Nadia Murad. «Den siste jenta»

 

Historien til Nobelfredspris-vinneren 2018.

En fryktelig historie om hva som skjedde med Jesidiene, fra nord Irak når IS kom i 2014 

Hovedpersonen er Nadia som forteller sin historie om hva som skjedde med henne og hennes familie i 2014. Hun kom fra en religiøs minoritet, fra en jesidisk familie i nord Irak, opp mot den Tyrkiske grensa. Hun var 21 år gammel og hadde mange drømmer da IS angrep landsbyen hun og familien bodde i en augustdag i 2014. Da kom IS og landsbyens folk måtte samles på skolen. Menn og kvinner ble skilt fra hverandre og kjørt bort i lastebiler. Etter en stund hørte de mange skudd salver, og mennene ble drept, når de ikke ville konvertere til islam. Noen ble hard skadet, men klarte seg, deriblant to av henne brødre.

 Moren, Nadia, og resten av det kvinnelige kjønn i alle aldre ble fraktet bort i store busser, totalt ca. 150 stk. og ble fraktet til Mosel. De opplevde å bli fornedret og herset med allerede på bussen.   

De tre nesten månedene ble hun solgt og ble sex slave, og mishandlet på det verste. Voldtatt flere ganger om dagen og noen ganger av flere menn. Voldtektene ble brukt for å ødelegge dem, jenter helt ned i 10-12 årsalderen ble ikke skånet. Alle jesidie kvinnen ble solgt som kjøtt, som IS eide og kunne selge og kjøpes, de var en salgsvare.  

 Hun klarte å rømme og fikk hjelp til å komme seg tilbake til hjemplassen Koch. Der møtte hun igjen noen av familien medlemmene. Alt av hus og andre oppholdsrom var totalt ødelagte, det var en ruinby som hun kom hjem til.

Det tok lang tid før hun torde å fortelle sin historie, en skrekkhistorie. 

Hun fortalte sin historie i FN sitt sikkerhetsråd i september 2016, etter det ble hun FNs sin første goodwillambassadør for de overlevende.

Hun har vist et voldsomt mot, og ville ikke tie om hva som hadde skjedd med henne. Ikke bare med henne, men med mange, mange kvinner. Hun taler ofrenes sak og vil at menn som drev med dette, må straffes. 

Kan absolutt anbefales!

Bildet fra nettet.

Nadia Murad og Denis Mukwege fikk Nobels fredspris i 2018 , 

les mer her om hvorfor de fikk fredsprisen.

Lydboka er fra storytel og varer i 12 t 2m. 

 

"Året uten sommer" av Erika Fatland

En bok som beskriver ondskapen og skildringene fra Oslo og Utøya 22 juli 2011

Hvordan kunne dette skje i det trygge Norge. Denne boka kom ut i 2012 og beskriver noe vi alle kjenner, men Erika Fatland klarer her å forklare ondskapen, fortvilelsen til de etterlatte, og ABB sin barndom og oppvekst. Hun ser og analyserer dette opp mot sin erfaring fra skole massakeren Beslan i Russland -08, som hun akkurat hadde tatt master oppgaven sin på.

Erika har reist rundt til mange av de etterlatte rundt om i Norge. Til de overlevende og hørt deres fortellinger om hva og hvordan de har opplevd det under og etter. De etterlatte og berørte har også fått en viktig stemme i denne boka. Hva kunne vært gjort annerledes og hva har vi lært om hva som skjedde? Her skjønner vi at utrolig mange sikkerhets tiltak som ikke ble fulgt. Det var skremmende å høre om, så får vi håpe at politiet har lært noe av det. 

 Vi vet jo hva som skjedde i Oslo og på Utøya den 22 juli, men å høre ulike beretninger og få et annet perspektiv hvordan de hadde det, både under angrepene og under rettsaken var sterke fortellinger.

Hun setter hendelsen opp mot andre lignende tragedier internasjonalt, ikke bare fra Beslan i Kaukasus men også til ulike hendelser i USA og i Sør-Tyskland, med de "ensomme ulvene". Historier som sikkert har vært til inspirasjon for ABB.

Jeg synes også det var spennende å høre om hans nettverk på Malta, der Erika traff flere ekstremister. Jeg har vært i Valletta og synes det var en så vakker by, men nå bleknet bildet litt. Boka kommer med mange sjokkerende fortellinger som jeg synes var utrolig spennende og informative, men mange vonde fortellinger også. 

Det har gått 11år siden boka kom ut, og håper at myndighetene har lært noe. Foreldrene til den jenta fra Georgia som ble skutt og drept, hadde nok rett i at de anklaget den Norske stat for ikke å være mer våkne ... et viktig tankekors.   

Erika Fatland er forfatter og sosialantropolog, en kvinne som har imponert meg med sine bøker.

Lydbok fra Storytel, lest av Camilla Belsvik, 13 timer spilletid. 

Ninas barn av Nina F. Grünfeld og Espen Holm

En fin og rørende historie om jødebarna som kom til barnehjemmet i Oslo rett før krigen!

Dette er boka om den lille barneflokken som ankom Norge i 1938 -39. Alle var underernærte, uten familie og var under ti år og kom fra Østerrike og Tsjekkoslovakia. I Norge skulle de få mat, trygghet og omsorg.

Nina F. Grünfeld, en av forfatterne av boka er datteren til et av disse barna som kom til Norge i 1939 ved hjelp av Nansen hjelpen: Berholdt Grünfeldt, psykiateren.

Nina har filmatisert mye fra boka, jeg har sett filmen , den var bra og den var så troverdig laget.

Det var så godt å se alle disse stakkars barna som fikk lov å bli i Norge, da det ble for utrygt å sende dem tilbake til Østerrike og Tsjekkoslovakia på grunn av krigen som truet. Anbefaler alle å se filmen. Boka forteller mye mer enn en film og den er grundig og god. Den blir lest av Nina selv.

Det ble etablert et barnehjem i Holbergs gate 21, Oslo. Barnehjemmet ble styrt av ildsjelen Nina (født Hackel) Hasvoll. Hun var selv en flyktning, familien kom fra Russland, men som 8 åring flyktet hun med familien til Tyskland.

Der traff hun Nic Waal (som var gift med Sigurd Hoel). Det ble et varig vennskap som betydde mye for Nina. Uten Nic og hennes mot fikk hun barna over grensen til Sverige under krigen.

Nina blir som en mor for disse barna, særlig får vi et bilde av dette i og med at det finnes så mye brevdokumentasjon mellom Berthold og Nina.

Vi får følge Berthold og Gunhild (kona) og høre om turen de tok til Bratislava på begynnelsen av 60 tallet. Der klarer Berthold å finne pleieforeldrene han kom til en uke gammel og ikke hadde sett siden 1939. Pleiforeldrene  trodde han var død, siden Norge kom inn i krigen.

Joschi Fenster, som ble baker i Norge, han fikk brev fra Røde Kors fordi farene hans lette etter han. 20 år etter at han så han sist, møtes de. Faren hadde både vært i konsentrasjonsleir og vært i fangeleir i Russland og slitt seg helt ut. Rørende møte!

En bok som fortelleren en litt annerledes historie, om hvor godt det gikk for disse barna. Tenk Winerbarna de fikk ikke Norsk pass før på -50 tallet. Seks av barna ble boende her i landet fikk høye stillinger og gode liv.

En god bok jeg virkelig har kost meg med, for den handler ikke bare om hvor fryktelig de hadde det, men hvor fint de hadde det på barnehjemmet!

Boka: Utgitt 2015, Kagge forlag

Lydbokforlaget 2020, med oppdatert etterord.

spilletid 6:12:03

Lytteeksemplar

En annen rørende bok som også Odd Nansen/Nansen hjelpen var involvert i er: 

Thomas Buergenthal "Et lykkebarn", veldig bra bok, det er hans biografi som er utrolig!
Marte Michelet sin bok referer hun til, den er informativ om jødenen.


Linket opp til en smakebit på søndag

Harsem Anne -Britt "I et hus i Alvdal, eldstesønnens historie"

Ikke døm barna, for det foreldrene har gjort!

Kevin, kaller forfatteren gutten/mannen som har blitt ca 30år. Han er eldste sønnen til Alvdalskvinnen som ble dømt for overgrep av sine barn. Kevin forteller sin historie i denne boka fra barndom og frem til i dag.
Opplevelser og trakasseringer som er vonde å lese om, men hvorfor var ingen instanser inn for å hjelpe barna?
Jeg har tidligere lest "Brev til min datter" om søsteren Eline sin kamp og historie, derfor sa jeg ja, til å lese denne boka også. For å få et mer helhetlig bilde av hva som skjedde.

Kevin bor nå i Alvdal i "Skrekkens hus" som media kalte det. Han valgte å kjøpe huset da det kom på tvangsauksjon etter dommen av moren. Der bor han med kone og en datter og der skal de bo. Dette er hjemmet vårt, sier han. Han har aldri gjort noe eller er dømt for noe i retts-apparatet, men han var den første som ble dømt i Alvdalsaken, av sambygdingene da han ikke fikk sparke som trener. Han håper folk kan akseptere han etterhvert og at han igjen kan bli med i idretten, som han brenner for.

En barndom ingen  kan sette seg inn i, men bare å lese om det er forferdelig. Hans stefar Arvid som flyttet inn til moren når Kevin var 5år i Gjerdrum, søsteren Eline var 4år. Arvid var en svært spesiell mann, med sære interesser og voldelig. Han tvang Kevin til å gå i cowboyutstyr eller som soldat og med hestehale, mens søsteren og etterhvert datteren Mariel fikk farget håret sitt og måtte gå i pornoaktige klær. Eline lystret feks ikke og fikk dermed ikke spise med de andre, hun måtte bare leve på brød og syltetøy på rommet sitt. Hun vasket seg ikke og hadde do bøtte på rommet.  Noe som Kevin mener var årsaken til at han fikk vaskemani seinere.
Tanta deres i Gjerdrum sende flere bekymringsmeldinger til barnevernet, men ingenting skjedde.

I år1998 flyttet fam. til Alvdal, uten Eline. Moren og Arvid hadde da fått to barn Mariel og Toby. Kevin likte seg godt i Alvdal og var veldig god på ski, idretten var alt for han. Han var på ungdomsskolen med i 26 renn og vant 25 av de, men kom bare på andreplass i NM. Han sliter og får hjelp hos DPS på Tynset, med tvangstanker og vaskemani, men  hvorfor sjekket de ikke ut mer, undrer jeg meg på???
Barnevernslederen var morens venninne........

Kevin var morens øyensten og etterhvert den som hun betrodde seg til. Saker som ikke ungdom skal utsettes for snakket hun åpent og involverte han i.....
Han er glad i moren, men etterhvert som hun begynner å drikke og ture med Johannes blir Kevin den i familien som har kontrollen og ansvaret for seg selv, moren og morens handlinger og halvsøsknene sine....
Dette måtte gå galt og Kevin prøvde noen ganger å ta selvmord, men kom seg videre etterhvert....

Da han traff Aina, må hun virkelig stå på hans side for alle baksnakker og er redd for Kevin.
Men hun blir hans kone og støtte.
Moren er en manipulerende person med to sider, den snille mammaen til Kevin og drittkjærringa som truet når hun var full eller dopa. Da fant hun på alt mulig.
Nå sitter hun i fengsel så nå er han endelig fri og vet at hun blir ivaretatt der hun er.

Kevin og Aina prøver å leve et naturlig liv, men det er ikke så enkelt skjønner man, for bygdedyret og sladderen regjerer. Hans høyeste ønske er å bli tatt inn igjen som trener og at folk ikke snur seg vekk når han kommer..

Dette var et mini resymé av en meget alvorlig bok, som har tatt lang tid å lese pga. det var vanskelig å skjønne at noen kan har det slik i Norges land. Kanskje det er slik mange steder???
Kevin fremstår iallfall som en god troverdig gutt, som har tullet litt i ungdommen som så mange andre. Han er uføretrygdet, totalavholdsmann og idretts- treningsnarkoman i dag.
Gi Kevin en sjanse roper jeg herved ut!

Jeg syns denne dokumentaren er en viktig bok å lese, for å forstå litt mer!
Det står mye fornuftig mellom disse permene, som kan være til ettertanke.
Det er merkelig at ikke hjelpeapparatet var mer effektive i denne fam. Moren til Kevin fikk 14 år og sitter inne, mens Arvid stefaren fikk 7år, men er en fri mann i soningskø!?

Boka er utgitt på Nova forlag, takk for lesereksemplar!
181 sider, utgitt 2015

Larssen Vetle Lid "1001 natt"

En forferdelig historie som jeg ikke kjente til!

En bok som bygger på virkelige dokumenter og virkelige hendelser. En bok som forteller om hvit slavehandel  på slutten av 1700 tallet, som jeg aldri har hørt om!
Jeg som har lest og undervist i kunsthistorie i vg, skole i årevis og  har aldri hørt om dette???
Har jeg lest feil bøker? Barbarerstatene har jeg hørt om, men ikke tenkt noe mer over.....

VOWW, for en spennende og interessant bok dette var! Er det virkelig mulig.....
Vetle Lid Larsen har gjort en kjempejobb med å få fanget alle disse dokumentene og satt de så fantastisk bra inn i tidsbilde, her er det snakk om skikkelig bra resach. Han har studert tusenvis av sider med dagboknotater, brev, dokumenter osv. Til og med Ludvig Holberg sin uttalelse om at han var redd for å bli tatt som slave er med, så de viste, men handlet ikke....
En imponerende bok, les denne eller hør den! Jeg er halvt i svime av alle opplysningene.....og bokutgaven kom kjapt hjem, for der var det blant annet dette fine illustrasjonsbilde.



Fra boka:
Vi hører om skipet " Jomfru Christiana" og ombord er Niels Moss fra Trondheim. Som ønsker å bli styrmann.
Hele skipet blir kapret utenfor kysten av Alger i 1767 og  hans historie bygger på dagboknotater fra tiden har var slave i ALGER til han kommer hjem nesten 3 år etter.

Kort fortalt: Niels Moss, 26 år gammel er blitt tatt som  fange, fratatt alt og sammen de andre fra skipet fraktet inn til Alger etter en hard, strabasiøs tur uten mye mat og drikke som fange på kaprerskipet. I Algier blir de fraktet gjennom noen smug av gater med bare noen filler som skulte kjønn og rumpe og stilt ut til salgs på slavemarkedet og vurdert sammen med 8 andre nordmenn. Der ble de vurdert som om de var på dyrskue, ble sett inn i munnen, gransket over hele kroppen og vurdert, men ble ikke solgt. Da havnet han i slavefengselet Bagnio Beylik med jernklave om foten og måtte være statsslave. Et slit med hard jobbing, lite mat og under dårlige forhold.

Det er mange forferdelige historie vi får høre om, og hvordan afrikanerne så på hvite. Det var under det Otomanske riket og det var tyrkerne som regjerte, slik de hadde gjort i 244år allerede. Fortsatt bodde det ca 7000 tyrkere der, omgitt av et par milioner maurere. Mye spennende historiske fakta er nøye med i boka. Særlig hvordan jødene ble behandlet er et tankekors, med  tanke på at det bodde ca 5000 jøder presset sammen i ghettoer i landets sentrale byer. Menneskesyn som man rister på hodet av......

Niels Moss ble sendt til en annen leir og var optimist, men det viste seg at der var det enda verre å dele rom sammen med ville dyr i bur som av og til kom seg ut. Dette kan jeg og vil jeg ikke fortelle her......dette er rett og slett en forferdelig, jævlig historie og jeg er fascinert over at han overlevde!
Han var ikke alene der, men sammen med ca1500 andre nordiske-kristne slaver.

Den andre personen vi kommer tett innpå og hører historien om er Christian Børs, 23 år  fra Bergen. Han er høy og vakker og vokser i gradene til han blir den muslimske herskerens personlige kaffe skjenker som heter "Deigen". Han får en svært høy rang, men var en utrolig farlig stilling. Ingen stolte på hverandre....
Christian får mat og klær. Hans kaffe skjenkeruniform finnes enda i Bergen.

I januar 1770 planlegges det at 7 krigsskip skal dra ut fra Danmark, det er den dansk-norske flåte. De skal  reise ned å frigi de 41 dansk-norske fangene som er slaver der da. Kaas som selv har vært slave i Alger og sluppet fra,  er nå kommandant. Mange historier om ulike personer er flettet inn i historien som settere en ekstra spiss og kulturhistorisk plassering av hele historien, fortellingen.
Da de kommer til Cadis i Spania etter mange mnd etter er det mange syke og det er mange som dør.
Slaget om Alger taper de og fangene får det enda verre.

Niels Moss skriver at det er så kaldt der om vinteren. De hugger trær som de må dra inn til byen, barbeint og de fryser og var helt utmattet. Helt til freden kom i 1772. Da hadde de vært slaver i 2år, 7mnd og 18 dager og jernene ble fjernet fra anklene. Da så de  ut som spøkelser og var helt utmattet når de gikk ombord i skipet som skulle frakte dem hjem.

Christian Børs kom til frigjørings skipet i sin uniform og var ved godt hold. Han hadde lidd psykisk og forble taus om det.... Han reiste tilbake til Bergen og ble en mektig mann med kone, barn og etterkomme re.

Et illustrasjonsbilde som sier litt om situasjonen på havet, været, ensomheten og håpet.

Bilder er jo malt av: Christian Krogh og heter Leiv Eriksson oppdager Amerika, fra 1893

Niels Moss dro tilbake til Trondheim og følte han hadde vært borte et helt liv. Hans store drøm var å bli styrmann, i 1776 dro han ut igjen på havet. Vinket til kona og de to stebarne og omkom på sin første tur.   Han og Jens Vinding skrev  en liten bok om Niels sine opplevelser fra fangenskapet i Alger rett etter at han kom hjem til Trondheim, den er det eneste som er etter han.

EN virkelig fantastisk bok!
Fullpakket av faktahistorie, veldig spennende og godt komponert.
ANBEFALES!

Lydboka er lest inn av fantastiske Anders Ribu, og varer i 11timer og 3minutter.
Utkom i 2013 på Cappelen Damm AS