søndag 18. februar 2018

Rytisalo, Minna "Lempi"


Dette er historien om Lempi, fortalt av tre personer. 

Det er krig, året er 1944 i Finland. Viljami skjønte han måtte ut i fronten og sloss for fedrelandet, men det kom så brått. Landsbyer og familier må forlate sine hjem i nord Finland, det var harde kamper. Rovaniemi ble bombet sønder og sammen under krigen. Men, Viljami og Lempi er stormforelsket og lever i sin egen boble på småbruket, inntil beskjeden kommer og han må ut i krigen.
Romanen er i tre deler, der Viljami sin stemme forteller i den første del, tjenestejenta Elli og Lempi sin tvillingsøster Sisko, er de to andre fortellerstemmene i boka.

 Viljami:
Den ung sjenerte gutten Viljami, som har mistet begge sine foreldre kommer inn fra landsbygda, til handelsstedet. Han er på butikken for og handler, også bøyer ei jente seg over disken, kjøpmannsdatteren og gir han et kyss. En kvinne kommenterer:"Lempi er en egen rådig kvinne, den klarer ingen å temme".
Viljami behøvde ikke temme henne, hun valgte han. To brev og du var min, minnes han.

Lempi var den smarte, kvikk og rask med studenteksamen, hva ville hun med meg, tenker Viljami.
Jeg har en liten gård, en ku, et hus en gårdshund og katten? Hva så hun i meg?
De giftet seg i kirken med hennes søster og far som vitne, så begynte samlivet, det lykkelige liv!
De fikk en hel sommer og et halvt år, så ble jeg innkalt til fronten, og han må forlate småbruket Persuoja.

Han minnes alle de lykkelige stundene de hadde sammen, de var så forelsket så de oppførte seg som barn, alt var som en lek. Alle brevene hun skrev, som jeg brente. Hun hadde så stort hjerte, hun var gravid, men tok imot den foreldreløse Antero.  Alt dette om mye mer minnes Viljami på sykehuset og på vegen hjem. Det hadde vært en fryktelig krig han hadde drept og fått sjokk, det skulle nok gå over, når han skulle hjem, ble han trøstet med.

Tjenestejenta Elli har tatt med seg de to guttene og flyktet til Sverige, Lempi er død, skrev Elli.
Snart får du en ny kone trøstet sykepleiersken, da var jeg nære ved å slå, for en fornærmelse!
Hva skulle han hjem til?  Ferden hjem fra byen med toget til Rovaniemi, og det siste stykke hjem. Han orker ikke gå helt hjem til Persuoja og legger seg under en gran for å tenke, reflektere over livet. Krigen er slutt og ingenting er som før.

En hel sommer og et halvt år hadde vi sammen, skal det rekke for hele livet? Han har mange gode minner og strir meg seg selv hva han skal gjøre, men bestemmer seg. "Jeg må gå og bli en far - slik far var for meg". En fantastisk flott beretning om et knust hjerte, fantastisk skrevet!

Elli:
Hun er tjenestejenta på gården og vi hører hennes tanker og handlinger i del to av boka. Hun var blid og hyggelig når hun snakker med Lempi, men etter at Viljami dro ut i krigen begynner hun å endre seg. Hvorfor skal hun som tjenestejente alltid stå nederst? Hun var ingen lat og prippen kvinne som Lempi. Det er hun som gjør jobben i huset. Hun dro avsted med guttene til Sverige og har passet på de som en mor. Vi skjønner at hun fikk høyere og høyere tanker om seg selv og vi ser psykopatisk trekk inn i tankerekkene hennes. Hun vil ha Viljami og alt. 
Elli er godt beskrevet og det er skremmende lesning.

Sisko, er blitt en gammel dame og forteller sin historie i del tre. Fortellerstilen er ganske annerledes og vi får vite mye om Lempi og Sisko, de var tvillingsøstre. De sto hverandre svært nær i oppveksten, utfordret hverandre og var ganske like av utseende. Vi danner oss et bilde av Lempi, hvordan hun var.

Sisko forelsker seg i tyskeren Max, og de kommer seg til Hamburg via Narvik. Der ble det ingen dans på roser for henne og vendte hjem når krigen sluttet. Hun føltes seg ikke som noen landsforræder.  
Lempi skulle aldri forelske seg i noen tysker, hun skulle finne seg en finne og slik ble det.
Sisko forteller hvordan livet ble, røper ikke mer.



Jeg likte boka veldig godt, særlig del en var helt fantastisk.  Den var så poetisk og vakker. Fascinert ble jeg både av strukturen i boka, fortellerteknisk. Hvordan menneskene og naturen ble skildret, nydelig flettet sammen.  Sisko som tok mest plass i boka, kom vi ikke så nær innpå som de to andre, hun var mer en forteller og egentlig synes jeg det var et fint grep.

Dette er Minna Rytisalo sin første roman og den har fått en rekke priser. Jeg ser frem til å følge med på denne forfatteren, hun er skikkelig bra!

En bok jeg virkelig vil anbefale!

Bildet er fra coveret!

Utgitt i Finland 2016
Utgitt på norsk 2018 av PAX forlag
Oversatt av:Turid Farbregd
260 sider
Leseeksemplar fra forlaget


Andre som har lest boka: Tine; Beatesbokhjerte,

Ligger på En Smakebit på søndag

12 kommentarer:

  1. Den blir jag nyfiken på. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  2. Veldig kjekt å lese dine tanker om boken, og takk for link! Er enig i at den første delen med krigsskildringene til Viljamo var sterke, men jeg syntes også at utfordringene Sisko fikk var spennende å høre om.

    SvarSlett
  3. Tack för smakbiten! Ett för mig tidigare okänt författarnamn, har ibland lite svårt för böcker som är poetiska, men inte alltid. :)

    SvarSlett
  4. Poetisk och vacker brukar inte alls passa mig, men historien låter intressant. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  5. Høres trist ut! Men det er vel ofte historiene fra Finland?
    Skulle gjerne likt å vite hvor mange bøker du har lest/hørt i ditt liv!
    En fortsatt god søndag ønskes av Tove/fargeneforteller

    SvarSlett
  6. Nytt författarnamn för mig, tack för smakbiten!

    SvarSlett
  7. Tack för smakbiten. Har tänkt läsa mer finskt så lite nyfiken blir jag.

    SvarSlett
  8. Poetiskt brukar vara en beskrivning som innebär att boken inte är för mig.

    SvarSlett
  9. det verkar vara en intressant bok. den vill jag läsa. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  10. Takk for alle hyggelige tilbakemeldinger. Dette er en virkelig fin fortelling fra Finland.
    Den forteller også om Sverige, Norge og Tyskland.
    Dette er ikke finsk fjernesynsteater, tungt og trist, men virkeligheten beskrevet på en flott måte

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!