Madonna av Cecilie Asker

En dame med store krav til seg selv og vet å utnytte andre til sin fordel!

Madonna Louise Veronica Ciccone, f 1958 I Michigan. Hun er en helt spesiell stilskaper innen popmusikk, et levende ikon for mange. Hun omtales ofte som "The Queen of Pop".

Egentlig har jeg aldri vært så opptatt av denne dama, men har latt meg imponere over denne boka og var på biblioteket og lånte med diverse spillefilmer og turnefilmer for å studere henne litt mer.  Jeg er kjempe imponert over alt den dama har fått til, YES!

Hun var bare 5 år da moren hennes døde av brystkreft, det gikk hard inn på henne og har nok gjort henne til den tøffe jenta hun ble.Moren var danser, fransk/canadisk og forholdet mellom dem hadde vært veldig sterkt. Faren giftet seg på nytt tre år etter, men forholdet til stemoren var og ble vanskelig. 

Madonna mislikte at stemoren skulle kle alle ungene likt. Hun ble tidlig opptatt av å skape sin egen stil. Hun var skoleflink, men det var oppmerksomhet som var det viktigste for henne. Begynte og dans ballet 12 år gammel, for det var ballettdanser hun ville bli. Sommeren 1973 gikk hun fra å være duske-pike til å bli bohem med militærstøvler og uten sminke. Allerede da begynte hun og vanke i ulike miljøer. Danselæreren hennes, var homofil og han ble mentoren hennes. Han tok henne med til homsmiljøet i Detroit. Det elsket hun, for det var et miljø som likte at hun provoserte og eksperimenterte. Hun var en forholdsvis god danser og fikk dansestipend til University og Michigan.

Hun hadde voldsomt store forventninger til seg selv og dro til New York 20 år gammel med 25 dollar i lomma. Hun skulle bli stjerne! Det var et sjokk å komme til New York, for hun kjente ingen der. Det tok ikke lang tid, hun fikk stadig nye kjærester som brakte henne fram til nye bekjentskaper. Hun utnyttet alle kjærestene etter tur og kom seg lenger og lenger frem på sin ferd mot platekontrakter, filmskuespiller og stjernestatus!

                                                                                                                                                     

 Bilder (fra boka) Madonna som tenåring i Rochester. Hun ble tidlig opptatt av punk-musikken. Helt siden Madonna var ung har hun hatt berømmelse og stjernestatus  som mål.

Livet som danser var tøft, verre en hun trodde, men hun elsket å danse og var mye på byens diskotek der hun var gulvets midtpunkt. Hun fant ut at hun måtte lære seg til å synge. Hun traff Dan Gilroy og ble medlem av hans band, som sanger og danser. De gav ut en plate, den sørger hun får blir spilt på dansesteder. 23 år gammel får hun platekontrakt, kjæresten John (en kjent DJ) hjelper henne med utgivelsen.  Hun blir med på små filmprosjekter av ulike sjanger og knytter kontakter over alt og bruker de til alt hva det er verdt, forkaster folkene etterpå og går videre i livet. 

Det er i 1984 at det store gjennombruddet kommer med "Like a Virgin" med en rampete, sexy og kul stil. 

Skuespiller er hennes neste mål og hun gifter seg med skuespilleren Sean Penn og da blir det filmer. Hun har allerede fått «Rasberry Awart, for årets verste kvinnelige hovedrolle» tre ganger i filmroller, men det brydde hun seg ikke så mye om. Det snudde da hun fikk god omtale som Evita i 1995 i filmen Eva Peron. Livet hennes har virkelig vært opp og nedturer hele tiden, når noe ikke ble som det skulle jobbet hun bare enda hardere for å nå målet. 

Noe som kjennetegner Madonna er hennes stil som endret seg hele tiden er et typisk trekk ved henne. Man vet aldri hva hennes neste sjakktrekk blir. Det er imponerende at hun klarte på nytt og på nytt å erobre førstesider og sjokkere. Hun har fått utrolig mye respons både av positivt og negativt karakter på det hun gjorde og det hun stadig gjør. Hun elsker å provosere og få oppmerksomhet                           

Bildet er fra begynnelsen av 1990 og det regnes som den dårligste perioden i karrieren hennes. Madonna i kjent positur. Bilder er fra "Blond Ambition Tour" i 1990

38 år gammel får hun sitt første barn, datteren Lourdes, det endret henne en del og hun blir troende til Kabbala- religionen.

1998 kom albumet «Ray of light», som hun fikk tre Grammy Awards priser for og solgte utrolig bra. 

I 2000 fikk hun sønnen Rocco, med filmregissøren Guy Ritchie.

Som mor begynte hun å skrive Barnebøker og har gitt ut 5 bøker, som ble veldig populære.                                                                                                      

                                                                              Madonna har vært og er en provoserende, trendsetter, utrolig viljesterk, ambisiøs og engasjert og en veldig hardt arbeidende kvinne, som aldri gir seg.

På Wikipedia står hun oppført med seks barn, de fire siste er adoptivbarn. Det var særlig mye kritikk rundt henne når hun i 2006 adopterte David, et år gammel fra Malawi. Hun fikk kritikk for å ha brukt kjendisstatusen sin. 

Hun skilte seg når hun var 50 fra Guy, nå?

Madonna under "Sticky & Sweet Tour" som også var i Oslo i 2009, hvor det var 80 000 tilskuere.

Hun holder koken enda.... imponerende

Madonna har sammen pågangsmot, stahet og mål her i livet som Sonja Henie hadde. De nådde langt begge to og har veldig mange likhetstrekk. Med det mener jeg måtene de har kommet seg fram på her i verden, som kan virke hard og målbevisst. Broren til Madonna har skrevet en bok om henne, den skal jeg ta en titt på. Spennende å se om han slakter søsteren sin like hard som Leif Henie gjorde, mot Sonja

Utgitt 2009, Gyldendal
Alle bildene er fra boka.
Serien  Ikon 
Kilde : Biblioteket

Henie Leif og Raymond Strait "Min søster Sonja Henie i sin egen skygge"

Historien om Hollywoods best betalte skuespiller og norsk skøyte dronning!

Denne biografien om skuespilleren og skøytestjernen Sonia Henie er skrevet av Leif, Sonja eldre bror sammen med Raymond Strait - han har skrevet flere Hollywood biografier.

Leif ønsket ikke å glamorisere Sonja Henies liv, men ville i denne boka fortelle ærlig hvordan dette livet var for Sonja, han og foreldrene. Det var slett ingen dans på roser.

Denne biografien har jeg lest, fordi jeg driver og lager et "Hommage til Sonja Henie" smykke, i mitt prosjekt "Kvinneskikkelser".

Leif var fem år når Sonja ble født 8. april 1912. Hun var familiens midtpunkt fra dag en. Sonja vokste opp med foreldre som forgudet henne og hun ble oppmuntret til å opptre fra barnsben av når foreldrene hadde fester i hjemmet, de var en skikkelig overklasse familie på Frogner i Oslo. Faren drev kåpe og pelsforretning i Oslo og begge foreldrene hadde arvet mye penger.

Sonja fikk timer i ballett fra hun var liten, hos kjente ballerinaer og begynte å gå på skøyter sammen med broren etterhvert. Musikk var det også viktig at hun lærte, så pianotimer og trommer ble hun drillet i som liten. Skøytene tok mer og mer av hennes tid, hun gikk ikke på skøyter som broren, men danset på skøyter.

Hun vant som 10-åring norgesmesterskapet i kunstløp. Allerede som 11 åring var hun meg i OL i Chamonix i 1924, (nesten 12 år), hun kom på 8. plass. Da Sonja var 11 år, sluttet hun på skolen og familien dro periodevis til utlandet slik at hun fikk de aller beste trenerne, instruktørene og privatundervisning i skolefag. Sonja hadde talent og familien midler.

14 år gammel i 1927 ble hun verdensmester i sin hvite klokkekjole, hvor hun hadde et nummer hvor dans og ballett var blandet sammen, det var nytt.   Kong Haakon og Dronning Maud gratulerte henne og var stolte.

OL 1928, i St Moritz vant hun også, og forsvarte tittelen i 1932 og 1936. Hun vant tilsammen 10 verdensmesterskap og 6 europamesterskap.

Faren Wilhelm og Sonja dro i 1929 med amerikalinjen til Amerika. Faren var forretningsmann og viste å sno seg når han kom dit. Han fikk i stand store arenaer hvor hun skulle opptre med sitt show og han krevde enorme summer i kontanter for Sonja og sin opptreden, med troppen. 

Sonja ble en kjendis med sitt show som var helt nytt og hvor det ble brukt enorme summer på kostymer og rekvisitter. Hun ble en alle viste om og snakket om, - en skikkelig kjendis. Dette ble inngangsporten til alle filmene hun spilte inn. 

Det var ingen dans på roser, det var beinhard jobbing for Sonja, hun trente og hadde forestillinger hele tiden. Hun kunne være veldig sliten og aggressiv, hun hadde et voldsomt temperament.

Fra 1936 ble hun profesjonell og Sonja var bevisst på at det var skuespiller hun skulle bli. Hun hadde spilte inn to norske filmer før 1929. Faren og Sonja ville satse på Hollywood, og fikk napp hos sjefen for 20th Century Fox, - Darryl Zanuck. Det betydde enormt mye for henne økonomisk og hennes berømmelse, hun tjente fantastisk mye penger.

Faren og Sonja var uatskillelige, han presset på og fikk de beste kontrakter man kunne tenke seg over alt, han forhandlet og firte ikke noe på sine krav. Han kjøpte seg fram, leide arenaer og laget annonsene.

Sonja hadde bare et stort problem, hun var så dårlig i engelsk, selv ikke intens trening hos spesialister som prøvde å hjelpe henne hjalp. Hennes tykke aksent slo igjennom at hun var fra Europa. Hun ville være den nye Greta Garbo, men på skøyter. Sonja trente tropper opptil 50-60 kunstløpere som skulle være med i showene, hun kjefta på Norsk hele tiden.

Faren døde plutselig i mai 1937, han hadde bankboksen full med dollar som Sonja forvaltet videre i farens stil. Showet i Chicago med ti tusen tilskuere gikk som planlagt. Sonja ble etterhvert det vi kaller stormannsgal, hun gjorde alt for penger. Reklamejobber og utnyttet mediene 100 %

I 1938 fikk Sonja en ny femårskontrakt med 160 000 dollar pr, film, med tre filmer pr. år. Hun ble verdens best betalte filmskuespiller.

Sonja ble slått til Ridder 1. klasse av St. Olavs orden i 1938, den yngste som noen gang har fått den. En idrettskvinne, et forbilde for norske idealer. Sonja var ikke sett på med positive øyner under krigen i Norge, fordi hun hadde snakket og gjort Hitler hilsen til han under en forestilling.

Sonja giftet seg med Dan Topping i 1940-45, en skikkelig playboy. Hennes andre ekteskap med rikmannssønnen Winthorp Gardier 1949 - mai 1956. Moren Selma var sterkt imot at hun enda en gang skulle gifte seg med en sosietets-boms.
 De hadde et skikkelig stormfullt ekteskap og han var alkoholiker. Sonja begynte også å drikke, -mye, veldig mye. Hun var gjerrig gav ikke en krone i driks til noen, men kunne plutselig gi en ring eller et gullarmbånd til en hun likte.

Sonja var den alltid smilende, velstelte og opplagte damen som var full av energi, på isen. Men, privat var hun er sur furie, særlig etter at hun ble alko-lisert var hun forferdelig mot sine medarbeidere, moren og broren, som hun ble fiende med.
Boka dekker alt for mye om deres private feider. Sonja overtalte moren Selma til å underskrive testament på at hun skulle arve moren, og broren ble arveløs når moren døde.

Tredje ekteskap var med skipsreder Niels Onstad i juni 1956. De samlet begge på kunst, Sonja samlet på Rembrandt og Rubens, mens Niels samlet på abstrakt kunst som Picasso. Niels lærte henne mye om moderne kunst, så Sonja solgte sin samling og sammen kjøpte de mye ny moderne kunst.

Allerede i 1962 begynte de å snakke om et kunstsenter på Høvikodden. Det sto ferdig med høytidelig kongelig åpning 23. august 1968.  Det var et enormt prosjekt og for første gang sier Sonja: " Det som er mitt er også ditt".

Sonja ble syk i september 1968, hun fikk leukemi og døde 12.oktober 1969.Det ble en storstilt begravelse med hele kongefamilien tilstede.

Broren Leif arvet ikke et øre av henne, heller ikke Dorothy Howes som var hennes sekretær og håndlanger i 26 år. Alle smykkene hennes, skulle stilles ut på Henie -Onstad senter, men de forsvant i Niels sin familie. Resten ca. 40-50 millioner kroner arvet mannen Niels Onstad.

Sonja Henie fikk aldri samme anerkjennelse i Norge som i USA, der hun ble ansett som den internasjonale mest kjente idretts-kvinnen gjennom historien og har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Denne boka er preget av at det er broren Leif som har vært med skribent og alle kranglene mellom dem. Men, jeg har funnet en annen bok om henne, så jeg skal lese den også for å finne ut om det stemmer at hun var så gjerrig, tøff, pengegrisk, sjalu og vanskelig som han beskriver henne.

Sonja Henie-Niels Onstad senteret på Høvikodden

Det er et fantastisk flott sted som har utviklet seg mye de siste årene også, med utvidelser og endringer. Det er fortsatt mange fine utstillinger der som er verd å se. 

Heisen, fra 1968 imponerer enda. Der har jeg i ungdommen tilbrakt mye tid, opp og ned til dramaklubben jeg var med i der og på ungdomsklubben Hades, som hadde lokaler i kjelleren. 

Henie- Onstad senteret var et sted vi hang i helgene, traff venner på kafeen og var på mange konserter. Det var bare konserter og foredrag det kostet å gå på, ellers var det gratis å komme inn der, slik er det ikke mer.

    

Fra nybygget, hvor man ser ut over fjorden! Jeg har tilbrakt så mye tid i det huset også seinere, da jeg var med å brodere Jan Groth sitt store sceneteppe til Det Norske Teater i 1985, da satt vi der å jobbet en hel sommer. (Bilde av meg og Jan under arbeid)

Utgitt i USA,1985. Det var først i 2008 boka ble utgitt Juritzen, på ca 300 s. + svært mange bilder (2 foto fra boka) Orginaltittel: Queen of ice, queen of  shadows Jeg har også blogget om bodil Stenseth sin bok om Sonja