ca.100 innbyggere bestående av Nordmenn, lapper, kvener, russere og noen kommandanter og de militære.

Denne boka handler om hvordan folkene gikk hverandre på nervene og ville tråkke på hverandre for ære og stolthet. De snikker i hverandres saker, og hvem skal man tro på, alle juger og dikter opp de villeste historier.

Sognepresten Kaurin som Jens måtte bo hos, legger Jens for hat og kaller ekspedisjonen for katolsk. Fordi ekspedisjonen forlangte å få tømmeret han hadde samlet gjennom flere år til Nykirke, som skal restaureres. Den tørrlagte presten klarte ikke alt dette og havnet på flaska.

Jens fikk bare oppgaver som alle andre kunne gjøre, utføres av soldater osv. Han skulle jo botanisere, men det fikk han liten tid til. Ungareren var bare opptatt av språket.

Jens hadde lovet Sognepresten å holde gudstjeneste den 27 nov. Han gruet seg, men preken ble en braksuksess. Jens forelsker seg i Dorotea, og kvinnehistorier ble det også, som ikke endte så godt. 

Jens drar av gårde og finner diverse blomster, han finner 11 ulike arter og får presset dem. Dette forteller han til M. Hell. Hell svarer bare bra, men du må bidra til byggingen av observatoriet, for det er det som er viktig.

Store konflikter oppstår mellom alle tre. Hell og ungareren er aldri fornøyd med Jens, bortsett fra talen hans. Jens blir en syndebukk for alt som skjer og han blir stadig kastet ut fra bostedene sine, hard og brutalt i vinterkulda. Han finner de utroligste stedene til overnatting. 

 Vardø observatorium skulle bli perfekt, det beste, var visjonen til de to astronomene. Det var 76 punkt rundt om jorda som skulle måle Venuspasasjen, men Vardø var det viktigste. Jens mente han måtte sikte til topps og skaffe seg et navn, slik at han også kunne bli til noe. 

Jens smisker seg inn på Hell, og de blir venner. Plutselig vil Hell slippe Jens fram og de ser stjerner som flykter fra sin egen refleks. Ser du den nye stjernen, den døper jeg "Tripola Borchewinci", sier Hell. De allierer som mot ungareren. Jens er så lykkelig at han nesten svever over å være den perfekte assisten. 

Men det varer ikke lenge for noen har ødelagt botanikksamlingen hans. Alt var ødelagt, knust, trampet på og "Flatstjernen" gnidd på veggen, Herbariet var også ødelagt. Hell sier det må være hunden som har gjort dette......?

 Konfliktene tar seg opp og det blir verre og verre. På ferden til Nesseby en vinterdag går det helt galt. Jens må redde ungareren fra isen og selene i havet. Da ble astronomen og Jens venner og han får nye oppgaver på observatoriet. Ekspedisjonen ble fulgt med argusøyne over hele verden, så brev-dokumentasjon var viktig.

 Observasjonene, fikk de gjort og Jens følte seg lykkelig ved å ha deltatt på dette. Ungareren er rask med å utgi og forelese om resultatene og tar all æren, så her oppstår det enda en Maktkamp om hvem som gjorde hva. I etterordet får vi endelig vite om sannheten som kom for dagen i 1883. 

 En fantastisk historie, utrolig morsomt og beskrivende godt fortalt om tiden, folket og maktkampene om posisjoner som folk tilstrebet den gangen. Har vi blitt så annerledes, og endret oss på det punktet i dag monn tro?

 

Denne har jeg virkelig storkost meg med og Anbefales på det varmeste.

Det ble en litt for lang anmeldelse, men slik blir det når lydboka er lang. Jeg noterer noen fra hendelsen etter å ha lyttet ca. en time. Her er det mye jeg ikke har sagt noe om, så her er det mye å glede seg til av sjalusi, frost, uvær, kjærlighet, slavearbeid, forgiftninger, løgn osv.

Boka utgitt 2023, Bonnier Norsk Forlag 567 sider, og på Book Bites lydbok nesten 16 timer. 

Lest fantastisk bra av Lasse Lindtner. 

"Havets kirkegård" av Aslak Nore

Litt av en familiehistorie, mye skyld, skam, familiehemmeligheter og løgner, men de prøver alle å holde fasaden. 

Boka starter med skipsreder sønnen Dr. Hans Falk er i Libanon i 1982. Han redder en nyfødt baby ut av massakren som pågår. Hans er en storsjarmør, og en skjørtejeger. Vi hører at han i 2006 fremdeles har jobber i Libanon.

Så hører vi om hva hurtigruteskipet D/S "Prinsesse Ragnhild" som i 1940 gikk ned utenfor Bodø. Ombord var Vera Lind med sin nyfødte sønn Olav og mann. De to, Vera og Olav  overlever, mens hennes ektemann og svært mange mennesker omkom i ulykken. 

Vera er farmor til Sasha som er en kvinne i begynnelsen av 30 årene, en vakker og selvbevisst kvinne. Hun og farmoren snakker sammen nesten hver dag og farmoren forteller at de skal ha et jubileum ang. skipsforliset for 75 år siden. Sasha begynner å lete i dokumenter for å finne ut hva som egentlig skjedde den gangen. Farmor Vera vil ikke si annet enn at "Dere vil ikke like hva som skjedde", og tier.

Vera, er forfatter og en dag klarte hun ikke å skrive mer, det var i 1970 da hun prøvde å utgi historien om hva som egentlig skjedde under krigen, manuset ble ikke utgitt. Hun orket ikke mer og jubileet er hun imot, hun tok sitt eget liv. Alle spor peker tilbake til forliset. Hva skjedde egentlig den dagen båten forliste, under krigen? Ble hun tvunget til taushet av noen?  Saga-stiftelsen, hva er det egentlig?

Olav, sønnen han har blitt 75 år og tar sitt daglige bad. Han blir oppsøkt av sønnen Sverre som har engasjert Rafaelsen, er dykker som vil prøve å finne vraket og årsaken til havariet, i forbindelse med jubileet. Dette vil Olav ikke høre noe om. Olav trekker i alle trådene som en enehersker og styrer familien og arbeidsfolket sitt dit han vil ha dem. Han vil ha allmakt selv og ingen maktkamp i familie dynastiet. Dessuten har de en Bergens-gren av familien. Olav føler at de vil dukke opp i arveoppgjøret og er livredd for det. Testamentet er uklart, hvor har det blitt av? Endret Vera på det før hun tok sitt eget liv?

Sasha, Olavs datter vil gjerne også finne ut av hva som skjedde den gangen, noe faren hennes nekter henne å gjøre. Slik ble det ikke for Sasha går imot faren og prøver å finne ut av hva som skjedde den gangen under krigen og hvor manuset til bestemor egentlig har blitt av. 

En bok som handler om familiehemmeligheter som ikke må røpes. Det er det nok av i denne boka. Familiene hemmeligheter og alle har sin mening om hvordan ting var og er den dag i dag. Den tar oss med til ulike kriger ute i verden, og 2. verdenskrig hva som skjedde egentlig den gang får vi vite. 

Jeg sier ikke mer, ingen spoilere denne gangen. Les den selv!

En veldig godt oppbygget roman, med skiftende scener rundt om i verden og i tidsrom. Vi blir kjent med ganske mange folk, men de er lett å holde orden på. Jeg følte nesten at jeg ble kjent med folka i boka og følte med dem. 

En skikkelig spennende bok som jeg har storkost meg med som lydbok, mens jeg har malt vindus omramninger. 

Storytel, spilletid 14t 28 min, lest av Jonathan Espolin-Johnson og Gjertrud Jynge. veldig fine opplesere og det fungerte veldig bra med Gjertrud Jynge som leste brevene. 

Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood

En fortelling om et skremmende dystopisk samfunn

Det er Offred sin fortelling om livet hun har levd i det som en gang var USA, men som nå har blitt den kristne fundamentalistiske republikken Gilead.  Vi får vite hvor fort endringene kom og hvor uforberedte alle ble på den politiske endringen.

Plutselig har hun blitt Tjenerinnen Offred. Hun levde et helt normalt liv med mann og en datter, da plutselig alt endret seg. Det første tegnet var at hun ikke kunne betale med kortet på butikken mer, alle hennes penger hadde hun plutselig ikke mer makt over.  Hun, mannen og datteren skaffet seg falske pass og prøvde å komme seg over grensa til Canada. Det gikk ikke..

.

Offred, som het June før, har blitt en statlig fange. Mannen hennes ble antagelig skutt, og datteren er i en annen leir og hun får ikke treffe henne. Offred befinner seg i åpningen av boka i en gammel gymsal, som nå har blitt sovesal for mange kvinner. Hun har et barn og derfor er hun fertil, slik at hun kan føde barn. Hun er en utvalgt!

Det er mangel på kvinner som kan føde normale barn for det har flere miljøkatastrofer og mange har blitt sterile eller føder misfoster. Alle kvinner som har født et barn som er friskt blir satt i avl. De blir kalt tjenerinner og herskerklassens menn skal være barnefaren.

Offred blir Kommandantens kvinne og hun blir passet på og overvåket hele tiden. Hun er en av de mange som er utvalgt til å sikre menneskenes fremtid i Gilead.  Alle kvinnene som er tjenerinner må gå kledd i et rødt kostyme, de må skjule håret bak et hvitt skaut/lue og skal de ut må de ha på hatter som skjuler dem og de kan bare se rett frem. De skal ikke se hverandre i øynene og får bare ha lave samtaler med hverandre.

Blir de ikke gravide innen en vis tid, blir de sammen med eldre kvinner som er over den fertile alder, sendt til egne Kolonier. Der alle Muslimer og svarte også blir sendt, der må gå kledd i grått. I koloniene har de jobben med å ta hånd om alt giftig og radioaktivt avfall og organisere søppel.

Alle blir kontrollert over alt, det er vaktposter og videoovervåking over alt. De som er tjenerinner har daglige oppdrag med å gå i butikken osv., da må de gå to og to sammen. Kanskje er det en reell kvinne som går ved din side eller er det en tyster, man vet aldri for det er mange statsfiender. Man føler seg aldri trykk!

 Gjør man noe galt blir man offentlig hengt, eks leger som har utført abort, prester eller andre som predikerer andre religionen, blir offentlig hengt. Har en mann voldtatt en kvinne er det tjenerinnes jobb å sparke han ihjel.

Dette blir et tøft liv for Offred, noen ganger tror hun døden er bedre enn dette.  Hun klarer seg lenge, gjør noen uvanlige grep ovenfor kommandanten. Men kan hun noen gang bli sikker på at det hun sier og gjør er rett....... 

OY, dette var en skikkelig spennende bok. Sitter her med bok to, "Gileads døtre" så nå gleder jeg meg til å komme i gang å lese den, etterhvert. 

Denne boka er ganske så aktuell, når man ser på Donald over dammen og hva som kan skje der før man vet ordet av det. All miljø- kriminalitet, skytevåpen og religion hysteri. Menneskesyn og løgner. Her stilles det utrolig mange viktige spørsmål, om veldig mye. 

Les den, utrolig bra! 

Jeg var på biblioteket for å låne den, men der var det syv ukers ventetid. Men, den ligger som lydbok på Storytel. Den er på svensk, veldig bra opplest og lett og skjønne. Lest av Lo Kauppi

DVD er tv serien over boka. Den følger ikke kronologisk boka, men er veldig flott filmatisert og litt av noen scenarier som vises. Jeg har bare fått sett del en, og gleder meg til del 2.

Kilde: Storytel                                                                                DVD- Tv serien del 1 og 2

12 t 22. 36                                                                                      Kilde: Biblioteket

utgitt på norsk 2017