En sterk, fin, vond og godt skrevet roman!
En usedvanlig spesiell og
annerledes roman, om ei ung jente sin barndom og ungdomstid. En ungdomstid
som er helt på kanten av det normale vi forventer oss og som ingen klarte å fange opp i Charlottes barndom og tidlig ungdomstid.
Charlotte vokser opp sammen med
mor, som er uføretrygdet, men jobber når hun kan i en skjønnhetssalong, ellers
sover hun om dagen og er ofte ute på byen om natten.
Allerede som 8 åring er det Charlotte som må trøste moren, vaske spy og gi henne tørre klær før hun gikk på skolen.
Hun var skoleflink, sterk og kul synes hun selv. Norsklæreren skrøt av hvor
fantastiske stiler hun skrev, eks "Glassperle Jenta".
Hvorfor ringte
det ikke noen klokker i hodet på læreren?
Charlotte vet ikke hvem faren
sin er, men det er stadig menn som er der om morgenen, eller at de er der noen
dager. Da hun er 10 år blir mamma sammen med Yassine, han var snill og de
feiret jul og dro på sommerferie sammen. I et helt år varte lykken, hun kaldt han
pappa. En dag var han også vekk og Charlotte begynner å ta sovepiller fra moren
for å sove.
Fahima er Charlotte sin
eneste venninne, da Charlotte er 11 år begynner hun å jage etter gutter. Kler seg med lite
klær og mye sminke, som hun stjeler.
12 år gammel opplever Charlotte
noe hun ikke skjønner, er det drøm eller virkelighet?
Det var nok ingen drøm, men et
forferdelig overgrep som gjentok seg mange, mange ganger. Jonas er mammas
kjæreste, men det er Charlotte han vil ha. En voldsom sex, så voldsom at hun
klaget over smerter. Smertene dempet hun med mammas piller.
På skolen begynner de å se på
Charlotte at hun har endrer seg og barnevernet blir koblet inn.
Mamma hadde piller for alt. Tre Subril så slutter hun å skjelve. Moren sminket seg ned for å møte
barnevernet. Moren sier: "Charlotte er veldig smart og kjeder seg på
skolen".
Etter tre mnd. og mange møter fant barnevernet ikke noe galt, saken
ble henlagt.
Charlotte betror seg til
Fahima, hun får helt sjokk, du er for ung....og Fahima sier: har du solgt sex har du
solgt alt. Moren til Fahima vil at hun ikke skal være Charlotte mer.
Ingen ord er mine, sier
Charlotte og hun vil ikke si noe om dette til BUP dama heller, bare at drikking og dop er gøy, ikke
skolen.
Hun ble kalt "Hore" på skolen, det skal hun
virkelig gjøre noe med og går på nettet, finner ei nettside og begynner og chatte.....
Tar på seg masse sminke og lite klær.
Hun får mye av en voksen mann for et ligg. Hva skal jeg bruke alle pengene til...verden blir surrealistisk for henne.
Tar på seg masse sminke og lite klær.
Hun får mye av en voksen mann for et ligg. Hva skal jeg bruke alle pengene til...verden blir surrealistisk for henne.
Charlotte vil ta livet av
seg, hva vil mor si om hun 15 år gammel tok livet sitt?
Tar mange sovetabletter, men da får hun hjelp. Da begynner karusellen og varsels lampene å snurre, med avrusning, psykiatiske avd, barneverns institusjoner, fosterhjem osv...... i mange år
På alle disse stedene treffer
Charlotte mange ulike situasjoner og møter mange ulike personer som beskrives. Noen
tar hun avstand fra , andre finner hun tonen sammen med, ved et blikk. Nye ting utspiller seg.
Fosterfamilien som ikke skjønte
Charlottes problem, før hun dro datteren i huset med seg på ville ting. Jeg
stjal typen til mamma, så jeg driter i alt, svarer Charlotte. Det er skjoldet hennes.
Livet snur seg heldigvis for
Charlotte når hun treffer Kristine. Kristine prøver å lærer henne litt om det normale livet.
Kan folk noen gang bli et helt menneske etter at de opplever noe slikt?
Nei, et skadet barn kommer
aldri over skadene fra barndommen, hevder jeg.
En fin og veldig godt skrevet
roman, som forteller om en vond og grusom oppvekst, hvor hun tar på seg maska
og beskriver livet sitt humoristisk. Det er ikke få ganger jeg må dra på smilebåndet
midt oppe i all elendigheten. Det er så friskt og spenstig skrevet.
Dette er ikke bare i bøker sin verden at slike ting hender, dessverre. Så jeg håper mange kan få øynene opp for denne boka og lese den. Denne
destruktive historien kan få folk, venner, lærere, slektninger til å se og
skjønne sammenhenger mellom ord og handling av folk som opplevd slike traumatiske
overgrep. Hvorfor de forsetter og dope seg ned, eller lever bak en falsk maske
når dere treffes, men nettene viser ofte sannheten.
Denne bør du lese om du jobber med barn og unge!
Denne bør du lese om du jobber med barn og unge!
Veldig bra at forfatteren leser selv i lydbokutgaven og boka blir mer troverdig, fordi stemmen hennes er sånn litt hes og herja.
Maria Kjos Fonn er en norsk forfatter og skribent fra Årvoll i Oslo. Hun debuterte i 2014 med den kritikerroste novellesamlingen Dette har jeg aldri fortalt til noen. Ellen Sofie Lauritzen i Aftenposten beskrev Fonn som et fortellertalent utenom det vanlige.( Fra Wikipedia)
Lydbokforlaget tid 5t 15min.
lytte eksemplar
Aschehoug, 229 sider,
lese eksemplar
Andre som har lest boka: Bjørnebok, Beates Bokhjerter og sikkert flere
Veldig fin omtale, Ingun!Ja,dette var sterk lesing og veldig troverdig for dessverre som du sier så skjer jo slike ting i virkeligheten også. Det gjorde vondt å lese den men samtidig tenker jeg at det er veldig viktig at slike bøker blir skrevet og lest.
SvarSlettEn kan undre seg på hvordan ikke dette blir fanget opp av lærere, barn tilbringer jo mange timer på skolen hver uke, kanskje de burde bli enda mer rustet til faktisk å "se" slike ting?
Tusen takk for link :-) Og jeg håper denne får enda flere lesere.
Ja, det er jeg enig i, jeg har vært lærer i vg.skole i 25 år. Men det er ikke mye fokus på slikt i hverdagen. Jeg har som adoptivmor til barn (litt store når de kom), opplevd alt om hvor mye og hva de bringer med seg av tidligere opplevelser.
SlettHelt uten sammenligning med romanen som omhandler noe annet.
Flott omtale av en sterk bok, Ingun!
SvarSlettOg takk for link!
Det er ikke en bok som går i glemmeboka med det første, det er sikkert!
SlettHøres helt forferdelig ut. Er ikke sikker på om jeg orker å lese den! Hilsen Tove
SvarSlett