Viser innlegg med etiketten vev. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten vev. Vis alle innlegg

torsdag 30. januar 2020

"Hannah Ryggen, En fri " av Marit Paasche


En betydningsfull kunstner i det 20 århundre  Hannah Ryggen! 
  



Hanna Josefina Jønsson -  1894 - 1970, kom fra Malmø, hennes foreldre var fra arbeiderklassen, men foreldrene var opptatt av at barna skulle få en utdannelse.  Hun utdannet seg til barneskolelærer og jobbet lenge med det. I 1916 begynner hun på et tegnekurs, etter seks år med undervisning/kurs i tegning og maling. Drar hun til Dresden sommeren 1922, der treffer hun den norske kunststudenten Hans Ryggen, fra Ørlandet, Trøndelag. 
De ble etterhvert mann og kone. De flyttet til Ørlandet, Hans (odelsgutten frasa seg odelsretten for å være kunstner). 

Hannah var på vei til å bli en dyktig maler som vi ser i bildet over, men i januar 1923 finner hun ut at hun vil uttrykke seg i noe annet enn maleri. 
Hun vil satse på vevnader der farge og materiale blir ett. Å veve billedvev kunne hun ingen ting om, men var svært opptatt av å lære seg langsomhetens disiplin, som hun sa. 

Hun plante farget alt ganet selv og brukte de kunstneriske virkemidlene hun hadde lært. Jobbet mest med politiske motiv. Hun tegnet skisser, men laget ikke mønster som hun jobbet med i bakgrunnen, som er vanlig. 
Hennes stil er en miks av alt, i et intervju med Håkon Bleken mener han at hun er en like stor kunstner som Picasso. 
I vevnadene hennes finnes tekniske spor fra middelalderens store vevnader til ekspresjonisme og noen går mot et kubistisk uttrykk.
Hennes bilder er originale, politiske og har stor slagkraft, man kan si de har en blanding mellom kunsthistoriske referanser med noen fotografiske trekk. Collage og ornamentikk  binder alt dette sammen til en helhet.

Hannah og Hans fikk datteren Mona, de var det vi vil kalle lut fattige. De hadde husdyr på  husmannsplass sn og Hannah hold kurs, for å tjene penger. Det var en ting hun var ekstremt opptatt av og det var at hennes billedvever ikke skulle selges til private, men at de skulle kjøpes inn til offentlige utsmykninger. Hun hadde et kommunistisk grunnsyn, hevdes det. 


Denne billedveven heter" Freihet" fra 1941. 
Den er i lin og ull (farget alt garnet selv) str 190 x 193 cm. Quisling møter sin dommer.


Allerede på 30 -40 tallet fikk hun glimrende kunstkritiker av sitt arbeid. Hun vevde livet slik det var, hverdagen, livet på gården, på havet og ville vise hvordan menneskene i veven ble fremstilt som vanlige mennesker.  Hennes syn på urettferdighet, krig og politisk urett kommer tydelig fram. Mye av informasjonen og kunnskapen om det som skjedde ute i den store verden fikk hun via aviser. Hun skildret store internasjonale konflikter.   


 På 50 tallet var ikke vevnader kunst og hun ble sett på som kona til kunstneren Hans Ryggen. Hun ble kalt brukskunstner og heks, noe hun ikke satte særlig pris på. 
For hun var Kunstner.

Krigshendelsene fikk de tett innpå seg. På Ørlandet var den tyske flyplassen. De var vitner til lange opptog med russiske og serbiske krigsfanger, de var utsultet på veg til tvangsarbeid.  De levde på gravens rand og ble utsatt for tortur.

Begge var med i motstandsbevegelsen, i mai ble Hans tatt av nazistene og satt på Falstad,  den 27 november 1944 ble han fraktet til Grini.


"Grini"-1945. Det er 190 cm x 170 cm.
Denne vevnaden begynte Hannah å veve sommeren -45. Hans sitter i midten med fangenr på brystkassa og maler skilt med dødningehoder som nazistene plasserte ut på minefelt.
bak han utpinte fanger, bak piggtråd. Inn fra venstre komer datteren Mona ridende, som i en drøm.


"Henders bruk" fra 1949 vevde hun etter at familien hadde hatt et lengre opphold i Frankrike. Dette var det første innkjøp fra et museum som bare samlet billedkunst, som kjøpte inn. Da følte hun seg fri som kunstner.
Hender kan gjøre både godt og ondt og hun minnes krigen og opplevelsene hun har derfra i motivet. Hun vevde dette i protest mot Nato- medlemskapet.

 De levde et kunstnerliv sammen, her med datteren Mona. Som ung og eldre dame


"En Fri" fra 1948. 
Et fantastisk teppe med bruk av flaten og kombinasjonen av figurene og ornamentene.


Her har Hannah jobbet med diktet  "The Little Gidding" av T.S. Eliot


Jeg tatt noen bilder fra denne boka som jeg også har lest, så det ble litt om hverandre her. Hannah døde 1970, en fantastisk kunstner. 

Jeg vil avslutte med kunstkritikker Tommy Olsson sine ord"En av Norges største kunstnere noen sinne. Jeg ser på dem som maleri, selv om det er det ikke. Hun var skolert i maleriet og det skinner igjennom. Hvordan hun brukte fargene, formspråket og komposisjonen".

En veldig flott bok som forklarer bildene hennes, hvordan hun jobbet og om livet hennes, med familien, krigen og alt hun ble opptatt av. En sterk kvinne,!


Marit Paasche sin bok utkom på Pax forlag 2106
268 sider
Leseeksemplar fra forlaget

En kvinne jeg har jobbet med nå i januar og hedret henne ved å lage et smykke til henne, men en liten vevnad og sølv.


søndag 26. januar 2014

Utstillingene "Tusen tråder. en historiefortelling i tekstil", Lillehammer

En vidunderlig vakker tekstil opplevelse vil møte deg om du tar en tur til Lillehammer. 
Der er det to utstillinger som henger sammen, eller er knyttet sammen er riktigere å si. 
En på Maihaugen som viser historiske bruks og nytte tekstiler dvs: klær, dåpsluer, veggtekstiler og gamle funn.
En på Lillehammer Kunstmuseum som viser tankevekkende samtidstekstiler og kjente billed veversker.
 Vi starter på Maihaugen, der det henger div kjente bunader og bruksting fra nære fortid

De ligger flere gamle funn, som denne barnekjolen som er kypert farget med plisseer skjørt.


Et halvt barne korsett og bildemontasjer

Utrolig mange huer i ulike størrelser og utforminger. Fra nyfødt til voksen


Bak en stor glassvegg henger det mange ulike kostymer fra 1700 og 1800 tallet. 


En vakker lang jakke i sort og en rekonstruert silketrøye fra Heidal fra slutten av 1700tallet, trolig brudedrakt.

Store tepper som dette Kong Salomo teppet er vevet opp med friske farger slik det en gang var.


Fin inngang til utstillingen, tusen tråder. 
Er man først på Maihaugen så få med deg utstillingen: Langsomt ble landet vårt..... den er kjempeflott!

PÅ: Lillehammer Kunstmuseum


Inger Johanne Rasmussen hadde tre fantastisk flotte store tepper der, svært ulike men hadde sammenheng.


Borgny og Nils Svalastoga hadde noen litt spesielle og humoristiske ting der, eks denne med fiskekroker.

Bente Sætrang hadde flere store flotte arbeider der.

Hanne Friis imponerte stort med to store arbeider i denne teknikken

Frida Hansen (1855-1903) hadde et eget rom til sine utrolig flotte tekstiler.


Denne jakken er et av plaggene kunstner Kari Steihaug tar utgangspunkt i. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen

Denne jakken er et av plaggene kunstner Kari Steihaug tar utgangspunkt i. Foto: Camilla Damgård/Maihaugen
Kunstneren Kari Steihaug (f. 1962) presenterer ny produserte verk som vil danne et bindeledd mellom de to institusjonene. Den røde jakka (kopi) kunne du prøve på Maihaugen


















Det er svært mange som er representert på denne utstillingen, så dette var bare en smakebit.
Bør nevn at Hannah Ryggen (1894 – 1970) og Synnøve Anker Aurdal  (1980 – 2000), viser  flere samtids tekstiler og ellers er utstilligen representert ved en lang rekke nålevende kunstneres arbeid.

Stopp opp og se den!
Kos deg i Lillehammer min fødeby, der er det så koselig!
Les mer om utstillingen som skal stå ut august 2014  HER.