"Jenny" av Sigrid Undset

Et imponerende kvinneportrett, en bok som er like aktuell i dag

Det har gått tolv år siden jeg leste denne boka sist gang. Etter å ha lest og hørt mye om Sigrid Undset i disse årene so har gått, fikk jeg lyst til å høre denne boka som lydbok på nytt. Her ønsket jeg å finne nye fokus på hva boka vil formidle. Det vil se andre sider av romanen enn, de jeg har gjort i mitt tidligere innlegg. I mitt tidligere innlegg jobbet med å skulle lage et smykke som symboliserte Jenny og hennes liv i Roma. (Et av de aller første smykkene jeg laget til kvinneutstillingen som vi i Gruppe Taiga hadde på Peder Balke senteret på Kapp, Toten i 2013) 

Introen: Vi er i Roma, Helge Gram har ankommet Roma fra Firenze og møter de to unge damene Jenny og Francesca på gaten, hele to ganger på en dag treffer ha dem. Helge går seg vill og de to unge kvinnen ble hans redning, den andre gang de møttes. Francesca skulle kjøpe seg et ekte gammelt Coral-kjede, med ørepynt, men butikken var stengt. Jenny inviterer Helge til å bli med dem, de skal møte de to kunstnere Gunnar Heggen og Lennart Allin. De hygger seg i byen en hel natt, ungdommelige og frie. 

En ny verden åpnet seg for Helge, en verden som Jenny ledet han inn i. De blir forelsket og han vill etter en kort stund at de skal forlove seg. Helge vil kysse hennes føtter, så forelsket er han. Det reagerer Jenny på, kan han være så underdanig?  

Jenny sin oppvekst var ikke enkel, hun var nært knyttet til moren, siden faren død tidlig. Jenny utviklet seg til å ha litt sære interesser og hadde vanskeligheter med å få venner som barn og ungdom. Moren treffer, og gifter seg med en ny mann, Verner. Han går glatt inn i rollen som stefar, og blir Jennys eneste kamerat. Verner tar henne med og lærer henne om friluftslivet, rypejakt, og tegning og maling. Moren får to barn med han, en datter og en sønn som bare er fem år, når Verner døde. Jenny var 16 år da hun mistet sin stefar og gode venn.  

Francesca er kunstmaler i Roma sammen med Jenny. Hun støtter seg hele tiden til Jenny. Jenny oppfører seg som en morsfigur ovenfor henne, som om hun skulle være hennes datteren. Ceska er en overklasse jente som aldri har lært det praktiske i livet, hverken på kjøkkenet eller i livet ellers. Hun giftet seg etter hvert og vi skjønner at livet ikke var helt enkelt for henne.  

Jenny besøker Helge sitt hjem i Kristiania. Faren Gert Gram som selv hadde store drømmer om å bli kunstmaler og leve i Roma. Helges mor, er en lite hyggelig kvinne, vi skjønner at det er et komplisert, disharmonisk og løgnaktig hjem. Jenny skjønte raskt hvorfor Helge ville vekk fra det hjemmefra. 

Gert kommer stadig på besøk på Jennys atelier. Han følte seg ung sammen med Jenny, "hans kropp er gammel, men hjertet er ungt, sier han". Hun blir frustrert av denne mannen som tvinger seg på, men klarer ikke å si ifra. 

Gunnar Heggen er Jennys aller mest fortrolige og beste venn. Han er en ærlig og sannferdig mann. De to hadde en felles utstilling i Kristiania. Gunnar ser hvordan Jenny sliter etter at hun kom tilbake til Roma. Han er den eneste som kjenner hennes siste tids hendelser, og hennes liv. De var for gode venner til å skjønne at det kunne bli noe mellom dem mente Jenny. Han tilbød henne ekteskap..... 

En bok som rører meg hver eneste gang jeg har lest, lyttet til den, eller sett filmen. Naturskildringene og beskrivelsene fra Kristiania og Roma er fantastisk. Menneskesinnet og hvordan man tenker, om og hva kjærlighet er. 

Jenny kommer vi ikke så tett innpå, nærmest blir det når Jenny drar fra Gert, tiden hos Francesca, og hendelsene i Danmark og Tyskland. Ellers er det de tre mennene som beskriver henne best. De har ulike roller og beskriver henne på hver på sin måte.

Dette var datidens sosialrealisme, som er på en billedlig og vakker måte blir fortalt. Tidsbildet, og hendelsene formidles på en forståelig, enkel og god måte, selv i dag så mange år etter utgivelsen. Boka kom ut i 1911. Anbefales!

Storytel, lydbok lest av Petronella Barker 11timer 22min. Cappelen-Dam

"Hannah Ryggen, En fri " av Marit Paasche

En betydningsfull kunstner i det 20 århundre  Hannah Ryggen! 

  

Hanna Josefina Jønsson -  1894 - 1970, kom fra Malmø, hennes foreldre var fra arbeiderklassen, men foreldrene var opptatt av at barna skulle få en utdannelse.  Hun utdannet seg til barneskolelærer og jobbet lenge med det. I 1916 begynner hun på et tegnekurs, etter seks år med undervisning/kurs i tegning og maling. Drar hun til Dresden sommeren 1922, der treffer hun den norske kunststudenten Hans Ryggen, fra Ørlandet, Trøndelag. 

De ble etterhvert mann og kone. De flyttet til Ørlandet, Hans (odelsgutten frasa seg odelsretten for å være kunstner). 

Hannah var på vei til å bli en dyktig maler som vi ser i bildet over, men i januar 1923 finner hun ut at hun vil uttrykke seg i noe annet enn maleri. 

Hun vil satse på vevnader der farge og materiale blir ett. Å veve billedvev kunne hun ingen ting om, men var svært opptatt av å lære seg langsomhetens disiplin, som hun sa. 

Hun plante farget alt ganet selv og brukte de kunstneriske virkemidlene hun hadde lært. Jobbet mest med politiske motiv. Hun tegnet skisser, men laget ikke mønster som hun jobbet med i bakgrunnen, som er vanlig. 

Hennes stil er en miks av alt, i et intervju med Håkon Bleken mener han at hun er en like stor kunstner som Picasso. 

I vevnadene hennes finnes tekniske spor fra middelalderens store vevnader til ekspresjonisme og noen går mot et kubistisk uttrykk.

Hennes bilder er originale, politiske og har stor slagkraft, man kan si de har en blanding mellom kunsthistoriske referanser med noen fotografiske trekk. Collage og ornamentikk  binder alt dette sammen til en helhet.

Hannah og Hans fikk datteren Mona, de var det vi vil kalle lut fattige. De hadde husdyr på  husmannsplass sn og Hannah hold kurs, for å tjene penger. Det var en ting hun var ekstremt opptatt av og det var at hennes billedvever ikke skulle selges til private, men at de skulle kjøpes inn til offentlige utsmykninger. Hun hadde et kommunistisk grunnsyn, hevdes det. 

Denne billedveven heter" Freihet" fra 1941. 
Den er i lin og ull (farget alt garnet selv) str 190 x 193 cm. Quisling møter sin dommer.

Allerede på 30 -40 tallet fikk hun glimrende kunstkritiker av sitt arbeid. Hun vevde livet slik det var, hverdagen, livet på gården, på havet og ville vise hvordan menneskene i veven ble fremstilt som vanlige mennesker.  Hennes syn på urettferdighet, krig og politisk urett kommer tydelig fram. Mye av informasjonen og kunnskapen om det som skjedde ute i den store verden fikk hun via aviser. Hun skildret store internasjonale konflikter.   

 På 50 tallet var ikke vevnader kunst og hun ble sett på som kona til kunstneren Hans Ryggen. Hun ble kalt brukskunstner og heks, noe hun ikke satte særlig pris på. 

For hun var Kunstner.

Krigshendelsene fikk de tett innpå seg. På Ørlandet var den tyske flyplassen. De var vitner til lange opptog med russiske og serbiske krigsfanger, de var utsultet på veg til tvangsarbeid.  De levde på gravens rand og ble utsatt for tortur.

Begge var med i motstandsbevegelsen, i mai ble Hans tatt av nazistene og satt på Falstad,  den 27 november 1944 ble han fraktet til Grini.

"Grini"-1945. Det er 190 cm x 170 cm.

Denne vevnaden begynte Hannah å veve sommeren -45. Hans sitter i midten med fangenr på brystkassa og maler skilt med dødningehoder som nazistene plasserte ut på minefelt.

bak han utpinte fanger, bak piggtråd. Inn fra venstre komer datteren Mona ridende, som i en drøm.

"Henders bruk" fra 1949 vevde hun etter at familien hadde hatt et lengre opphold i Frankrike. Dette var det første innkjøp fra et museum som bare samlet billedkunst, som kjøpte inn. Da følte hun seg fri som kunstner.

Hender kan gjøre både godt og ondt og hun minnes krigen og opplevelsene hun har derfra i motivet. Hun vevde dette i protest mot Nato- medlemskapet.

 De levde et kunstnerliv sammen, her med datteren Mona. Som ung og eldre dame

"En Fri" fra 1948. 

Et fantastisk teppe med bruk av flaten og kombinasjonen av figurene og ornamentene.

Her har Hannah jobbet med diktet  "The Little Gidding" av T.S. Eliot

Jeg tatt noen bilder fra denne boka som jeg også har lest, så det ble litt om hverandre her. Hannah døde 1970, en fantastisk kunstner. 

Jeg vil avslutte med kunstkritikker Tommy Olsson sine ord"En av Norges største kunstnere noen sinne. Jeg ser på dem som maleri, selv om det er det ikke. Hun var skolert i maleriet og det skinner igjennom. Hvordan hun brukte fargene, formspråket og komposisjonen".

En veldig flott bok som forklarer bildene hennes, hvordan hun jobbet og om livet hennes, med familien, krigen og alt hun ble opptatt av. En sterk kvinne,!


Marit Paasche sin bok utkom på Pax forlag 2106
268 sider
Leseeksemplar fra forlaget

En kvinne jeg har jobbet med nå i januar og hedret henne ved å lage et smykke til henne, men en liten vevnad og sølv.

Torbjørn Sørensen åpner utstilling 4.mai "Besøk av Herman"

Billedkunstner Torbjørn Sørensen åpner utstillingen "Besøk av Herman" på Galleri K, Skillebekk, Oslo.

NB: Alle bildene har jeg lånt fra Aftenposten Torsdag 3 mai. Foto av Tom Kolstad

Besøk av Herman, heter utstillingen og Herman er min svoger, gift med søsteren min Anne Kristine. Det er utrolig morsomt at Torbjørn har valgt og malt vennen Herman, han er modell på seks av bildene. De har kjent hverandre lenge, men ikke på den måten som man nå, å bli portrettert.

I Aftenposten sier Torbjørn at når Herman satt modell ble han en enda nærmere venn. Maleren er opptatt av at modellen ikke skal ha en passiv rolle, så de satt og små pratet om stort og smått. Og det tar sin tid å bli malt, så da kan man snakke om alle de dagligdagse tingene man ikke snakker så mye om, mann til mann. Vennskap handler om å stole på hverandre, sier han. 

Det er også enkeltbilder av andre på utstillingen. Torbjørn sier at han ikke kan gjøre de penere enn de er, så her handler det om tillit.

Er et av oppslagene i den to siders omtalen. 

Det er et flott prosjekt.

Jeg skulle gjerne ha vært der på åpningen, men er på Hamar og monterer utstilling.

Det står under bildet at han skifter stadig motivkrets, og det er langt fra det naturalistiske bildet over til bildene av Herman som er i en helt annen stil. Det er modig og tøft å følge sitt eget indere uttrykksbehov.

Torbjørn Sørensen f. 1961. Utdannet på Kunst og håndverkskolen og Kunstakademiet.

Han er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley Museet, Hydro, Norsk Kulturråd, Telenor,

Og gjort mange store utsmykningsoppdrag. 

 Utstillingen på GALLERI K på Skillebekk, Oslo 4. mai til 10. juni.