"Nana" av Emile Zola, storytel 1001 bøker, Kategori 6: Forfatter fra Europa,

Dette var en verdensberømt roman, en gang i tiden, den kom ut i 1880. Dette er en bok som står på "Elidas 1001 bøker liste: tema nr 6. "Forfatter fra Europa",

Boka jeg har arvet kom ut i 1949, den sto ulest i bokhylla, så nå er den ekspedert og vet ikke om den er verd plassen sin i bokhylla mer. 

Historien begynner i 1867, på et Variete-teater i Paris. Der har de reklamerer med at en ny kvinne skal opptre, sjefen selv sier at hun også er ny på gledeshuset. Etter en svært lang intro av teatersalen og folket der, kommer den  18 år gamle Nana på scenen, som Venus. Hun er trekkplasteret og folk gisper når hun kommer inn på scenen, litt halvfet og synger. Hun har ikke sangstemme i det hele tatt og publikum under på hva var dette? Hun er så underlig, at hun forblir et trekkplaster til teateret.

Hun har levd og lever av å prostituere seg, har mange mannfolk som frekventerer, men de betaler sjelden.  Selv om hun har mange menn har hun kommet opp i pengeknipe, og kanskje blir hun kastet ut av værelset sitt? Nana trenger penger nå! Fantes det ikke noen som kunne hjelpe henne? 

Nana savnet den skjønne lille sønnen sin, Louis som bor hos tanten hennes. Zoe, er hennes tjenestepike og åpner opp for alle mannfolkene som kommer med blomster til Nana etter hver eneste scene opptredenen, Nana skjønner ikke i begynnelsen at hun har blitt stjerne.

En dag inviterte hun til selskap-fest etter mange hyggelige kvelder på teateret, hun der både menn og kvinner kommer, det tyter inn folk. Det er fult rundt bordet, og enda kommer det flere. Kjenner jeg alle disse menneskene undrer Nana seg over? Folk fra ulik rang, noen med og uten manerer kommer. Hun vet ikke hvor mange som kom, og det siger på med folk, nesten 40 er de en stund. Det blir trang ved spisebordet og kvinnen smaker bare så vidt på maten, men mannfolka hiver innpå. Hun hadde ikke bedt folkene fra teateret, for gjøglere ville hun ikke ha i  besøke av. Folk oppførte seg svært i begynnelsen høflige, mens noen av mennene trodde de kunne kysse på alle damene.  Nei, vi er ingen gatetøser sier Nana, utpå kvelden kjeder mange seg litt, og andre blir mer og mer fulle. Da finner en herremann ut at pianoet treger litt scampis, for å få fin klang! Pianoet fikk i alle fall nok.  

Prinsen har vært og sett henne på teateret og kommer flere ganger, det oppstår kjærlighet mellom han og Nana. Mange merkelige forhold, og like plutselig havner hun på gata igjen. Hun møter venninnen Satin på gata og de slår seg sammen. De to har et merkelig forhold, er de lesbiske? De to elsker å fortelle de rike hvor forferdelig det var å vokse opp i fattigdom, Nana med en som far var alkoholiker og moren vaskekone. 

Greven blir Nana sin nye elsker, og hun får flytte inn hos han. Hun fikk tre værelser, og fast gasje. Hun opplever overklasselivet, som hun synes ble ganske kjedelig i lengden. Hun vasser i gaver og penger, men er det lykken?

De drar på Hesteveddeløp, Nana er kledd som en overklasse kvinne. Hun har folket i sin makt og alle er der, både Keiserinnen og Grev Muffats og prinsen av Skottland er tilstede. Nana eier ikke respekt for noen, og er selvsikker og frekk. Hun går helt bananas når hesten Nana til Greven vinner, hun tar det som en personlig seier. Her tipper galskapen vil jeg si.....

Hun blir enda mer stormannsgal, bruker masse penger, vil endre alle rommene sine og bestiller seng i sølv osv. Hvordan kan dette ende... Det måtte jo gå galt, hun ødelegger alt for seg og forbruker mann etter mann som gir fra seg gods og gull for å ha henne. Men, en dag stikker hun og hvor ble hun av? Etter flere år kommer hun hjem rik, er hun rik? hun dør. 

Oy, her var det mange opp og nedturer, så vanvittig at det bare er til å le av.  Jeg fant boka heldigvis som lydbok på Storytel i 17 t. og 17 minutter, ellers hadde jeg aldri orket å lese denne boka. (453 sider). Forordet som står øverst sier mye om en helt annen tid og hva man kunne skrive om. 

Total opplevelse: Den var kjedelig, gammeldags og forutsigbar.  Lest av Randi Brænne (leste på en litt gammeldags måte). 

Émile Édouard Charles Antoine Zola (født 2. april 1840, død 29. september 1902) var en fransk forfatter. Han regnes  som den mest betydningsfulle innenfor naturalismen i fransk litteratur.

Trygve Gulbrandssen, "Det blåser fra Dauingfjell" bok 2 og bok 3 "Ingen vei utenom"

 

Fortsettelse på slektsromanen: "Og bakom synger skogene"

Adelheid Barre gifte seg med Dag Bjørndal, i 1809. Hennes embetsmannsslekt prøver å stoppe bryllupet, for å gifte seg med en bonde vil familien ikke høre tale om. Adelheid hadde vokst opp hos mormoren og tantene, som elsket å bestemme over hennes ved og vel. Offiser-datteren og unge Dag gifter seg, og slekte blir sjokkert over hvor rik familie hun har kommet inn i, det var ikke bønder slik de hadde tenkt seg det.

Adelheid føler at hun har kommet til himmelrike, men livet med Dag er ikke enkelt. Unge Dag er en ung, sky mann og liker seg best i skogen. Adelheid og gamle Dag kommer derimot veldig godt overens.

Det kommer gode og dårlige år for bøndene, men på Bjørndal lider de ingen nød. Mangen gård blir skrevet over på Bjørndal, mot økonomisk hjelp. Dag solgte tømmer og krevde sølv i stedet for penger.  Det går noen lykkelige år, men død og fortvilelse kommer også til Bjørndal. En traumatisk opplevelse når begge sønnen dør, alle lider og er ulykkelige. 

Mest dramatisk og beskrevet er unge Dag sin ferd opp på Dauing fjell. Vi begynner å komme langt inne i eventyrverden med alt det merkelige som skjer. (Det blir nesten litt for overtydelig religiøst). Adelheid blir den sterke og tar store beslutninger. Hun er en sterk kvinne som tar opp kampen mellom livet og døden. 

Alt går bra og lykken kommer tilbake. Gamle Dag har blitt en gammel mann etter alt som har skjedd. Han lærer opp Adelheid i drift og pengestyr, for sønnen har etter alt som har skjedd fått litt skader i hodet, mener mange.  Dag sliter også psykisk over alle avgjørelser og annet, og forsvinner til skogs.

Denne boka synes jeg var litt for mye eventyr, men ganske spennende noen steder. 

Utgitt første gang 1934. lest av Bjørn Fougner på Storytel 8t 16 min

BOK nr 3:

Den gamle stakkaren Mekael var blitt så skral at han ikke fikk arbeide som gårdskar øst i bygdene. Han måtte tigge seg til arbeid for mat og et sted å sove for natten, det var ikke greit å være legdekar. Han har ikke vært nord i bygdene siden han var ung, og han kommer til Bjørndal, og vi skjønner hvem han er. Gamle Dag bærer ikke nag til han, for han har blitt opptatt av bibelens ord og gir Mekael både husrom og mat.

Adelheid har blitt 35 år og hun føler seg overflødig, gamle Dag tar avstand fra Adelheid. Dag opphold seg mye på skogen og i fjellet, og her får vi vite hvorfor! Noen ganger kan man misforstå mye og legge folk for hat, for man snakker ikke nok med hverandre. Hun føler til og med at tvilling sønnene, helst være hos faren eller bestefaren.  

Obersten, faren til Adelheid er en drukkenbolt og har gjort Jomfru Kruse med barn. Så Adelheid var sint på faren og mislykket, han begår selvmord. Hva driver hun med, undres hun? Alle tar avstand fra henne.

Gamle Dag dør også, og Dag slenger bare stygge blikk på kona si, Adelheid. 

Moster Ramer på Borgland setter henne på plass, og forteller henne noen sannhetsord om samkvem mellom mennesker og vise respekt, ord som Adelheid tar til seg, 1826.Dag og Adelheid blir venner igjen. 

Det er harde tider for alle småbrukerne og Dag blir en velgjører for mange av de fattige sjelene i bygda, noe Adelheid ikke liker. Dag har vært i byen og ordnet noen papirer da en gutt er ved å drukne, og Dag forsøker å redde han. Det blir Dag sin bane og Adelheid må ta en stilling til alle gjeldsbrevene. 

Boka synes jeg ble en fin avslutning på serien, med en god først bok, og en litt eventyraktig bok i midten. Denne boka handler mye om det psykiske som tar på folk, om alltid å være i forgrunnen og ha mye formue osv. Dag tok et flott grep, og som Adelheid fullfører ovenfor bygdas fattigfolk i trange kår, det var bra. 

Denne boka likte jeg, men skjønner at alle tre henger sammen og alle bør leses/lyttes til. En trilogi jeg ikke angrer at jeg lyttet til. Jeg skjønner at dette ble en stor suksess, og solgte i million på 30 tallet. Se: i  1.boka 

Lest av Bjørn Fougner på Storytel, 8. 23min. utgitt 1935