Viser innlegg med etiketten oppvekstroman. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten oppvekstroman. Vis alle innlegg

lørdag 26. mars 2016

Ferrante Elena "Dei som flyktar og dei som blir"


Et imponerende tidsbilde av 60-70 årene i Italia!

Napoli i 1960-70 årene med klassekamp, kvinnekamp, faschistene, fattigdommen og streben etter det ful kommene og vennskap

Det er historien om to jenter Lila og Elena, de vokser opp i fattigstrøket i Napoli i første boka. Den heter "Mi brillante venninne".
Den andre er ungdomstid, kjærlighet og ekteskap, den heter "Historia om det nye namnet".

Og nå har vi altså kommet til bok tre i serien, og livet deres følges kronologisk i tid. Lila og Elena som er født i 1944 er i  slutten av boka blitt voksene damer på noen og 30 år. I denne boka skildres livet i Firenze og Napoli i 1960-70 årene med klassekamp, kvinnekamp, fascisme, fattigdommen og streben etter den  fulkommene kjærligheten og lykken i livet. Men, boka åpner svært dramatisk, som er en fint frem peke på hvilken tidsskille og utvikling Italia er inne i, før vi kastes tilbake til 1960-70 tallet der resten av handlingen er fortalt fra.

Elena har gått på underversitete i Pisa gratis og der har hun truffet sin medstudent  Pietro Airota og forlovet seg med han. Pietro kommer fra velstående familie, hvor faren hans er en berømt professor i gresk litteratur og moren, Adele som har et bredt kontaktnett. Dette åpner mange dører for Elena og hun får god kontakt med Adele og forteller at hun skriver.

Debutromanen til Elena blir en braksuksess og hun får flotte avisoppslag i landets aviser og reiser rundt og promoterer boka. Romanen blir oversatt til mange språk, men blir ingen storselger  Det er handlingen fra en seksuell hendelse på en strand som er den oppsiktsvekkende handlingen for Italienske lesere. Avisen i Roma  skriver "Kvinner er i ferd med å miste alle hemninger, det er nok å lese den obskjønne romanen til Elena Greco for å skjønne det". Dette gir vann på mølla og alle leser boka, men Lila vil ikke si noe  om den.
Historien handler naturligvis om Elena som blir forfatter, alle kravene som settes mot henne for å skrive bok nr to og de voldsomme omveltningemne i Italia.

Elena skal gifte seg og Pietro kommer til Napoli for å be om hennes hånd.  Hans fremtidige svigerforeldre, som har levd under helt andre sosiale forhold er skeptiske  til Pietro, det er herlige sceneskildringer av morens forakt og farens sosial forlegenhet ovenfor han og barna som kniser. Men, moren kapitulerer alle sine fordommer mot Pietro og ser opp til han som kan så mye om hennes Napoli, han imponerer henne.

Elena gifter seg og de får to barn. En dag den 9. mars 1976, sier Pietro at han skal ta med  hjem en kollega/bekjent han har truffet, dette er som et sjokk for Elena som kjenner han godt og dette endrer livet hennes totalt....... mer røper jeg ikke.
Så nå ser jeg frem til siste boka kommer og jeg gleder meg til den allerede.... så spennende!

Lila har gått fra mannen Stefano og bor sammen med Enzo og de har blitt opptatt av politikk og folks rettigheter i samfunnet. Mafiaen herjer og det ender med politisk terror og vold, både kommunisme, fascisme  og den feministiske oppvåkningen av kvinnekampen er sterk. Lila og Enzo er politisk opptatt av dette og engasjere seg voldsomt. Men, man vet aldri hvor man har Lila for hun skifter meninger og sier mye. Vi hører mye om henne og vennene i Napoli hvordan det går med de og hvor de står politisk.

Lila og Enso klatrer sosialt, ved at begge får jobb på IBM og leilighet, men hvorfor må Elena passe sønnen til Lila over lengre perioder? Hva er hun egentlig involvert i?
Både Lila og Elena roter seg inn i Mafiaens nett og det er så mye spennende som skjer...Kan ikke si mer...
Denne boka dekker så utrolig mye. Fra elskov, til oppvask og småbarnsslit til politikk, med link til Bader Mainhof og drap og Italiens amor på det mest eksteme... ...

Jeg blir helt hekta og ganske kjedelig å være sammen med under lyttingen til denne lydboka, for jeg lever meg helt inn i storryen og er "liksom" i Italia.
Anbefales på det varmeste, dette er kulturhistorie fra Italia, fengende og utrolig bra!

Lest fantastisk nydelig av Silje Breivik, på nynorsk. Hun leser så utrolig bra, rolig, tydelig og vakker dialekt!

Takk for lytteeksemplar fra Lydbokforlaget

Først utgitt: 08.03.2016
Originaltittel: Storia di chi fugge e di chi resta
Spilletid: 15:20:37
Antall CDer: 12
ISBN CD: 9788242171993
ISBN Lydfil: 9788242163363
Målform: Nynorsk
Oversetter: Kristin Sørsdal
Sjanger: Roman


Hør interjuet med Kristin Sørdal, oversetteren av bøkene:
http://www.nrk.no/kultur/xl/i-elena-ferrantes-fotspor-i-napoli-1.12817578

Andre som har lest boka er Tine
Dette er den tredje boka i Napoli-kvartetten, de to andre bøkene finner du Her.

tirsdag 23. februar 2016

Bjørnstad Ketil "Sekstitallet, verden som var min"




En kronologisk episk fortelling om hva som skjedde ute i verden og med han på 60tallet

Vi følger Ketil sin oppvekst på Røa på begynnelsen av 60 tallet. Han bor sammen med broren Tormod som er tre år eldre og som han ser opp til, han kan alt og vet alt. Moren er kunstnerisk og har gått på kunstskole og tegnet store akttegninger og spiller piano. Hun jobber hele tiden, enten i fotobutikk, bokhandel eller som dekoratør på dagtid og sitter hjemme på kveldene å  retusjerer bilder, om hun ikke er sufflør på Den Norske Opera. Faren er ingeniør og veldig politisk aktiv, opptatt av alle utskytningene og månelandinger, urettferdigheter ute i verden og sport. Han har en drøm om en dag å kjøpe eget hus og det gjør de ved å kjøper en hytte ved Bjerkelunden på Ringstadbekk i Bærum. De er en samfunnsengasjert familie og har et åpent øye til alle trosretninger, meninger og holdninger, de fordømmer ingen.

Ketil er elev på Steinerskolen, har et sterkt indre selvbilde av seg selv og vill ikke at noen skal bry seg om at han venstrehendt og tykk, sier han . Han spille tenor i skolemusikken. Han begynner etterhvert og spillet piano og synger i kor. Men mest av alt vil han ikke bli lagt merke til, en 5. plass er den beste plassen man kan få, for da er det ingen som legger merke til en, mener han. En litt sær og spesiell gutt kan man tenke. På barneskolen/steinerskolen hadde han Mats som kamerat, han kunne og viste alt. Mhhh..de var ikke gamle guttene når de begynte å interesser seg for politikk, romfart, aviser osv... bare 8 år gamle var de opptatt av dette (det er det iallefall ingen 8 åring som er interessert i nå om dagen, da er det ipad og spill).

Mange venner hadde han ikke, men tante Svanhild i Gabelsgate var en av de han virkelig kunne snakke med og som han vil  gifte seg med (hun var 62 år og han 8 år når han mente det). Han likte best å være venner med jenter. Ketil elsker og forguder sin mor, for hun kunne og viste alt. Han ble så redd og lei seg hver gang foreldrene kranglet, for tenk om de ble skilt.

Jeg hadde nok trodd at boka skulle ha mer fortellinger fra popmusikken (eller piggtrådmusikken som faren min kalte det) han nevner jo feks 1961og de 4 gutter i Berlin, de er 17- 18 år gamle og heter Beatles. De har hatt konsert og de drar til et studio for å spille inn plate som ikke ble utgitt, men det var ikke så farlig for verken han eller mor likte dennslags musikk noe særlig. Et stort navn var Bacharach for Ketil utenom de klassiske stjernen som han spilte på piano.

Utrolig fascinerende å høre til lydbokopplesningen av denne boka, jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg er tre år yngre enn han, to av mine brødre var jevngamle med Ketil og jeg husker så mange tilsvarende episoder. Vi bodde på Jar og det er bare noen steinkast fra Bjerkelunden og Bekkestua som vi syklet til. Tormod går på Nadderud og har blitt kristen og de døpes begge to, uten at jeg tror eller skjønner hvorfor Ketil skulle dette. Moren har mange småjobber og jobber hele tiden, foreldrene streber og får ferdig tilbygget på huset i Parksvingen på Ringstadbekk i Bærum. Kjøper bil og har lite penger samme hvor mye de jobber, dette bekymrer Ketil. 

Han er 14 år og vinner ungdommens pianomesterskap, da veier han 120 kg og som 15åring slutter han på skolen, men lover å ta realskolen via NKS brevkurs. Han undrer over så mye, over alle ulykker og hippitiden. Han fulger med på tv og elsker tv, det tar mye av hans tid. ellers er han opptatt av musikkfestivaler og alle de nye bandene som Rolling Stones, Who og Bacharach osv

De har kjøpt nytt hus på Frogner og de skal flytte tilbake til Oslo. Moren ville nok tilbake til byen skjønner jeg. Familien er en kjempestøtte for han og følger han opp i tynt og tykt. Han skjønner ikke at foreldrene har råd og bruker ganske mye energi på å skjønne dette, på en kjærlig, omtenksom og god måte.Hvordan han bruker tid med å gå med avisen for å trå til, sjarmerende.  Han elsker og dyrker sin mor, det er ganske så spesielt, men det må ha vært et fantastisk flott samhold i familien.

Ketil blir kanskje litt "Høy på seg selv" med den responsen han fikk som 17åring med konsert på Slottet, masse spillejobber. Han ble opptatt av fransk film, kom i kontakt med Arne Hestnes og han hjalp han med kontakter i Paris. Så dro han til Paris som journalist sammen med fotograf vennen Jo, hvor de intervjuet mange kjente skuespillere og traff Birgitte Bardot osv, så morsomt å høre om, da var han plutselig litt overmodig den beskjedne gutten. 

Så sier Ketil Bjørnstad at dette er en roman og ikke selvbiografisk, hm.... Ok, han skriver om han i tredje person, men det er ganske så biografisk tenker jeg. Over mange år har jeg har lest mange av hans bøker og kjenner igjen mye detaljer fra andre ting han har skrevet om feks:,orrekrattet, kampen i musikkverden, spisevegring og frykten for de voksene som krangler. osv, så mye selvbiografisk ligger det i bunn.

Han er så flink til å flette inn alt som skjedde feks, Den kjente kunsthandlere/samleren Vennersland (var han ikke egentlig dyrlege?)som samler poppkunst i USA, den er nå kommet til Norge. Historiene om Andy Warhold, jeg ante ikke at han hadde laget så mange filmer.osv utrolig mye informasjon av historisk art som setter en ekstra spiss på fortellingen synes jeg.

Romanen begynte med han som 8åring og avsluttes med at han og faren reiser rundt og ser på stedene de har bodd og da var det Ketil som var sjåfør, han øvelsekjørte. Han reiste ut og vekk fra barndommen, fantastisk bra avslutning. 

En opplevelse av de sjelden og lytte til denne lyd filen, den har satt igang så mange minner i mitt hode..28 timer gikk så fort og jeg gleder meg til oppfølgeren om 70 tallet. Den ser jeg frem til...

LES DEN!
Anbefales å det sterkeste!
Fantastisk godt lest av Anders Ribu!
Takk til lydbokforlaget for lyttereksemplar

Andre som har lest boka er 


Først utgitt: 30.09.2015   Spilletid: 28:19:29 
SBN Lydfil: 9788242162731Sjanger: Romaner

Andre som har lest boka er Tine og  Rose-Mari 


Inngangspartiet på Høvikodden, 2015

Litt personlige minner, som knytter seg sterkt opp til boka er følgende:
Jeg minnes og husker så godt i 1968, Høvikodden åpnet og der var jeg aktivt med i ungdomsklubben "Hades" og dramagruppe. Det var en fantastisk ideologi de hadde med å åpne huset for så mange flotte konsertert, kunstutstillinger og en fantastisk møteplass for alle og spesielt ungdom. Det var som mitt andre hjem en periode i ungdomstiden og utover på 70 tallet. Med disse fem timers konsertene men Garbarek osv minnes jeg som en fantastisk tid..
I 1984 satt jeg og fire andre damer en hel sommer på Høvikodden og broderte sceneteppet til Det Norske Teater. Da kom den lavmælte og hyggelige direktøren Ole Henrik Moe og spiste lunch med oss, sammen med Jan Groth, han som hadde tegnet sceneteppet.

"Hair"ble også spilt i 1969 evt. våren 1970 i Oslo, jeg var nemlig der å så den på engelsk med masse nakne folk på scenen. Min venninne Siri, hennes storesøster Kjersti Alveberg (koreografen) hadde fått 4 billetter så vi tre og  Andreas Disen var og så den. Jeg glemmer det aldri!

Jeg tror han tok litt feil ang flyet som styrtet ved hovedgården, det styrtet ved tjernet på Nesøya i 1963. Ketil har ikke rett da han skriver at Nesøya var et " in" sted å bo dengang i -63. For vi, min familie flyttet dit i -66 og da var det ikke et status sted å bo, det kom på 70 tallet etter at Wenche Myre kjøpte hus der. Dengang vi flyttet dit fra Jar opplevde vi det som langt på landet og vi hadde omtrent ikke bussforbindelse og venninnen min på hovedgården hadde hester og ungdyr(kuer) det var skikkelig på landet. Hytter var det masse vis av, så om sommeren var det folksomt på søndre Nesøya (der jeg bodde på et lite nytt byggefelt), men vi var ikke så mange fastboende der. Det ble kjempepopulært fra midten av 70 tallet og utover og nå er det nesten bare overklasse folk som bor der og totalt anderledes. Tiden endres!


Heisen på Høvikodden, en opplevelse dengang som nå

Et morsomt minne selv om dette eksemplaret var fra -71, meg som 16åring.
Man kan undres på hvorfor man tar vare på slike ting?
Nå, i denne settingen var det kult.


tirsdag 27. oktober 2015

Larssen Vetle Lid " Hvordan elske en far og overleve"




To sterke personligheter, far som sønn

En biografisk skildring av forholdet mellom skuespiller Lars Andreas Larssen og sønnen Vetle. Hvordan deres liv var, konfliktene og kampen om karrière, kvinnene, selvhevdelse og den kjærligheten som tross alt lå i bunnen.
Alle vet hvem Lars Andreas Larsen var som skuespiller, så og vokse opp som kjendissønn er og var nok ikke lett. Særlig da faren ble syk og fikk Alzheimer og sakte forsvant for Vetle og familien.

Vetle var mye på Nasjonalteateret og ble kjent i huset der og for ikke å snakke om farens barndomsrike Melbu hvor han tilbrakte mange ferier.  De hadde et vanskelig forhold, sier han. Men, jeg vil heller si at de var to likemenns som hele tiden vil vise seg for hverandre, på godt og ondt.

Kampen mellom dem var utrolig, men sjarmerende og fantastisk reflektert og godt beskrevet. Hvordan han flyttet sammen med Lars Andreas når skilsmissen mellom mor og far ble reell. Moren og broren flyttet for seg og de mistet fullstendig kontakten i mange år. Noe som han skriver om og er litt fascinerende at en så ung mann kan ha så mye stolthet i seg. Dengang da han i slutten av tenårene får beskjed om at nå var han voksen. Far skulle flytte til Trine, kone nr to så han måtte finne seg et sted å bo og få seg noe å gjøre. Det ble et voldsomt brudd...

En bok jeg virkelig har storkost meg med, fantastisk flotte formuleringer og refleksjoner over småhistorier som feks. Lars stjal hobbyen min. Vetle fikk som ungdom en fasinasjon av å ta bilder, særlig svart -hvitt bilder. Faren ble interessert i hobbyen til Vetle og de hadde noen flotte turer i sammen gatelangs, i storbyer og ute i skog og mark. Men, faren var så dyktig til å få frem det beste ang. komposisjon, form og det å fange lyset. Så en dag snek Vetle seg til å sende inn og tok et av hans bilder og leverte til fotoklubbens konkurranse. Hvem vant? Naturligvis Vetle, med farens bilde. For et svik og så dårlig samvittighet han fikk. Da la han fotografiapparatet på hylla, noe ikke faren gjorde. Akk så vakkert og rørende at da Lars Andreas laget en halvtimes program om foto på TV, da startet han det hele med et hjerte som det sto Vetle inne i.....

Det er flott at han skriver så ærlig og oppriktig over farens sykdom som han hadde i 10 år. Det var nok ikke lett, for Lars Andreas var nok som en pest og plage en stund, som da han stakk av og de hadde GPS på han. Han var en stor skuespiller og mange elsket og hedret han i kirken, men han var egentlig venneløs. Hvordan han sakte forsvinner som far, er hjerteskjærende og trist.

Les denne fantastiske biografien! Anbefales på det varmeste, for det er så mye varme i teksten, tankene og refleksjonene som varmer. Han elsket virkelig sin far og faren elsket han. Poetisk vakker!
Dette er ikke en bok om Lars Andreas Larsen, men om forholdet far-sønn og alzheimer, som rammer mange familier. Lars Andreas Larsen døde i januar 2014.

Jeg tror ikke man bør være mann mot mann for å kjenne igjen denne kampen. Jeg kjenner den iallefall igjen som mor, opprøret, sinnet og frustrasjonen både ifra egen ungdom og med ungdommer i huset.
Det er noe av det man vokser på, noen å bryne seg på, er det ikke?

Link til andre som har omtalt boka, se Tine sin omtale


Antall sider er 197,  med mange og poetiske korte avsnitt.
Utkom 2015 på  Kagge forlag,
Takk for lesereksemplar

mandag 24. august 2015

Ferrante Elena "Mi brillante venninne"


En fasinerende bok om å være venninner, ung kjærlighet, stridigheter- fattigdom, Italia og ikke minst sko

Boka starter med at sønnen til Lila, Rino ringer og lurer på om Elena Greco har sett moren hans som sporløst har vært borte i 2 uker. Lila har blitt 62 år og tydeligvis reist fra alt!

Det kunne ha vært en banal start på en bok, men det blir det overhode ikke når Elena ( kalt Lulu) begynner å fortelle om venn-skapet deres fra de startet i 1.klasse og opp gjennom barne og ungdomsår.
Handlingen er i en betong drapantby av Napoli og det er ikke lenge siden 2. verdenskrig, Elena ble født i 1942. Venninnen Lila heter egentlig Raffaella Cerullo.

De vokser opp i en fattigbydel i Napoli og man hører om all brutaliteten, volden, folkesnakket, fattigdommen og nulltolle ransen som eksisterer der. Men, de to jentene blir venninner og kjemper en kamp mot alle og hverandre. Men de lærer også å  stole på hverandre, noe som blir en viktig overlevelses mekanisme i dette tøffe samfunnet. Hvor familier står mot hverandre og kjemper for status eller å overleve med det de driver med/slitet for å overleve.....

Lila kom fra en fattig skomaker familie og hun måtte allerede som elv-åring avbryte skolegangen for å jobbe i farens skomakerverksted.
Jentene skilte seg ut fordi de var så skoleflinke, arbeidsomme intelligente og oppvakte. Lila var i tillegg svært dyktig til å tegne og skape sko. Hun og broren lager et par i all hemmelighet for faren og kaller de elegante håndsydde skoene for  "Cerollo sko". 

Lila har mye impulsivitet og er ei viljesterk ung dame som er  trassig, mørk  og fryktløs. Hun slutter skolen, men fortsetter å lese pensum. Mens, Elena blir tatt under vingene til sin lærerinne frk. Olivero som støtter henne og overtaler foreldrene til videre skolegang for henne. Hun blir den beste.. ...oy som hun jobbet med dette, slik gjør ikke de unge i dag.....
Boka er oversatt til nynorsk og den leses vidunderlig vakkert av Silje Breivik. Den nynorske saunden i boka høres så riktig ut når de snakker om at de strever med å snakke Italiens, for de snakker mest dialekt....

En fasinerende bok om å vokse opp, ha det gode fellesskapet med venninnen, men samtidig knives.... hvor ukjente de er utenfor sin lille bydel og hvordan man oppfører seg... Fantastisk er de beskrevne bildene om hvordan det var i Napoli på begunnelsen av 60 tallet og øya Iskia. Fantastisk, dit fikk jeg lyst til å dra til!!!
Ungdomstiden og flørt med gutter er som å høre mor fortalte, og om menstruasjon og kroppen som endres. Boka er skrevet så fantastisk bra at man ser det for seg, som et manus......blir det film?

I love boka, neste oppfølgeren når kommer den? Dette er en feel-good bok, avslappende men veldig godt fortalt, en nydelig historisk romanserie. Herlig!
Det må være en fortsettelse var det første jeg tenkte når jeg hadde hørt lydboka ferdig, ja det er et romanverk i fire deler. De tre først er kommet ut, så nå venter jeg spent .....
Jeg som egentlig ikke hadde tenkt å kikke på denne boka som var så " inn", de faller ofte ikke i smak hos meg.
Nå var det iallfall rett sted og tid for meg å like denne....

Forfatteren er anonym og vil ikke tilkjennegi seg...hm etter all den positive omtalen denne serien har fått!


Spilletid 12.12 min, 10cd
lest av Silje Breivik på nynorsk, passer fantastisk bra
Utkom på Italiensk 2011 og på Lydbokforlaget 2015

fredag 14. februar 2014

Wassmo Herbjørg "Hudløs Himmel"


Bok tre i triologien om Tora.
Tante Rakel drar og besøker Tora, hun får høre historien om fugleungen og hun blir konfrontert med hvordan Tora egentlig har hatt det. Hun får et nytt sted å bo, slik at hverdagen kan bli enklere for henne å takle.
Hun tar en strålende eksamen som det står i avisa om, men der står det også noe annet, så Tora går ned for full telling......

Rakel er hennes store støtte i livet og hun vil ikke dra hjem til øya, men når Tante Rakel sier at hun kan bo hos dem blir det ferietur hjemover. Hun forguder både Rakel og Simon og ser opp til dem som sine nærmeste familie, moren avskyr hun.

Høstferien drar hun også tilbake til Øya for å hjelpe Rakel med sauene, hun har blitt enda mer kreftsyk og har liten energi, men prøver å holde seg sterk og oppegående. Så skal de dra for å hente noen sauer med båt over fjorden, da skjer noe fatalt....

Tora som lignet slik på sin tante inntar hennes tankeverden og posisjon til hendelser og prat slik hun ville ha handlet, Tora vil være Rakel. Da hun begynner på skolen igjen etter høstferien er hun blitt som en annen, der hun går i Rakel sine klær og svarer voksent og selvstendig i timene på skolen.
Men Tora har opplevd alt for mye og hun klarer ikke skille drøm og virkelighet mer.

En utrolig viktig bok om ei jente som blir misbrukt og hvordan de kan kapsler seg inn, setter på en maske og gir seg ut for å være sterke, men innerst inne er de så såret at det kanskje aldri kan leges...
En fantastisk bok!

Etter å ha lest Disse Øyeblikk som er  Herbjørg sin siste bok, ser man at hun selv har oplevd det å bli misbrukt og at boka derfor blir enda sterkere.
Denne triologien er bedre enn jeg husker den, for den er fantastisk!


Lest av Marit Adeleide Andreassen, nydelig lest og tolket.
Utkom i 1986 på Gyldendal, som lydbok 1995/2004 på Lydbokforlaget
Spilletid 9.12.06

Bok 3, Hudløs himmel, denne

tirsdag 11. februar 2014

Wassmo Herbjørg "Det stumme rommet"

Bok nr.2 i serien om Tora.

Stefaren blir straffet for begge ildspåsettelsene og moren synes det hele er skamløst, men besøker han.
Tora og Fritz skriver brev til hverandre og har gode følelser for hverandre, men Fritz er jo både stum og døv?
Orkanen, med fire meter høye bølger fær over øya en januardag. Utrolig billedlig og godt fortalt, som en suami som farer over landskapet. De fine refleksjonene, hjelpsomheten, omtanken folk får for hverandre etter en slik ulykke som rammer dem og det lille samfunnet de lever i er sjarmerende. Om folkene i tusenhjemmet og samholdet.
Han Ottar på butikken som ikke har asurert varene sine, men vet at folk kommer å må ha/trenger alt og får det på bok. Et samfunn som vil greie seg selv, men samtidig ønsker støtte utenifra. Der noen mistet både levebrødet sitt, hus, heim og ble stående på bar bakke. Vakkert og følelses messig nydelig skildret på en humoristisk måte og allikevel, dette veldig alvorlig. De får hjelp fra russerne med 50 tusen rubler og svenskene støtter med 50-60 tonn høy, men så kom fisken..

Rakel som fikk kreft og måtte på radiumhospitalet og opereres, mens Tora passer dyra hennes og bor på Bekkejordet sammen med Simon. Hun vokser seg til en voksen kvinne, med meninger. Så den dagen hun får vite på melkebutikken at Henrik skal komme hjem på permisjon. Ja, da sier hun virkelig fra til moren, og han kom ikke hjem......

Tora blir konfirmert og Sol har sine drømmer og behov som er svært ulike morens....
Simon lager en stor fest for Rakel og bygda. Han ordner skoleplass, Realskole og husrom til Tora, så hun drar av sted fra mora. Men, Henrik han rakk å komme tilbake før hun dro og ja hva han rakk..... les selv!

Tora starter på skolen, men det blir en vanskelig tid forTora og slutten av boka er så gripende at man sitter og skjelver....    Jeg vil naturligvis ikke røpe alt som skjer.

Hun skriver så billedlig og fantastisk så jeg er overgitt i hennes verden under opplesningen, jeg som prøver å lage ringer på verkstedet til min neste utstilling i april.
Gleder meg bare til å starte på bok tre. Jeg har lest disse bøkene før, men husker ikke at de var så gripende. Fantastisk!

Lest av Marit Adeleide Andreassen, nydelig lest og tolket.
Utkom i 1983 på Gyldendal, som lydbok 1995/2003 på Lydbokforlaget
Spilletid 11.00.48

Les om bok nr I: Huset med den blinde glassveranda
Bok 2 er denne
Bok 3, Hudløs himmel

mandag 3. februar 2014

Wassmo Herbjørg "Huset med den blinde glassveranda"

                                          

En bokserie jeg bare måtte lese/høre på nytt etter at jeg har fordøyd Wassmo sin siste bok "Disse øyeblikk", der hun sier at det er mye selvbiografisk stoff. Derfor har jeg kastet meg over de tre lydbøkene om Tora.

          Første bok om Tora og debut romanen til Herbjørg!

Tora er ei jente som lever i nordnorge med mor Inger og fosterfar Henrik som ikke er helt god, både angående drikkingen og misbruket han utøver mot henne. Han kaller henne en tyskerunge og er egentlig ikke noen omsorgsperson for henne. Han ikke ville hjelpe henne på do som liten og kvalene hun har lid over, med å gjøre i buksa har fulgt henne som en vanskelig opplevelse, frustrasjon men egentlig et maktovergrep. De bor i tusenhuset, med utedoer og under karrige forhold i etterkrigstidens norge.

Rakel som er Tora sin tante er en viktig person i hennes liv. Rakel er barnløs og sliter med det, men hun ser Tora. Det er hun som forteller henne om faren som var tysk soldat og ble skutt i Norge. Tora lager seg drømmehistorier om farmoren i Berlin. Da de er på hotelltur og kommer tilbake er fiskebruket til Rakel og Simon brent ned og Simon- mannen hennes gjemmer seg bare på loftet. Rakel er en sterk og modig kvinne, en foregangskvinne som ikke bryr seg, men går sine veger. Hun truer mannen til å dra på fiske og han kommer styrket hjem , men gode ideer.

Historien om venninnen Sol er sjarmerende når det gjelder henne, men tenk å være 14år og ta hand om 6 mindre søsken når moren må på asyl. Så trist jeg blir inni meg ved å tenke på at livet hennes i den fine alderen forsvinner i bleivask og småbarnpass.
Frits, som er Tora sin døv stumme venn er så vakkert skildret at man blir så glad om hjerterøttene....

Dette er en vidunderlig vakker skildring fra et miljø og en tid som er helt forsvunnet. Men hun trekker fram så mange flotte gamle tradisjoner, som feks. Der moren finner jord, varmer og skal potte om plantene. Motene kommer også så tidsriktig inn med flotte beskrivelse av stoffer, mønster/snitt i klærne og hvordan de var å ha på.

Men da Henrik virkelig forgriper seg på Tora blir jeg så sint! Jeg kjører nesten av vegen i vrede.Mannfolk, ufffffff! Den påsatte brannen er det Henrik som står for, han blir tatt på fersken da han faller og er like ved å drukne...............mye dramatikk!

En vidunderlig vakker roman, som vil stå som en bauta i norsk litteratur.

Utkom første gang i 1981, som lydbok fra Lydbokforlaget 1994/2003.
Lest av Marit Adeleide Andreassen, nydelig lest med herlig nordlandsdialekt.
Spilletid 7. 23.40
Dette var Herbjørg Wassmo sin debut roman

Dette er bok1
Bok 2:Det stumme rommet
Bok 3: Hudløs himmel