Elise 24 år har vært narkoman og forteller om livet som heroinmisbruker. Boka starter med hvor herlig det er å ta et skudd hva som skjer med kroppen, og hvor livet bare svever…….
Den tid er forbi, hun har fått hjelp og hun studerer og har en app som oppmuntrer henne videre i livet uten dop, hun har kommet til trinn 9. Hun har vært på avrusning og går nå gradene for å bli helt avruset, men hun drømmer enda om de gangene hun løste seg opp i en skje og hun ble fri.
Historien forteller bruddvis i nåtid og fortid, hvordan hun havnet i dette dop helvete. Dette er en tøff roman, hvordan man kan ramle ut i en verden man aldri hadde drømt om. En verden og dop man ikke visste hva var. Elise vokser opp i et musikalsk hjem i Oslo på Uranienborg. Morfarens alkoholproblemer hører vi tidlig om, men foreldrene er moderate med alt. Elise og pappa var bestevenner og hun hadde en vakker stemme og minnes da hun sang solo i kirken og var tolv år.
På veggen har hun en plakat av supermodellen Kate Mose. Når Elise er fjorten år får store bryster og legger på seg, da slutter hun å spise, mer eller mindre. Hun vil ikke bli en stor dame, hun vil bli som Kate, en vakker kvinne, med en vakker kropp og utstråling.
Hun kan bli noe, for Elise kan spille piano og har en vidunderlig stemme. Elise sin ide om ikke å spise ble for henne som et dop-middel, hun fikk en nummen gode følelse i kroppen. (Det Elise kanskje ikke visste var at på det tidspunktet var at, Kate Mose var blitt for tynn fordi hun sniffet kokain og ble droppet av alle media jobber og av media.)
Sanglæreren Filip misbruker henne
hjemme hos seg og gir henne piller, da er hun seksten år og syltynn. Moren
hennes får nesten hakeslipp en da hun kommer hjem og ser Elise spiller piano og
utbryter "ryggraden din er som et perlekjede". Etter det går det slag
i slag når hun møter Joakim, den historien må du lese selv.
Hun inngikk en kontakt med foreldrene, hun skulle slutte, men gikk bak ryggen deres. Da ble det innleggelse og mer hjelp. Nå ni mnd. og to uker etter har hun masse kjøtt på kroppen og normal BMI. Går på Musikkonservatoriet og studere til musikkpedagog, hun måtte omskole seg for heroinen ødelagt sangstemmen hennes.
Om hun klarer å komme seg ut av dop-helvete røper jeg ikke, men moren er stadig den sterke støttespilleren for Elise og hun har troen på henne.
Jeg er imponert over historien
som dessverre stemmer så alt for godt med hvordan det ofte går, men det finnes
håp i hengende snøre. Les lenka helt nederst.
Skrivestilen til Maria er korte konsise setninger og ofte bare hentydninger som forteller mye. Jeg liker skrivestilen hennes veldig bra. Den passer til tematikken og stemningen i boka. Hun vil være vektløs, fri og ikke sette spor. Hun prøvde alt…