En vakker bok om Theo, en mann på
86 år ankommer en liten by ved navn Golden i sørstatene. I den liten by,
hvor stort sett alle kjenner hverandre, blir han sett på som litt spesiell. Theo presenterer seg kun som Theo
og ingen vet hvorfor han har kommet til byen.
Byen har en kaffebar, som Theo
liker med en gang han kommer inn der. Veggene er dekorert med blyanttegninger
av folk som bor i byen. Bildene er veldig billige og han skjønner at her kan han gjøre, noe for å bli kjent med byens innbyggere. Han bestemmer seg for å kjøpe et og
et bilde. En kvinne hjelper han med å finne navnet og adressen til den portretterte,
også sender han et brev til vedkommende og ber om et møte i parken, der han
overleverer den portretterte og har en samtale med dem.
Mange blir skeptiske, men møter
opp og vennskapsbånd smies. Her møter vi mange underlige folk, som Ellen med
sykkelen, som han får et spesielt fint forhold til. Han hjelper folk med å
finne det de trenger av legehjelp og støtte. Han er en skikkelig hyggelig og
gave-mild person. Folk blomstrer rundt han, og han blir kjent med alle
mulige folk, og blir invitert til dem.
Bokas slutt vil jeg ikke
fortelle om, eller røpe innholdet av. Det er en skjønn fortelling om ikke å
fremheve seg selv, om hvor lite det skal til for å forandre folks holdninger og
om tapt kjærlighet osv.
En fantastisk godt fortalt og spennende bok om godhet, dessverre litt om ondskapen som raskt kan være der. Om kunst, og om å se folks interesser og lytte til dem. Det viser seg at flere har en skapende trang i seg, men har falt litt utenfor det normale A4 livet. Det er mange skjebner han får løftet fram, og får hjulpet andre osv.
En sterk bok som jeg synes var litt treg i starten, men som var helt fantastisk til siste slutt. En bok som virkelig rørte meg, og som jeg ikke kommer til å glemme.
Takk Allen Levi!
