Kerstin Ekman "Vargskinnet- Skrapelodd" Bok 3.

Den handler om hvordan Ingefrid finner tilbake til sine røtter i denne

Tredje og siste bok i serien Vargskinnet- serien. 

Ingefrid har blitt 50 år, hun utdannet seg til prest. Hun vokste opp hos adoptiv-foreldene i en leilighet i Stockholm, som vi hørte om i bok 2. Hun fikk et brev fra et advokatfirma i Östersund, det var morens testament. Ingefrid viste at hun var adoptert, men ikke hva moren het, eller hvor hun kom fra.

Myrten Fjellstrøm, het moren. Ingefrid hadde aldri hørt om Rödböck, Skinnarviken osv. Hvor var det? Fosterforeldrene Kalle og Linnea hadde bare fortalt at hun ble adoptert vekk av en fattig jente. Det viste seg ikke å være sant. Hun hadde arvet 12 millioner i aksjer og obligasjoner, pluss verdien av skogen, som var verd like mye. Hun skjønte ikke noe av dette, hva det betydde? Penger betydde plikter og tjenester som måtte realiseres, hva skulle hun som prest med så mye penger, tenkte hun.

 Hun kunne frasi seg arven, men først måtte hun finne ut av hvem Myrten var og hvem var egentlig faren hennes. Det fantes det ikke opplysninger om i papirene.  Ingefrid eller Inga som hun het på folkemunne dro til Svartvattent på alle-helgens dag, fordi hun vil legge en krans på Myten, moren grav. Hun ville også ta en titt på hva hun hadde arvet og banker på i et av husene. Hun spør hun som åpner om dette huset var her Myrten ble født?

 Det er Kristin Klemetsen og Elias Eriksson som er i huset, og de skjønner ingen ting, for de hadde aldri hørt noe om at Myrten hadde fått barn. 

Ingefrid viser dem dokumentet på at hun er arvingen og datteren til Myrten, født 21. april i 1946 i Stockholm. De to hadde aldri hørt om henne, og visste ikke at Myrten hadde den hemmeligheten. Ingefrid beroliger Kristin/Risten med at det står i testamentet at foster-søsteren skal få bo i huset så lenge hun lever. Elias spør Ingefrid om hvem faren er? 

 Ingefrid kom tilbake til Svartvatten litt seinere, for hun måtte jo finne ut mer om moren sin. Nå har hun med seg adoptivsønnen Anand, 14 år. En meget spesiell gutt, som sliter på skolen og i samvær med andre.

Risten viser Ingefrid mange bilder av moren og hun forteller, hun har god hukommelse om når og hvor bildene er tatt. Dette inspirer Ingefrid til å søke på den ledige prestestillingen, hun får et vikariat og hun flyttet inn i Presteboligen. Elias og Anand blir gode venner, og de blir gode venner. De ser kunst i det andre ikke skjønner.   

 Ingefrid drar til India, en lang reise sammen med en gruppe fra menigheten. Det ble et sjokk for henne å komme fram. Hun så all fattigdommen og alle luktene, de skitne og magre barn, og avfall over alt. Hun delte rom med Becka, som hadde vært i India før. En litt lang beretning om hva de opplevde der, men grei nok. Ingefrid får ideer om hva hun skal gjøre med noen av pengene hun har arvet. 

Jeg vil frasi meg retten til arven, sier hun til Becka. Det kan du ikke sier Becka og det samme sier advokaten som skal hjelpe henne. Du blir lurt sier advokaten, han vet råd.

 Å være kvinnelig prest i Sverige har ikke vært helt enkelt. Kvinner skal ikke predikere, og hun utsettes for mistillit, overgrep og div. Så å komme seg vekk og finne sine røtter blir hennes drivkraft. Det skjer naturligvis mye i Svartvatten også, men det er mer saker hun kan rydde opp i.

 Vi hører mer om same-jenta Risten, Hilevi sitt foster søster, hvorfor hun kom til familien i Svartvattnet. Hun som giftet seg med en Norsk same, og sønnene hennes. Hvorledes folk i grensetraktene enda behandlet samer, med mistro osv. Et ganske tradisjonelt gammeldags samfunn, på mange måter. Et samfunn som vet alt om alle og skravla går, men samtidig tar vare på hverandre.  

 Elias 94 år, har vært en kjent glasskunstner og det har blitt laget en retrospektiv utstilling på Nasjonalmuseet i Sverige, over hans arbeider. En journalist kommer på uventet besøk og vil intervjue han ang. utstillingen. Dagmar, som han dro fra i 1926 har kommet med voldsomme beskyldninger mot han. Hun står bak et stort oppslag i Adresseavisen. Hva synes han om det? Fortiden inntar han, ….

 Kerstin Ekman (wikipedia) har her skrevet denne usedvanlig vakker bokserie på tre bøker. Den vitner om stor fortellerkunst og menneske kunnskap. Hun var 70 år når denne bok kom ut. Hun forteller om de ulike kulturene i Sverige (grenselandet Sverige/Norge) og endringene. Jeg vil nok sette denne serien i sammen bås som Selma Lagerlöf sine bøker, og Sigrid Undset sin stil og fortellerevne, spesielt om natur og historiske skildringer har de mye av den samme poetiske formidlingen. Mye fin tematikk tases opp, både det religiøse, adopsjon, om å bli gammel .....osv.    

 Denne siste bok i serien kom ut i Sverige 2003, på Norsk i 2004, 383 sider, Lånt på Biblioteket. 

 

Kerstin Ekman fikk August prisen i 2003 for denne boka Vargskinnet- Skrapelodd

Kerstin Ekman satt som medlem i Svenska Akademien stol nr. 15, fra 1978-2018.

                                  

                                       Hun har mottatt mange priser og er nå i år 90 år.

                                           De andre bøkene i serien finner du her

Maria Kjos Fonn "Heroin Chic"

 

En sterk historie om hvor galt det kan gå, når man føler man må være perfekt.

Elise 24 år har vært narkoman og forteller om livet som heroinmisbruker. Boka starter med hvor herlig det er å ta et skudd hva som skjer med kroppen, og hvor livet bare svever…….                          

Den tid er forbi, hun har fått hjelp og hun studerer og har en app som oppmuntrer henne videre i livet uten dop, hun har kommet til trinn 9. Hun har vært på avrusning og går nå gradene for å bli helt avruset, men hun drømmer enda om de gangene hun løste seg opp i en skje og hun ble fri. 

Historien forteller bruddvis i nåtid og fortid, hvordan hun havnet i dette dop helvete. Dette er en tøff roman, hvordan man kan ramle ut i en verden man aldri hadde drømt om. En verden og dop man ikke visste hva var. Elise vokser opp i et musikalsk hjem i Oslo på Uranienborg. Morfarens alkoholproblemer hører vi tidlig om, men foreldrene er moderate med alt. Elise og pappa var bestevenner og hun hadde en vakker stemme og minnes da hun sang solo i kirken og var tolv år. 

 På veggen har hun en plakat av supermodellen Kate Mose. Når Elise er fjorten år får store bryster og legger på seg, da slutter hun å spise, mer eller mindre. Hun vil ikke bli en stor dame, hun vil bli som Kate, en vakker kvinne, med en vakker kropp og utstråling.

Hun kan bli noe, for Elise kan spille piano og har en vidunderlig stemme. Elise sin ide om ikke å spise ble for henne som et dop-middel, hun fikk en nummen gode følelse i kroppen. (Det Elise kanskje ikke visste var at på det tidspunktet var at, Kate Mose var blitt for tynn fordi hun sniffet kokain og ble droppet av alle media jobber og av media.)

Sanglæreren Filip misbruker henne hjemme hos seg og gir henne piller, da er hun seksten år og syltynn. Moren hennes får nesten hakeslipp en da hun kommer hjem og ser Elise spiller piano og utbryter "ryggraden din er som et perlekjede". Etter det går det slag i slag når hun møter Joakim, den historien må du lese selv. 

 Hun inngikk en kontakt med foreldrene, hun skulle slutte, men gikk bak ryggen deres. Da ble det innleggelse og mer hjelp. Nå ni mnd. og to uker etter har hun masse kjøtt på kroppen og normal BMI. Går på Musikkonservatoriet og studere til musikkpedagog, hun måtte omskole seg for heroinen ødelagt sangstemmen hennes.

Om hun klarer å komme seg ut av dop-helvete røper jeg ikke, men moren er stadig den sterke støttespilleren for Elise og hun har troen på henne. 

Jeg er imponert over historien som dessverre stemmer så alt for godt med hvordan det ofte går, men det finnes håp i hengende snøre. Les lenka helt nederst.

Skrivestilen til Maria er korte konsise setninger og ofte bare hentydninger som forteller mye. Jeg liker skrivestilen hennes veldig bra. Den passer til tematikken og stemningen i boka. Hun vil være vektløs, fri og ikke sette spor. Hun prøvde alt…

Dette er en bok alle bør lese, som har eller jobber med barn, og ungdom veldig bra!

Det samme sa jeg om hennes forrige bok Kinderwhore , veldig bra!

Utgitt på Lydbokforlaget 2020, spilletid 5t.15min, Lest av forfatteren.

Andre som har lest boka Tine, Hun og jeg anbefaler deg

 å lese dette innlegget hvor forfattere forteller om egne erfaringer!

Bildet er lånt fra Ashehoug forlag

Tre menn til Wilma av Gudrun Skretting

 

En skjønn og god julehistorie

 Denne boka er om den ensomme, litt engstelige, sjenerte og kan virke som litt naive kvinne med navn Wilma, på 35 år. Wilma er ikke naiv men svært tilbaketrukket og ferdes ikke mye blant mange mennesker. Hun er lærer på kulturskolen i piano og der har hun en kollega, og det er muligens hennes eneste venninne Sølvi. Hun bor i Asker i grandtante Ruth sitt hus, der Wilma vokste opp og som hun arvet etter at Ruth døde.

Wilma får en dag to menn på døra som vil snakke med henne. Hun skjønner straks at dette er noe alvorlig for en av dem er presten, men hun har da ingen nære? Hvem kan være død?       Jo, din far døde på flyet fra London til Oslo, sier presten.

Det viser seg at Wilma ikke har visst hvem faren sin var og nå har han, Fredrik Mozart Sandvik død på flyet. Han var musiker og spilte bratsj. Da de lette i alle sakene han hadde med på flyet da fant de noe, for i bratsjkassen lå en bunke med brev adressert til Wilma Veierød. Er ikke du Wilma? De to mennene som kom med beskjeden, det er den kjekke presten Ivar og patologen Robert, med verbal Tourettes. (han har ikke kontroll over ordene som kommer ut) 

Via brevene får vi vite hva som skjedde med moren og faren den gang de mistet kontakten med hverandre for 36 år siden. Ved en tilfeldighet hadde faren som bodde i London ganske tilfeldig skjønt at han hadde en datter i Norge. Han skulle oppsøke henne i Asker og hadde skrevet ned sin historie i brevform som han ville formidle til datteren, slik at det ikke ble et sjokk for henne.

En av Pianoelevene hennes har ingen piano hjemme, en dag kom Andi hjem til henne, for å spørre om å få spille på hennes piano. Det viser seg at denne 9 år gamle gutten har en fantastisk musikalsk evne, et musikalsk geni og han setter virkelig livet til Wilma, i gang. 

Han er en morsom gutt med glimt i øyet som ser og skjønner utrolig mye. Han kommer stadig vekk i huset og da blir det fart i sakene på mange vis, med O`boy, pepperkakehus og på veldig, veldig mange vis. Her knyttes vennskap, frihet, åpenhet, lek og kjærlighet sammen på en hyggelig, god og morsom måte.

Veldig mange komiske og fine historier som jeg har kost meg med i denne førjulstiden, som det også handler om i boka. En skikkelig god bok å slappe helt av med. Den er lett, morsom, sjarmerende, sår, velskrevet og har mange lunefulle fine medmenneskelige skildringer.

Leseeksemplar fra Aschehoug, og lytteeksemplar fra Lydbokforlaget 2020

Jeg så på coveret da boka kom uoppfordret til meg og tenkte, ah-ha dette er såpe, kiosk tull. Det var den absolutt ikke, så sky ikke hunden på hårene, eller cover på innhold. Det var først etter at jeg så andre hadde lest boka at jeg tok fatt. Takk til Anita, Tine  som fikk meg til å lese den.

Hveberg Klara "Lene din ensomhet langsomt mot min"

Dette er en bok man må lese, den er utrolig leken, morsom, sår og humoristisk

Rakel var et ensomt barn, hun har en mor fra et annet land som ikke var så flink i norsk og derfor føler Rakel seg litt annerledes. Faren var hennes gode venn og lekekamerat. 

Hun føler seg ofte utenfor, har vanskelig for å få seg venner, for hun tenker så annerledes. Hun elsker å spille fiolin og gruble over matematiske små finesser og ordspill.  Hun har fantasivenn David, hun snakker og forteller han om alt, de skjønner hverandre. Molde er Rakel og David sin by.

Rakel flytter til Oslo for å studere matematikk, 19 år gammel. Litt barnslig liker hun trapper og teller trappetrinn. Da hun var liten lekte hun at trinnene i trapper var tangenter, hun var musikalsk og spiller fiolin. Hvordan hun leker med tall og ord er ganske så fascinerende, hun ser det poetiske i det. 

Slik blir hun kjent med matematikkprofessoren Jakob, og hjelper han med tankenøtter. Jakob ser hun at hun har et matematisk syn som er helt spesielt. Rakel hevder at matematikk er poesi.

Jakob jobber med en bok om verdens første kvinnelige professor i matematikk, Sofja Kovalevskaja, russisk f.1850-1891. Han er et menneske hun kan snakke med om alt.

Rakel får et forhold etterhvert til Jakob. Han sier at om åtte år skal jeg gifte meg med deg, men ....menn. 

Rakel blir syk, de skjønner ikke hva som feiler henne. Hun har 40 i feber, fallende blodverdier, havner på sykehuset. Tar sine eksamener  etterhvert og begynner på doktorgrad. Rakel og Jacob reiser på seminar rund om og kan være sammen på slike turer. Hun venter på at Jakob skal forlate sin kone, han er ikke troverdig...

Del to: Klara blir veldig syk, ME, (noen jeg skjønner Klara Hveberg også har hatt.)

Rakel må slutte å arbeide og flytter hjem til sine foreldre, på pikerommet. Der ligger hun og tenker på seg selv og Jakob. Hans arbeid med Sofja Kovalevskaja (måtte jo Google henne- så spennende dame) hun har så mange likhetstrekk med det Rakel opplever.

Dette er en helt spesiell roman, vakker og sår på samme tid. Ensomheten som tror at hun har kommet ut av, men kjærligheten er ikke til å stole på.

Det er alt for mye man kunne sagt om denne boka, men at matematikk er kunst og at man kan se så mye i det er utrolig spennende. Hvordan hun ser på musikk og billedkunst og kan ikke leve uten det..

Dette er ikke en trist bok, for den er skrevet på en humoristisk og lett måte. Mellom linjene skjønner man at slik er det ikke. Hva hjelper det med lykketall?

En fantastisk spennende bok, denne skal jeg høre en gang til....

ANBEFALER ALLE Å LESE DENNE!

 Forfatteren selv har en doktorgrad i matematikk, en avhandling om fraktal geometri. Når hun på slutten av boka snakker om bokstav forbytting skjønner jeg at Klara Hveberg og Rakel Havberg må være samme person. 

Historiene med Nav må hun ha opplevd selv for å kunne skrive om, hvordan hun måtte forsvare seg og gå på kurs osv. Det var helt surrealistisk..(men ser fra avisoppslag at hun har hatt ME)

Utgitt på Aschehoug 2019
Sider 305, leseeksemplar
Lydbokforlaget ca 6 timer
lytteeksemplar



Jeg er født i et hestens år, (utfra Kinesisk) det må jeg finne ut mer om..





Andre som har lest den: Tine