En ikke helt enkel
bok!
Nobelprisen i litteratur ble i 1946 tildelt Hermann Hesse
Hermann Hesse skrev denne boka
"Steppeulven" i 1927. Den regnes som hans mest nyskapende roman. Det
beskriver en mann som er inne i en femtiårskrise, og handlingen i denne
fortellingen omhandler tiden etter første verdenskrig. Boka fremstår som en
psykologisk studie av en mann han kaller: Harry Haller, en mann som sliter i
hva som er rett og galt, hvordan han vil lære å danse, men hans drifter, legeme
og det åndelige i han sier nei.
Hva er rett og hva er galt,
hvordan skal man kunne ta de rette valg, og hvordan oppføre man seg, som en
femtiårig skilt mann? Han blir kjent med noen kvinner, men er sjenert på en
underlig måte, og trukket inn i noe uventet, en annen verden enn han var vant
til.
Å ta valg her i livet er ikke lett, og ble han tvunget til å gå på maskeraden? Mange merkelige spørsmål surret rundt i hodet mitt. Hva er gode og dårlige valg, hvordan blir man betraktet utenfra, eller oversett av de man trodde man kjente og blir sett stygt på av andre? Må man lære å danse, for skjønne hvordan man skal være, fremtre som menneske?
Hvordan finner man ut om sin egen identitet, må man velge en maske? Ja, i denne boka får man ikke noe svar, men får meg til å tenke over diverse ting her i livet. Det er ikke en enkel bok, men jeg likte den på en under-fundelig måte, fordi den var så spesiell, men tung å komme gjennom. Litt vel mye psykiske ting, man kan begynne å drodle over mangt og meget i hodet, men der er heldigvis ikke jeg.
