Rytisalo, Minna "Lempi"

Dette er historien om Lempi, fortalt av tre personer. 

Det er krig, året er 1944 i Finland. Viljami skjønte han måtte ut i fronten og sloss for fedrelandet, men det kom så brått. Landsbyer og familier må forlate sine hjem i nord Finland, det var harde kamper. Rovaniemi ble bombet sønder og sammen under krigen. Men, Viljami og Lempi er stormforelsket og lever i sin egen boble på småbruket, inntil beskjeden kommer og han må ut i krigen.

Romanen er i tre deler, der Viljami sin stemme forteller i den første del, tjenestejenta Elli og Lempi sin tvillingsøster Sisko, er de to andre fortellerstemmene i boka.

 Viljami:

Den ung sjenerte gutten Viljami, som har mistet begge sine foreldre kommer inn fra landsbygda, til handelsstedet. Han er på butikken for og handler, også bøyer ei jente seg over disken, kjøpmannsdatteren og gir han et kyss. En kvinne kommenterer:"Lempi er en egen rådig kvinne, den klarer ingen å temme".

Viljami behøvde ikke temme henne, hun valgte han. To brev og du var min, minnes han.

Lempi var den smarte, kvikk og rask med studenteksamen, hva ville hun med meg, tenker Viljami.

Jeg har en liten gård, en ku, et hus en gårdshund og katten? Hva så hun i meg?

De giftet seg i kirken med hennes søster og far som vitne, så begynte samlivet, det lykkelige liv!

De fikk en hel sommer og et halvt år, så ble jeg innkalt til fronten, og han må forlate småbruket Persuoja.

Han minnes alle de lykkelige stundene de hadde sammen, de var så forelsket så de oppførte seg som barn, alt var som en lek. Alle brevene hun skrev, som jeg brente. Hun hadde så stort hjerte, hun var gravid, men tok imot den foreldreløse Antero.  Alt dette om mye mer minnes Viljami på sykehuset og på vegen hjem. Det hadde vært en fryktelig krig han hadde drept og fått sjokk, det skulle nok gå over, når han skulle hjem, ble han trøstet med.

Tjenestejenta Elli har tatt med seg de to guttene og flyktet til Sverige, Lempi er død, skrev Elli.

Snart får du en ny kone trøstet sykepleiersken, da var jeg nære ved å slå, for en fornærmelse!

Hva skulle han hjem til?  Ferden hjem fra byen med toget til Rovaniemi, og det siste stykke hjem. Han orker ikke gå helt hjem til Persuoja og legger seg under en gran for å tenke, reflektere over livet. Krigen er slutt og ingenting er som før.

En hel sommer og et halvt år hadde vi sammen, skal det rekke for hele livet? Han har mange gode minner og strir meg seg selv hva han skal gjøre, men bestemmer seg. "Jeg må gå og bli en far - slik far var for meg". En fantastisk flott beretning om et knust hjerte, fantastisk skrevet!

Elli:

Hun er tjenestejenta på gården og vi hører hennes tanker og handlinger i del to av boka. Hun var blid og hyggelig når hun snakker med Lempi, men etter at Viljami dro ut i krigen begynner hun å endre seg. Hvorfor skal hun som tjenestejente alltid stå nederst? Hun var ingen lat og prippen kvinne som Lempi. Det er hun som gjør jobben i huset. Hun dro avsted med guttene til Sverige og har passet på de som en mor. Vi skjønner at hun fikk høyere og høyere tanker om seg selv og vi ser psykopatisk trekk inn i tankerekkene hennes. Hun vil ha Viljami og alt. 

Elli er godt beskrevet og det er skremmende lesning.

Sisko, er blitt en gammel dame og forteller sin historie i del tre. Fortellerstilen er ganske annerledes og vi får vite mye om Lempi og Sisko, de var tvillingsøstre. De sto hverandre svært nær i oppveksten, utfordret hverandre og var ganske like av utseende. Vi danner oss et bilde av Lempi, hvordan hun var.

Sisko forelsker seg i tyskeren Max, og de kommer seg til Hamburg via Narvik. Der ble det ingen dans på roser for henne og vendte hjem når krigen sluttet. Hun føltes seg ikke som noen landsforræder.  

Lempi skulle aldri forelske seg i noen tysker, hun skulle finne seg en finne og slik ble det.

Sisko forteller hvordan livet ble, røper ikke mer.

Jeg likte boka veldig godt, særlig del en var helt fantastisk.  Den var så poetisk og vakker. Fascinert ble jeg både av strukturen i boka, fortellerteknisk. Hvordan menneskene og naturen ble skildret, nydelig flettet sammen.  Sisko som tok mest plass i boka, kom vi ikke så nær innpå som de to andre, hun var mer en forteller og egentlig synes jeg det var et fint grep.

Dette er Minna Rytisalo sin første roman og den har fått en rekke priser. Jeg ser frem til å følge med på denne forfatteren, hun er skikkelig bra!

En bok jeg virkelig vil anbefale!

Bildet er fra coveret!

Utgitt i Finland 2016

Utgitt på norsk 2018 av PAX forlag

Oversatt av:Turid Farbregd

260 sider

Leseeksemplar fra forlaget


Andre som har lest boka: Tine; Beatesbokhjerte,

Ligger på En Smakebit på søndag, 

Teige Trude "Mormor danset i regnet"

Hvorfor så mye hemmeligheter, som skaper kaos i livet? 

Det var en annen tid og en annen setting og alt var anderledes...

En roman som bygger på sanne fortellinger fra norske jenter som fant seg tyske kjærester under krigen og  ble kalt tyskertøser. Jeg gledet meg skikkelig til å lese denne boka siden jeg har vært opptatt av tematikken og lest flere slike bøker som omhandler dette. F.eks bøker som: AAge Sivertsen " 9. april 1940"  og AArnes Helle "Tyskerjentene" osv
I forordet skriver forfatteren om hvordan hun har funnet frem til stoffet ved å ha intervjuet flere norske kvinner som opplevde akkurat dette, å bli forelsket under 2. verdenskrig med fienden. Det finnes mange historier og vi vet at de hadde det ikke lett, blant annet at de mistet statsborgerskapet til Norge og sitt norske pass, så de kom seg ikke hjem. De måtte søke om tillatelse om hjemmebesøk til fam. osv men, det var ikke alltid de fikk innvilget dette.
Ut ifra alle historiene forfatteren har samlet og blitt fortalt har hun så komponert denne romanen.

Romanen:
Juni arver huset etter moren Lilla, da hun dør. Huset som egentlig er besteforeldrenes hjem, ligger ute på ei øy ved Kragerø. Det er bare gamle Alfred som fremdeles er den fastboende der nå og han frakter Juni ut til øya. Juni har stukket av fra en voldelig mann og finner ut at hun er gravid med hans barn.


Hun begynner å rydde i huset, hvor hun vokste opp sammen med delvis moren og alltid sammen med besteforeldrene i barndommen. Det er mye å ta tak i siden moren Lilla drakk alt for mye de siste årene og huset er ganske nedslitt og kaotisk. Men, Juni går alvorlig inn for å rydde og en dag finner hun et bilde av mormor og en tysk soldat, hvem er han? 

Hun begynner å nøste opp hva som skjedde under krigen. Har mormor vært i Tyskland. Hvem er Lilla`s far? 
Hvorfor var det et så stort fiendskap mellom moren og Lilla, de kranglet bestandig. Morfar meglet og var den gode ånd i huset, men han fortalte heller ingen ting om gamle dager. Hun viste han hadde vært sjømann under krigen, det var alt.

Teklas reise hjem til Norge ble lang og kronglete. Krig og krigshistorier er forferdelig, men her blir boka litt vell dramatisk og bruken av dramaturgi og når det tipper over til krimsjanger  og overtar historien, faller noe av det som fortelles bort. Når dramatikken overtar, mister man grepet på den sanne historien.
Hennes gode nabo og hjelper Georg drar av gårde til Tyskland for å finne ut av hva som skjedde. Jakten på sannheten fører Juni og Georg til en liten by Demmin, hvor Otto kom ifra.  Denne byen ble en del av den russiske sonen da Tyskland kapitulerte. Russerne herjet vilt og gjorde som de ville.  Vi følger historien om hvordan mormor Tekla og Otto er i interneringsleir i Norge. Sjokket ankommer de Kiel og ser tyskland i ruiner. Turen hjem til Demmin og det som møter dem er ikke hyggelig stoff......jeg røper ikke mer

(Noe jeg også har lest bøker om og alt det vonde de opplevde som feks i boka til:

 "Wenche Muhleisen, kanskje det enda ..."   der hun fortalte om farens familie i slovenia, som ble fratatt alt.)

Boka er preget av fortielse og dette får også konsekvenser både for Tekla selv, hennes datter Lilla og Juni da vi hører om hvorfor ikke Juni fikk vite om hvem som var hennes far. 
Kjærligheten seirer tilslutt for Juni og det var bra hun fant ut av alt dette.

En flott historie som er skrevet litt for overtydelig i alt for mange sekvenser. Den blir nesten litt ukebladaktig føljetong stil og det passer lite til tematikken.  Den er litt for overtydelig og graver seg ned i sentimentalitet som er formet litt klisjé og teatralsk.

Det er synd at den ikke har fått et annet preg eller er det bare jeg som er snerpete, har lest litt for mange sanne historier og at denne miksen mellom spenning og roman derfor ikke fenget meg helt?

Hun har så  flott materiale. Jeg må innrømme at jeg leste boka over to dager for den var fascinerende, spennende, litt krimaktig å lese, men i etterkant.....synd å omforme dette stoffet slik.
Jeg har faktisk brukt mange dager for å reflektere over boka og den havner nok bare midt på treet hos meg. 

Boka har 320 sider og utkommer i oktober 2015

Takk til Aschehoug for leseeksemplar