Trygve Gulbrandssen, "Det blåser fra Dauingfjell" bok 2 og bok 3 "Ingen vei utenom"

 

Fortsettelse på slektsromanen: "Og bakom synger skogene"

Adelheid Barre gifte seg med Dag Bjørndal, i 1809. Hennes embetsmannsslekt prøver å stoppe bryllupet, for å gifte seg med en bonde vil familien ikke høre tale om. Adelheid hadde vokst opp hos mormoren og tantene, som elsket å bestemme over hennes ved og vel. Offiser-datteren og unge Dag gifter seg, og slekte blir sjokkert over hvor rik familie hun har kommet inn i, det var ikke bønder slik de hadde tenkt seg det.

Adelheid føler at hun har kommet til himmelrike, men livet med Dag er ikke enkelt. Unge Dag er en ung, sky mann og liker seg best i skogen. Adelheid og gamle Dag kommer derimot veldig godt overens.

Det kommer gode og dårlige år for bøndene, men på Bjørndal lider de ingen nød. Mangen gård blir skrevet over på Bjørndal, mot økonomisk hjelp. Dag solgte tømmer og krevde sølv i stedet for penger.  Det går noen lykkelige år, men død og fortvilelse kommer også til Bjørndal. En traumatisk opplevelse når begge sønnen dør, alle lider og er ulykkelige. 

Mest dramatisk og beskrevet er unge Dag sin ferd opp på Dauing fjell. Vi begynner å komme langt inne i eventyrverden med alt det merkelige som skjer. (Det blir nesten litt for overtydelig religiøst). Adelheid blir den sterke og tar store beslutninger. Hun er en sterk kvinne som tar opp kampen mellom livet og døden. 

Alt går bra og lykken kommer tilbake. Gamle Dag har blitt en gammel mann etter alt som har skjedd. Han lærer opp Adelheid i drift og pengestyr, for sønnen har etter alt som har skjedd fått litt skader i hodet, mener mange.  Dag sliter også psykisk over alle avgjørelser og annet, og forsvinner til skogs.

Denne boka synes jeg var litt for mye eventyr, men ganske spennende noen steder. 

Utgitt første gang 1934. lest av Bjørn Fougner på Storytel 8t 16 min

BOK nr 3:

Den gamle stakkaren Mekael var blitt så skral at han ikke fikk arbeide som gårdskar øst i bygdene. Han måtte tigge seg til arbeid for mat og et sted å sove for natten, det var ikke greit å være legdekar. Han har ikke vært nord i bygdene siden han var ung, og han kommer til Bjørndal, og vi skjønner hvem han er. Gamle Dag bærer ikke nag til han, for han har blitt opptatt av bibelens ord og gir Mekael både husrom og mat.

Adelheid har blitt 35 år og hun føler seg overflødig, gamle Dag tar avstand fra Adelheid. Dag opphold seg mye på skogen og i fjellet, og her får vi vite hvorfor! Noen ganger kan man misforstå mye og legge folk for hat, for man snakker ikke nok med hverandre. Hun føler til og med at tvilling sønnene, helst være hos faren eller bestefaren.  

Obersten, faren til Adelheid er en drukkenbolt og har gjort Jomfru Kruse med barn. Så Adelheid var sint på faren og mislykket, han begår selvmord. Hva driver hun med, undres hun? Alle tar avstand fra henne.

Gamle Dag dør også, og Dag slenger bare stygge blikk på kona si, Adelheid. 

Moster Ramer på Borgland setter henne på plass, og forteller henne noen sannhetsord om samkvem mellom mennesker og vise respekt, ord som Adelheid tar til seg, 1826.Dag og Adelheid blir venner igjen. 

Det er harde tider for alle småbrukerne og Dag blir en velgjører for mange av de fattige sjelene i bygda, noe Adelheid ikke liker. Dag har vært i byen og ordnet noen papirer da en gutt er ved å drukne, og Dag forsøker å redde han. Det blir Dag sin bane og Adelheid må ta en stilling til alle gjeldsbrevene. 

Boka synes jeg ble en fin avslutning på serien, med en god først bok, og en litt eventyraktig bok i midten. Denne boka handler mye om det psykiske som tar på folk, om alltid å være i forgrunnen og ha mye formue osv. Dag tok et flott grep, og som Adelheid fullfører ovenfor bygdas fattigfolk i trange kår, det var bra. 

Denne boka likte jeg, men skjønner at alle tre henger sammen og alle bør leses/lyttes til. En trilogi jeg ikke angrer at jeg lyttet til. Jeg skjønner at dette ble en stor suksess, og solgte i million på 30 tallet. Se: i  1.boka 

Lest av Bjørn Fougner på Storytel, 8. 23min. utgitt 1935

Full spredning av Nina Lykke

                                                   

 Hvem har skylla når ekteskapet ryker, er det gamlekjæresten, deg eller Facebook!

Dette kaller forfatteren en legeroman. Ja det handler jo om ekteparet Elin og Aksel som er leger, men dette kunne vært hvem som helst. 

Elin er allmennpraktiserende lege og ganske så lei pasienter og sutringen deres, men også av ekteskapet med Aksel, han som bare løper på beina eller ski. Barna har flyttet hjemmefra og de to voksne lever hver sine liv. Hun kjeder seg i ekteskapet og drikker alt for mye vin. Dette er ikke slik man tror en lege skal oppføre seg. Ingenting er som man tror om folk i denne boka.

Bjørn jobber med IT, han var Elin sammen med i et år for over 30 år siden.  Så en kveld sitter hun på facebook og blir venne med gamlekjæresten, det skulle endre mye! Hvorfor ble jeg venne med Bjørn på Facebook? Hvorfor har jeg svart han på alle de idiotiske meldingene hans?

Hun er sint på seg selv og bebreider seg selv for situasjonen hun har rotet seg opp i. Hun bor på legekontoret, og skjelettet Tore blir en slags samtalevenn, sannhets-forteller og et morsomt innslag i boka.

Elin har så mye selvinnsikt som hun formidler til pasientene sine, med å leve et sundt liv, med søvn og trening. Hun selv lever virkelig det usunne livet. Hun liker ikke at folk bare skal ha, skal ha og blir fly forbanna om noen ikke holder det de lover ovenfor henne, f.eks. nå man skal møtes osv., men hun kan og tar ofte hevn. 

For et år siden var det bare Aksel og jeg hjemme. Ida var flyttet ut, hjemmefra for å studere medisin i Tromsø, Silje hadde flyttet til Bergen. Mor bodde på pleiehjemmet. Vi var fri til å gjøre som vi selv ville. Sekslivet var dødt, og vi var bare litt over femti år. Min fritid var å drikke vin ut av kjempestore vinglass (gullfiskbolle) og å se tv-serier, for et liv sier Elin.

Så kom denne Facebook meldingen fra Bjørn. Facebook er som på barneskolen, med lapper, gamle bilder osv. hvorfor skal jeg ta opp kontakten med alle disse gamle vennene som jeg ikke bryr meg om å pleie et forhold til, mener Elin. Hva var det med Bjørn som var så spennende, hun forteller Aksel at hun skal møte han.....ja, slik går det noen ganger.

Utrolig morsom å høre hvordan legen tenker om jobben sin, hvor dritt lei hun er av alle krav og understrømninger som folk er opptatt av. Pasientene klager og klager, men hun selv har ikke helt kontroll over hva hun sier og er ærlig. Hun sier ofte det hun mener, uten å pakke det inn. Eks: "barnet ditt er for tykt eller dere er for gamle og har fem barn tilsammen allerede, dere trenger ikke et kjærlighetsbarn, alle kan ikke få alt hele tiden."slik blir det klager av.

Elin hadde det ikke så grei i barndommen, vokste opp med en kjærlighetsløs mor, som nå bor på gamlehjemmet og kjenner henne ikke igjen datteren mer. Elin føler seg egentlig utrolig ensom.

Ja, dette var litt av en legeroman utenom det vanlige. Elin bryter mange tabuer og jeg tror nok at jeg kommer til å humre og smile neste gang jeg er på et legekontor. He, He!

Denne boka kan jeg trygt anbefale alle som ikke er helt fornøyde med hverdagen og trenger noe å le og smile av for her er det mye ironi.

Men, hold deg langt unna om du er glad i Facbook!

Lydbokforlaget 2019

Spilletid 7.37.52

Lytteeksemplar fra forlaget

Sæterbakken Stig "Siamesisk"

Den dagen ingen bryr seg om deg mer, hva da?

Bok 1, i S-serien.

Boka handler om det barnløse ekteparet Erna og Edwin Mortens. De bor i en blokkleilighet.

Erna må en dag få hjelp til å skifte en lyspære på badet av vaktmesteren, der  på badet sitter Edwin, han er blind og lam. Han lever alle sine dager på badet i en gynge-stol og tygger tyggegummi. Han har blitt en misfornøyd, sur og skeptisk mann.

Edwin har vært bestyrer på et eldresenter, helt til han ble nesten blind og sagt opp. Hele livet har han jobbet med å hjelpe andre, men ingen hjelper meg, sier han. Der han sitter og har kroppen full av sår og store fantomsmerter som han lindrer med å tygge tyggegummi.

Erna, som han kaller Vesla er lei av å vaske og stelle mannen. De har et bittert forhold og går hverandre på nervene med mye surrealistisk tankegang om hva den andre gjør og tenker på.

De har svært lite omgang med naboer og omverden, de går hverandre helt på nervene og nærmest terroriserer hverandre.

Edwin sitter der med sine tanker og tygger tyggegummi: "Tenk om jeg hadde hatt en ordentlig sykdom, kreft eller noe sånt. Da hadde alle brydd seg om meg, men ikke nå. Jeg sitter bare her, men jeg skal holde ut til Vesla dør - hva skjer da"?

Hun klager over smerter, hun er så liten og er kronisk syk og hører dårlig.  Sigrid er en som kommer en gang i uka og hjelper henne i huset, men Edwin har aldri sett henne på badet. Etterhvert viser det seg at ingen har tilsyn med dem, noe de absolutt har krav på. Legen de hadde har flyttet og hvordan får man ny? 

Dette og mange andre hemmeligheter forteller hun ikke mannen sin.

Erna er så lei at hun har begynt å føye seg etter hans kjefting, som gir store konsekvenser.

Begge to har fortellerstemmen jeg, og livet beskrives fra begges sider, og det er naturligvis helt ulike opplevelser. Spillet mellom dem tar helt av- blir helt absurd.

En skremmende bok om å bli gammel, venneløs og totalt knyttet sammen.

Den er tragisk, trist men også en spennende og velskrevet bok.

Absolutt vel verd å lytte til eller lese!

Innlest av Jan Grønli, veldig bra lest.

bok nr. 1. S- Serien, det er tre.

utgitt 1997

Spilletid 5 tim 2 m, Storytel

Andre bøker jeg har lest av; Stig Sæterbakken