En roman jeg ikke skjønte helt, da jeg leste den første gang i 1977.
Etter å ha lest diverse andre bøker av samme forfatter, og - jeg har blitt eldre og mer samfunn og politisk orientert, nå synes jeg denne boka var svært bra. Dette er en underholdningsroman, med politisk vinkling og mange fantastiske fortellinger. Jeg føler at man er med i en drømme verden, hvor alt kan skje, samtidig som vi følger den industrielle utviklingen i Norge. Her er det så mye som skjer hele tiden og de mest utroligste hendelser skjer, noen lystige andre som om man er med i et mareritt.
Det er mange personer som nevnes, men det er to hovedpersoner som vi følger. Den en er sjømannen Rasmus Høysand, som drar ut i verden og opplever de mest utrolige ting fra båten og ulike land. Mest fokus er det nok på all galskapen som skjer i Colombia. Nå har jeg vært i det landet to ganger, og i flere av byene forfatteren nevner, så det er spennende for meg å lese om. De handler om alt han kom ut for: - å bli lurt, -jobbet med farlig ting, -ble robbet noen ganger og tatt som fange av ulike bander. Det høres kanskje litt vilt ut, men jeg som har vært opptatt av Colombia i over tretti år, synes ikke historiene er helt ville. Eks. tenk bare på hva Ingerid Bertancourt opplevde,
i de 6 og et halvt år hun var fange hos FARC.
Til
slutt kommer Rasmus seg hjem til Norge, utdanner seg som bibliotekar og treffer
Ulla. Hun er ei over-klasse jente fra Eiksmarka. Hun sier at faren er rik,
reaksjonær og er en høyere mann, like vond som Ivan den Grusomme. Det i bryllup deres, Rasmus skjønner Rasmus, at årelang utdanning og makt er det folk streber etter, men han forventer noe annet. Rasmus mener at disse folka og særlig faren til Ulla er den mest uvitende og egosentriske
menneske han noen gang hadde møtt. Rasmus forlater festen......
Den
andre hovedpersonen er Arnold Høysang, han som finner seg i alt og lar seg dirigere i av de høye herrer i det sosialdemokratiske
samfunnet Norge forlanger. Arnold er industriarbeideren og representerer Norge og utviklingen
fra industristedet Lovra osv. Arnold var livredd for ikke gjør noe galt, en troskyldig, sjenert ung gutt. Ingunn ble forelsket i han og de ble gift og fikk fire barn. Vi følger dem gjennom flere
år og kan danner oss et bildet av hvordan man etablerte seg fra 50tallet, med militærtjenesten,
familieforøkelse, bilferier og husbygging osv. Arnold den stødige, sindige mannen
som gikk på jobben som industriarbeider og fikk litt mer makt etter hvert.......
Forlaget
sier om boka: Det
er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i
Fløgstads forfatterskap. Han fikk Nordisk Råds Litteraturpris for denne boka i 1977
Forlaget sier om boka:
Det er en politisk satire og blir regnet som en av de mest sentrale verka i Fløgstads forfatterskap.
Ellers har jeg lest: Boka Nordaustpassasjen den handler også om Colombia, der ligger det med bilder fra vi var der siste gangen og stedene som er omtalt i boka.
Bøkene Due og drone og Grand Manilla er også ganske så politiske og samfunnskritiske. En god forfatter, jeg liker forteller stilen til. Ganske sær og spesiell, men må være skjerpa.
Etter å ha lest om Kjartan Fløgstad (fra wikipedia). Han har et enorme forfatterskap, det merkelig at jeg ikke har fått med meg flere bøker av han, (kun 4), for jeg har flere av denne karen i bokhylla som vi har fått, eller arvet.
Utgitt på Samlaget 1977, 213 sider, nynorsk. Fra egen bokhylle.
