En bok som stiller en rekke spørsmål omkring kvinnens frigjørings kamp og
likestilling, fra 1973.
Jeg husker faktisk den boka kom ut på Norsk, det var den våren jeg tok svennebrev som
gullsmed i 1975. Da bodde jeg i et kollektiv i Thomas Heftes gate, og noen av
de jeg bodde sammen med hadde lest den og den ble heftig diskutert på
kjøkkenet. Det var en vågal og modig bok. Jeg fikk aldri lest den, for jeg
flyttet til København for videre utdanning. Så jeg kvapp til, når jeg nå fant
den på 1001 bøker lista.
Hovedpersonen Isadora White Wing (for et navn) hun vil bare være seg selv,
og leve livet. Hun hadde som ung lest Lady Chattelys elsker og målte sin orgasme med
henne. Men, så fant hun ut 21 år gammel at det var en mann, som hadde skrevet
boka D. H. Lawrence. Da trøstet hun seg med: "Kvinner skrev jo ikke bøker, bøker ble skrevet med sæd
ikke med menstruasjonsblod, skriver hun".
Isadora er redd for å fly, er tittelen på boka, men den handler ikke mye om
å fly. Det hun er redd for, er å miste seg selv, sin identitet og ikke kunne styre
selv hva hun vil. (litt underlig boktittel i forhold til innhold). Isadora bor i New York
og er på mange turer til Europa, bodde også en periode i Tyskland og er
lykkelig for at hun er amerikaner, og at hennes jødiske familie ikke ble
utryddet under krigen, hun selv er født i 1942.
Vi hører om hennes liv, om oppvekst til der hun er når boka ender, i London
29 år gammel. Hennes første ekteskap var med Brian, som det" tørner
for". Han trodde han er Jesus. En heftig historie, hun forlot han da hun
var 22 år. Hennes mann nr. 2 er Bennett, Psykoanalytiker, med kineser/japansk
avstamning. Sammen med han skal hun til en psykoanalytiker-kongress, i Wien. Hun har i oppdrag og skrive om kongressen til et tidsskrift, i en
litt sarkastisk stil. Hun er et skrivende menneske som drømmer om å slå
igjennom som forfatter. På innsjekkingen til kongressen treffer hun den
engelske analytikeren Adrian Goodlove, han blir hennes elsker.
Isadora forteller om sexen hun har med både, mannen sin Bennett og Adrian,
hun føler seg i lykkerus over å ha to menn å elske med. Det eneste hun virkelig
er redd for er å bli gravid. Hun skriver svært direkte om sex og begjær.
Skjønner at dette var provoserende for over 40 år siden.
Isadora forteller mange historier, hun har opplevd mye. Hun har blitt 24 år
og kommer fra en ganske spesiell familie, halvt jøder og polakker som emigrerte
til Amerika. Moren, hun er en svært spesiell kvinne, som
ikke kler seg eller er som andre mødre. Drømmen til moren er å være kunstner,
men har bare fått barn å ta seg av og ikke blitt kunstner. Isadora har et hat elsk forhold til henne,
som jeg tror hun egentlig sloss mot, eller vil være bedre enn henne? Adrian
mener hun har farskompleks, når hun forteller dette????
Adrian og Isadora drar på en to og en halv ukes rundreise i Europa med bil,
de ser utrolig mye, drikke mye, og elsker mye, særlig på utfordrende
steder. Bennett stoppet henne ikke, men var litt likeglad, eller var han
egentlig ikke det, til at hun dro med Adrian? Så en dag sier Adrian at han har
en avtale med kona si, at de skal møtes og ha ferie sammen, så han forlater
henne i Paris. Isadora føler seg snytt...
Her er det veldig mange fine historier som fortelles fra hennes oppvekst og
mennene. Fra da hun bodde i Tyskland, hvordan hun gikk inn i jødenes historier
og ble venn med en tidligere nazist. osv...
Den boka skal visstnok være selvbiografisk, og går man inn på Wikipedia og
leser om henne er det kanskje sant! Den slo ned som bombe da den kom ut! Å leve
det fri liv er mottoet, men kan man leve det helt ut, med familie?
Jeg kjente meg så godt igjen i mye av hva hun forteller om tidsbildet og hva
man var opptatt av den gang da. Jeg likte boka, men vi må huske at det er mange
år siden den ble skrevet. (Vi ser ikke akkurat på dette som likestilling og
kvinnekamp i dag). Boka har i alle fall
blitt en bok man kan regne som en moderne klassiker.
Roman, utgitt på Aschehoug 1975, 310 sider. Lånt på biblioteket
