Trygve Gulbrandssen, "Det blåser fra Dauingfjell" bok 2 og bok 3 "Ingen vei utenom"

 

Fortsettelse på slektsromanen: "Og bakom synger skogene"

Adelheid Barre gifte seg med Dag Bjørndal, i 1809. Hennes embetsmannsslekt prøver å stoppe bryllupet, for å gifte seg med en bonde vil familien ikke høre tale om. Adelheid hadde vokst opp hos mormoren og tantene, som elsket å bestemme over hennes ved og vel. Offiser-datteren og unge Dag gifter seg, og slekte blir sjokkert over hvor rik familie hun har kommet inn i, det var ikke bønder slik de hadde tenkt seg det.

Adelheid føler at hun har kommet til himmelrike, men livet med Dag er ikke enkelt. Unge Dag er en ung, sky mann og liker seg best i skogen. Adelheid og gamle Dag kommer derimot veldig godt overens.

Det kommer gode og dårlige år for bøndene, men på Bjørndal lider de ingen nød. Mangen gård blir skrevet over på Bjørndal, mot økonomisk hjelp. Dag solgte tømmer og krevde sølv i stedet for penger.  Det går noen lykkelige år, men død og fortvilelse kommer også til Bjørndal. En traumatisk opplevelse når begge sønnen dør, alle lider og er ulykkelige. 

Mest dramatisk og beskrevet er unge Dag sin ferd opp på Dauing fjell. Vi begynner å komme langt inne i eventyrverden med alt det merkelige som skjer. (Det blir nesten litt for overtydelig religiøst). Adelheid blir den sterke og tar store beslutninger. Hun er en sterk kvinne som tar opp kampen mellom livet og døden. 

Alt går bra og lykken kommer tilbake. Gamle Dag har blitt en gammel mann etter alt som har skjedd. Han lærer opp Adelheid i drift og pengestyr, for sønnen har etter alt som har skjedd fått litt skader i hodet, mener mange.  Dag sliter også psykisk over alle avgjørelser og annet, og forsvinner til skogs.

Denne boka synes jeg var litt for mye eventyr, men ganske spennende noen steder. 

Utgitt første gang 1934. lest av Bjørn Fougner på Storytel 8t 16 min

BOK nr 3:

Den gamle stakkaren Mekael var blitt så skral at han ikke fikk arbeide som gårdskar øst i bygdene. Han måtte tigge seg til arbeid for mat og et sted å sove for natten, det var ikke greit å være legdekar. Han har ikke vært nord i bygdene siden han var ung, og han kommer til Bjørndal, og vi skjønner hvem han er. Gamle Dag bærer ikke nag til han, for han har blitt opptatt av bibelens ord og gir Mekael både husrom og mat.

Adelheid har blitt 35 år og hun føler seg overflødig, gamle Dag tar avstand fra Adelheid. Dag opphold seg mye på skogen og i fjellet, og her får vi vite hvorfor! Noen ganger kan man misforstå mye og legge folk for hat, for man snakker ikke nok med hverandre. Hun føler til og med at tvilling sønnene, helst være hos faren eller bestefaren.  

Obersten, faren til Adelheid er en drukkenbolt og har gjort Jomfru Kruse med barn. Så Adelheid var sint på faren og mislykket, han begår selvmord. Hva driver hun med, undres hun? Alle tar avstand fra henne.

Gamle Dag dør også, og Dag slenger bare stygge blikk på kona si, Adelheid. 

Moster Ramer på Borgland setter henne på plass, og forteller henne noen sannhetsord om samkvem mellom mennesker og vise respekt, ord som Adelheid tar til seg, 1826.Dag og Adelheid blir venner igjen. 

Det er harde tider for alle småbrukerne og Dag blir en velgjører for mange av de fattige sjelene i bygda, noe Adelheid ikke liker. Dag har vært i byen og ordnet noen papirer da en gutt er ved å drukne, og Dag forsøker å redde han. Det blir Dag sin bane og Adelheid må ta en stilling til alle gjeldsbrevene. 

Boka synes jeg ble en fin avslutning på serien, med en god først bok, og en litt eventyraktig bok i midten. Denne boka handler mye om det psykiske som tar på folk, om alltid å være i forgrunnen og ha mye formue osv. Dag tok et flott grep, og som Adelheid fullfører ovenfor bygdas fattigfolk i trange kår, det var bra. 

Denne boka likte jeg, men skjønner at alle tre henger sammen og alle bør leses/lyttes til. En trilogi jeg ikke angrer at jeg lyttet til. Jeg skjønner at dette ble en stor suksess, og solgte i million på 30 tallet. Se: i  1.boka 

Lest av Bjørn Fougner på Storytel, 8. 23min. utgitt 1935