Viser innlegg med etiketten utgitt 1958. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten utgitt 1958. Vis alle innlegg

søndag 11. juli 2021

"Babettes Gjestebud" av Karen Blixen.

 


En fin fortelling fra Berlevåg i Nord-Norge! 

Jeg har hedret Karen Blixen med et smykke, og det er ikke til salgs (se foto under). Typisk da er det mange som viser interesse for det. Jeg ble stående sammen med noen å diskutere Karen Blixen på min siste utstilling på Biri. Vi kom inn på denne novellen og jeg husket egentlig svært lite av den fortellingen. For mange år siden så jeg filmen som gjorde et sterkt inntrykk på meg, men film og bok er ikke det samme. Derfor har jeg nå lest denne skjønne novellen på nytt.  

Vi er i et nordnorsk bygdesamfunn på slutten av 1800-tallet, rettere sagt i Berlevåg. Sitat: Berlevåg by ligger som et leketøy by av små klosser, malt i grå, gule, hvite og andre farger. (fint sagt av den danske forfatteren). Der i Berlevåg bor to litt eldre peppermøer, døtre etter den avdøde presten, som var en svært streng prest. Kvinnene heter Martine og Philippa, og de bor i det gule huset. Martine hadde hatt en beiler, i en ung offiser ved navn Lorens Lövenhielm, men det ble ikke til noe. Philippa forelsker seg i en sanger Achille Papin fra Paris, men det rant også ut av tiden.   

En regnværsnatt i juni 1871 banker det på døren i det gule huset. en utslitt, likblek kvinne faller besvimt om på dør-terskelen deres. Hun har med et brev, skrevet på fransk fra Achille Papin, der han skriver at han har tenkt på Phillipa i 16 år og han håper Babette kan få være hos dem, hun er en dyktig kokke. Den franske revolusjonen herjer i Paris.  

Babette forteller ikke mye om sitt liv i paris, men en dag opplyser hun at hun har vunnet en stor gevinst på det franske lotteriet, som hennes venninne i Paris har fornyet. Babette vil gjerne hedre søstrenes far, den døde prosten på hans 100 års fødselsdag.  Hun vil lage et fantastisk måltid for han, noe søstrene ikke helt liker tanken på ... men, selskap ble det. 

 En fantastisk fortelling om kokekunst, festen og hvordan vi blir kjent med gjestene livshistorier gjennom de første kapitlene og hvordan personene endres under måltidet. 

Dette er en novelle som kan tolkes på mange vis, uti fra hvilket perspektiv man ønsker å se dette: -på handlingen, - den religiøse, -det medmenneskelige, - menneskesynet generelt, -kjærlighetens alle sider, -mat, -penger, fellesskap, trygghet osv. 

 Utgitt på Gyldendal 2011, 83 sider. Novelle fra boka Skjebneanakdoter fra 1958. Bibliotekbok


 Jeg ville se filmen på nytt (den fikk Oscar i 1987) og skulle bestille den på biblioteket, men der kom jeg over denne fantastiske boka om Babettes Gjestebud. Den rommer alt, novellen, tolkninger, bilder fra filmen, mat oppskrifter av hva Babette laget og varianter over disse. 


En bok med et skikkelig dypdykk i Babettes gjestebud. Der står novellen, tolkninger, bilder fra filmen og mye om maten hun laget til selskapet. Anbefales!  

I denne boka finner du oppskriftene på hva Babette servert i prestens minnefødselsdag, 100 år. 
Den til venstre er forretten,  "Blinis Demidoff", den andre er "Vakler i butterdeigskiste". 
Det er mange andre varianter, med tips til hvilken viner eller annet passende å drikke til.
En skikkelig fin bok!


 Dette er smykket jeg hedret Karen Blixen med. Mitt smykket heter:" Afrikaminner" Det er koraller jeg har plukket på stranda på Zanzibar, Tanzania i 2007. Tidlig om morgenen før badegjestene kom og tråkker korallene i stykker. Jeg tok med meg disse fem fingerkorallene og en blondekorall derfra, som ble til dette smykket. 

Det symboliserer den hvitkledde, hvite kvinnen Karen fra den tiden hun bodde på farmen sin og livet i Øst - Afrika, litt nord for Zanzibar. Smykket har en hvit mink over skuldrene slik Karen alltid gikk med, etter at hun kom hjem fra Afrika, hun synes det var kaldt i Danmark og var mye syk. Ellers er det sølv, hvite kulturperler på den hvite lærsnoren. 

lørdag 13. februar 2021

"Moderato Cantabile" av Marguerite Duras


En vakker liten roman!

Boken begynner med at piano-lærerinnen, frk. Giraud blir så forvirret over eleven som er totalt uinteressert i å lære å spille piano, han svarer ikke og er trassig stum. Moren hans, Anne Desbaresdes er litt flau over han og bekrefter at han er en vanskelig gutt.                        

 Utenfor beskrives solnedgangen og den lille båten som glir forbi. Plutselig hører de gjennom vinduet som er åpent, en kvinne som hyler i smerte, hva er det? Anne og gutten er ferdig med pianotimen og ser en mann blir ført vekk av politiet, de ser kvinnen ligge der på bakken, død.

Jeg ser hele beskrivelsen så tydelig som en i en film inne i hodet mitt.

Anne er en rikmannshustru, gift med en direktør på støperiet og sammen med sønnen bor de på Strandpromenaden. Hun og sønnen vender hver dag tilbake til kafeen for å få vite hva som skjedde, hun blir besatt av hva som hendte, denne episoden har påvirket henne veldig og hun vil vite eksakt hva som skjedde. 

Anne oppsøker kafeen der kvinnen ble myrdet, dagen etter. Hun får vite at mannen som ble hentet av politiet skjøt kvinnen i hjertet, hun var gift og hadde tre barn. Sønnen er med hver dag og han finner en lekekamerat og hun blir kjent med en mann, han kan fortelle henne hva som skjedde den kvelden kvinnen ble drept. De drikker vin og han vil vite hvor hun bor og hun forteller ivrig. Vertinnen misliker det hun ser.

Dette gjentar seg dag etter dag. Anne går til kafeen og møter mannen, han heter Chauvin. Han var ansatt på støperiet og har vært hjemme hos dem på en personalsammenkomst i hjemmet deres, sier han. Nå har han mistet jobben. De drikker masse vin og det oppstår søt musikk mellom dem. De blir totalt besatte av hverandre. 

En nydelig roman hvor landskap og scener er som et manus til en film, med nydelig beskrivelser av hvordan personenes indre liv oppleves og beskrives på en særegen måte. 

Denne boka ble et stort gjennombrudd for M. Duras og hun har tilegnet boka til sin 9 år yngre kjæreste, forfatteren Gerard Jalot. På den tiden, gjennom og med han begynte hun å skrive episk stoff til film og teater. Noe denne boka tydelig er preget av,  så vakkert gjort at jeg ser for meg alt.

Utgitt første gang i 1958. 79 sider. Fra bokhylla mi, utgitt 1997.

Les mer om Duras i mitt innlegg her, biografisk stoff