Elise 24 år har vært narkoman og forteller om livet som heroinmisbruker. Boka starter med hvor herlig det er å ta et skudd hva som skjer med kroppen, og hvor livet bare svever…….
Den tid er forbi, hun har fått hjelp og hun studerer og har en app som oppmuntrer henne videre i livet uten dop, hun har kommet til trinn 9. Hun har vært på avrusning og går nå gradene for å bli helt avruset, men hun drømmer enda om de gangene hun løste seg opp i en skje og hun ble fri.
Historien forteller bruddvis i nåtid og fortid, hvordan hun havnet i dette dop helvete. Dette er en tøff roman, hvordan man kan ramle ut i en verden man aldri hadde drømt om. En verden og dop man ikke visste hva var. Elise vokser opp i et musikalsk hjem i Oslo på Uranienborg. Morfarens alkoholproblemer hører vi tidlig om, men foreldrene er moderate med alt. Elise og pappa var bestevenner og hun hadde en vakker stemme og minnes da hun sang solo i kirken og var tolv år.
På veggen har hun en plakat av supermodellen Kate Mose. Når Elise er fjorten år får store bryster og legger på seg, da slutter hun å spise, mer eller mindre. Hun vil ikke bli en stor dame, hun vil bli som Kate, en vakker kvinne, med en vakker kropp og utstråling.
Hun kan bli noe, for Elise kan spille piano og har en vidunderlig stemme. Elise sin ide om ikke å spise ble for henne som et dop-middel, hun fikk en nummen gode følelse i kroppen. (Det Elise kanskje ikke visste var at på det tidspunktet var at, Kate Mose var blitt for tynn fordi hun sniffet kokain og ble droppet av alle media jobber og av media.)
Sanglæreren Filip misbruker henne
hjemme hos seg og gir henne piller, da er hun seksten år og syltynn. Moren
hennes får nesten hakeslipp en da hun kommer hjem og ser Elise spiller piano og
utbryter "ryggraden din er som et perlekjede". Etter det går det slag
i slag når hun møter Joakim, den historien må du lese selv.
Hun inngikk en kontakt med foreldrene, hun skulle slutte, men gikk bak ryggen deres. Da ble det innleggelse og mer hjelp. Nå ni mnd. og to uker etter har hun masse kjøtt på kroppen og normal BMI. Går på Musikkonservatoriet og studere til musikkpedagog, hun måtte omskole seg for heroinen ødelagt sangstemmen hennes.
Om hun klarer å komme seg ut av dop-helvete røper jeg ikke, men moren er stadig den sterke støttespilleren for Elise og hun har troen på henne.
Jeg er imponert over historien
som dessverre stemmer så alt for godt med hvordan det ofte går, men det finnes
håp i hengende snøre. Les lenka helt nederst.
Skrivestilen til Maria er korte konsise setninger og ofte bare hentydninger som forteller mye. Jeg liker skrivestilen hennes veldig bra. Den passer til tematikken og stemningen i boka. Hun vil være vektløs, fri og ikke sette spor. Hun prøvde alt…
Ingen tvil om at det er en sterk beretning dette, samtidig hadde jeg litt problemer med de mange ut utbroderingene om hvor "fantastisk" det var å sette et skudd nesten som meningen var å forherlige situasjonen.Det var nok ikke tanken men litt den følelsen jeg satt med etter endt lesing. Når det er sagt ble jeg tidvis kvalm under lesingen så litt inntrykk har hun gjort på meg. Likte romanen og novellesamlingen hennes bedre enn denne.
SvarSlettAnyways,ha en god helg🙂
Jeg skjønner hva du mener for jeg tenkte det aller først jeg også. Men når man får høre hvor jævelig det egentlig er ble det en sterk motsetning til herligheten. Hun synes jo også det var en god rus å ikke spise og det understreket nok til at jeg skjønte måten hun ønsket å formidle budskapet på.
SlettTematisk har hun et sterkt budskap om begge disse tingene. Jeg har opplevd en del av dette i livet mitt, mistet mange skolekamerater , venner og elever i rus og som lærer i VG. skole. Aller sterkest var nok den gangen vi var på studietur i utlandet og ei av jentene ikke spiste på hele turen, vi så det for hun ble helt fjern i blikket og hun løy om matinntaket. Hun kollapset da hun kom hjem, ble innlagt og fikk hjelp.
Jeg tror boka skremmer de unge mer en å fryde denslags.
Ha en fin fredagskveld :)
Ja,har også godt kjennskap til rusproblematikk siden flere nære familiemedlemmer hadde problemer med dette. Og kanskje nettopp derfor jeg reagerte negativt på alle utbroderingene om hvor bra dette var. Jeg forstår forfatterens budskap med boken men for meg ble det litt på grensen til hva som var "nødvendig", men ja, absolutt en skremmende og sterk bok.
SlettHar lest mye om denne boka og ser den stort sett anbefales. Hun skriver godt for nye generasjoner. Jeg leste mye litteratur med dette temaet før i tiden, som feks "Ung er for jævlig" (Cristiane F) og "Tankene mine får du aldri" (Asmervik), og jeg kan mye om dette gjennom jobb og utdanning også. Det blir litt sånn at jeg må vurdere hva jeg orker å lese av slikt på fritiden min. Men er det godt skrevet og kan tilføre noe nytt, så vurderer jeg det selvsagt. Leste Kinderwhore, og skjønner den virker sterk på de fleste lesere, og det er en sterk bok, og godt skrevet. Derfor vurderer jeg denne, fordi Kjos Fonn er en interessant forfatter og har egne erfaringer å by på.
SvarSlettDet samme med samboeren hennes, som skrev den åpenhjertige diktsamlingen "Når jeg drikker".
Ble litt nysgjerrig på det Beathe skriver om tendens til romantisering av rusen..
Ønsker deg en fin helg:)
Jeg har lest begge bøkene du nevner, de er rene barnematen i forhold til denne (Slik jeg husker de, det er mange år siden, men har de i bokhylla enda). Maria skriver så brutalt og direkte så den grep meg. Nå lest hun selv inn denne lydboka, (som jeg hørte) det kan også være en medvirkning til at den var så sterk og gripende. Den tok tak i så mange ting, og sier så direkte hvor lett det er å falle utenfor.
SlettJa, det er dessverre et tema vi ikke kommer til å bli kvitt, og det er så mange innfallsporter til å havne i dop. To av mine var hard ute å kjørte en stund, så det finnes håp det vet jeg. Selv synes jeg at mor i denne boka ikke gav den støtte jeg ville valgt, men kunne ha vært mer på og søkt hjelp eller tatt noen andre tak, før det kom så langt.
Les eller hør lydboka, det skal bli spennende å høre hva du synes :)
Man leser vel bøkene annerledes da man var ung på 70-tallet enn når man er voksen nå, samt at råskapen skildres mer brutalt i dag. Grensene har forskjøvet seg, for å si det sånn.
SlettDet jeg tenker kan være en forskjell fra en del tidligere litteratur, er vel det at Marias karakter kom fra et bedrestilt hjem. Hun er likevel ikke den første som skriver om det. Alexandra Bowin har skildret disse miljøene i sine romaner, blant annet fra Frognerfitter. Og så har vi NIni da.. dog ikke en romanfigur.
Enig med deg at lydbøker ofte kan virke sterkere, for de går rett inn på en annen måte enn en bok man lettere kan lese i et annet tempo, stoppe opp etc..
Vanskelig når ens egne havner i rusmiljø. Jeg er ikke ukjent med det jeg, heller. Men heldigvis ikke med heroin. Trondheim er heller ikke noen typisk heroinby, men det kom også hit på 90-tallet. Jeg har jobbet med ungdommer siden 90-tallet og hatt løpende kjennskap til utviklingen i miljøene. Mye dritt uansett med dop. Å være tilstede som foreldre er utrolig viktig.
Så gøy at du har lest denne, takk for lenke! Jeg har nettopp anbefalt bøkene hennes videre, til jente som har lyst å begynne å lese :)
SvarSlettMen, jeg er enig med Beathe, rusen forherliges, kjente litt på det selv, hørte denne i en periode hvor jeg var/er litt "uttafor" og drømmer om "litt dop" :)
Jeg anbefalte den forrige boka til mange av mine kollegaer i skolen, når den kom og den slo godt ann. Uff, det høres ikke bra ut at du drømmer om dop. To perioder i livet har jeg bare vært skinn og bein, det er en merkelig rus/lykkefølelse. Men, forferdelig vondt å sitte over lengre perioder, nei vekta og energien hører sammen.
SlettHa en fin helg!
Da må jeg kanskje lese denne. Jeg ønsker deg en flott helg ved Mjøsa! Hilsen Tove/fargeneforteller
SvarSlettDen er heftig og skremmende!
SlettJeg var samboer med en heroinst i mange år og jeg kommer ikke til å lese denne boka. Det er få bøker som klarer å beskrive hvordan dopet endrer et menneske.
SvarSlettTror at forherligelsen må være med om episodene på bånn skal være like effektivt.
Jeg husker også da jeg var ung og leste/ så Christiane F. Jeg ville bli rusmisbruker etterpå. Heldigvis fant jeg fort ut at jeg liker meg selv bedre uten dop.
Men boken er viktig. Det at hovedpersonen ikke kommer fra en typisk klisjebakgrunn er bra for å fjerne stigmatiseringen rundt det å være misbruker.
Forfatteren skriver bøker som skaper debatter og som de unge vil lese. Hun er tøff
Jeg er så enig med hva du skriver her. Det er noen av oss som vet mye om dette og man behøver ikke lese alle bøkene om det, men for alle de som ikke kjenner til dette helvete er det en viktig bok å les.
SlettFolk har så mange tvangstanker og fantasibilder om hvordan dette er, kanskje får de et annet bilde når denne boka leses.
Jeg er nå overbevist. Jeg må jo lese boka! Havnet på biblioteklista mi.
SvarSlettLykke til, den åpner en verden man helst ikke vil vite så mye om. Men, kanskje den åpner øynene på noen og de kan tenke: Hvorfor i helvete har hun eller han havnet her og står her å tigger eller lignende ser overdopa ut...
SlettDu finner den på Book bites, som papir og lydbok!
God søndag ;)