mandag 21. februar 2011
lørdag 19. februar 2011
Å være 18 år i 1941
Denne skissa har nok Arnold laget!
Tror det er ungdomshuset som er tegnet.
De øver og øver på skuespillet i april.
Arnold lager et skap til stykket av to margarinkasser.
Så har de generalprøve den 26 april og den 27 april er det mange folk på Fagertun ungdomshus.
De har utloddning og Arnold vinner en duk og ei barnetrøye.
Han er ikke hjemme før kl 3.30 om natta.
Veldig moro!
Dagen etter har de skalkefest og da har de det også veldig moro.
Det er jo godt å høre, det har vært mye ensomhet og negativt en stund.
torsdag 17. februar 2011
Ga opp!
Slik ble det denne gangen!
tirsdag 15. februar 2011
søndag 13. februar 2011
Dikt, 9.april 1941 fra Arnold
Denne akvarellen har pappa laget. Det er over fjellpartiet de 7søstre.
Denne har aldri blitt ferdig og det er mye søl som jeg har skjært vekk.
Nå er den blitt bra!
Ja, nå kan navnet til Arnold lyse vidt - som han skriver om i diktet.
Arnold er veldig opptatt av å finne et nytt stykke som de kan sette opp på Fagertun. Han leser mange gamle bøker skriver han.De driver å øver inn et stykke som heter "Seinsommar".
Han leser også mye om tekniske vidundere og da særlig alt som har med flygning å gjøre. Han reg. 27 fly i april over Onøy.
Dagene går og de hører mye på radio, både dagsnytt fra London og fridomssenderen er populære. Det er stort sett på Gamleheimen de er å hører radio.
Det går mot påske og bestemor baker boller og Hardangerlefse (det husker jeg vi alltid fikk hos henne).Bestemor får kjøtt, svisker, risgryn og rosiner fra bestyrerinna på Gamleheimen til påske.
Arnold er en flittig brevskriver til broren Marsel.
Eller har han nok å drive med i fjøset.
Dikt er noe som opptar alle skjønner jeg. Mitt dikt til mor hadde ca hatt 300 besøk (morsdag) på 2dager!
Lurer på om noen har brukt det, ingen har lagt igjen kommentar. Det er litt dårlig gjort!
torsdag 10. februar 2011
Gamle trehus, det er min nye blogg!
Denne bloggen skal handle om 2 ulike hus, en dokumentar blogg:
1.Om husmannsplassen på Hamar som vi har totalrenovert og er vår bolig. Dvs hele huset er plukket ned og satt opp på nytt av min kjære Steinar. Dette en verna perle fra 1849. En dokumentar av hva vi har gjort.
2. Det andre huset er hytta vår, Gamle Gålås skole i Furnes fra 1894. Denne bygningen er veldig stor, så vi skal dele den slik at det blir en boenhet til, på ca 100m2 som skal selges.
Dette er en lang prosess, men vi er igang med den og har gjort noe. Det er spennende om vi får lov til å endre det slik vi vil.
http://vernatrehus.blogspot.com/
Følg med her blir det mye spennende etterhvert, det må bare ta sin tid......
Jeg starter opp med litt om skolen og historie rundt den først!
onsdag 9. februar 2011
tirsdag 8. februar 2011
Knausgård, Karl Ove "Min Kamp 2"
Ja, den var like så bra som de andre.
Litt mye hverdagsbarnestyr i beg. av boka. Det var denne jeg begynte på den gangen jeg startet med Knausgård. Ser nå at det var helt feil og mitt inntrykk er totalt endret. Han går ned i alle hverdagslivets detaljer og beskriver de. Det er litt uvanlig, men spennende på en merkelig måte. Det er bare slik livet er.
En bekreftelse!
Vet ikke helt hvordan jeg hadde likt å være gift med han, litt sær men samtidig utrolig varm og snill i forholdt til Linda og barna. Men det er ganske så utleverende han forteller om hennes deprisjoner, sinne og følelser. Linda er litt egosentrisk synes jeg. Hvordan han beskriver svigermoren sin må jo være svigermors drøm, hun er jo bare fantastisk helt til han finner ut at hun drikker. Han forteller og utleverer alle.
Det jeg savner nå er litt mere om hans egen mor. Nå har vi hørt mye om far, broren og Linda men lite egentlig om moren. Er det et trekk eller er det bok 6? Hun blir jo syk og avslutter denne boka. Nr 3 har jeg ikke hørt.
Men hvordan vil det være å vokse opp og være Knausgård sine barn, når alle vet så mye om dem? Han forteller jo om særtrekk ol hos hver og en av de tre. Det er jo noe man vil ha med seg hele livet tenker jeg.
Korselig med det fin forholdet han og Geir har, lukket men åpent og inkluderende på samme tid.God bok!
Litt mye hverdagsbarnestyr i beg. av boka. Det var denne jeg begynte på den gangen jeg startet med Knausgård. Ser nå at det var helt feil og mitt inntrykk er totalt endret. Han går ned i alle hverdagslivets detaljer og beskriver de. Det er litt uvanlig, men spennende på en merkelig måte. Det er bare slik livet er.
En bekreftelse!
Vet ikke helt hvordan jeg hadde likt å være gift med han, litt sær men samtidig utrolig varm og snill i forholdt til Linda og barna. Men det er ganske så utleverende han forteller om hennes deprisjoner, sinne og følelser. Linda er litt egosentrisk synes jeg. Hvordan han beskriver svigermoren sin må jo være svigermors drøm, hun er jo bare fantastisk helt til han finner ut at hun drikker. Han forteller og utleverer alle.
Det jeg savner nå er litt mere om hans egen mor. Nå har vi hørt mye om far, broren og Linda men lite egentlig om moren. Er det et trekk eller er det bok 6? Hun blir jo syk og avslutter denne boka. Nr 3 har jeg ikke hørt.
Men hvordan vil det være å vokse opp og være Knausgård sine barn, når alle vet så mye om dem? Han forteller jo om særtrekk ol hos hver og en av de tre. Det er jo noe man vil ha med seg hele livet tenker jeg.
Korselig med det fin forholdet han og Geir har, lukket men åpent og inkluderende på samme tid.God bok!
søndag 6. februar 2011
Arnold jobber med fotografering 1941
Dette bildet vet jeg ingenting om, ikke hvem som har tatt det eller hvem det er?
Det er et flott bilde som er eldre en krigens dager. Trolig fra 30- 35 åra, men jeg tok det med som et illustrasjonsblide.
Arnold tjener noe penger i slutten av mars:
Arnold får et morsomt oppdrag. Alle skal registreres med passfoto og det er en omreisende fotograf som kommer. Arnold blir engasjert i dette arbeidet og han må trene på å fotografere.
Han fotograferer kaninene sine (de bildene skulle jeg gjerne sett) og han fotograferer moren ute i hagen.
Arnold rodde fotografen i starten rund til Hestholmen slik at de blir fotografert og i Jektvika -10personer, så drar han selv rundt og fotograferer. Ut på Røsøya til Dalland osv.
Folk kommer til Kleppan for å bli fotografert, men han går stadig vekk tom for film, står det i dagboka.
Så leveres filmene til fotografen som fremkaller.
Arnold er å henter bildene hos han og reiser rundt å leverer ut passbildene, det koster 60 øre pr. bilde.
Det hadde her vært spennende å hørt hva han tjente på denne jobben. Fotografen skulle jo ha sin del osv Det er ingen stor jobb så han driver med sine daglige gjøremål, hugger ved, mater kaninene osv
I samme periode som han driver med dette snekrer han en dukkevogge. Han høvler materialene, snekrer, sparkler, maler og dekorere dukkevogga.
Han tjente 2 kr på denne jobben.
Ja, det var tider det og Arnold snart 18år.
Det er et flott bilde som er eldre en krigens dager. Trolig fra 30- 35 åra, men jeg tok det med som et illustrasjonsblide.
Arnold tjener noe penger i slutten av mars:
Arnold får et morsomt oppdrag. Alle skal registreres med passfoto og det er en omreisende fotograf som kommer. Arnold blir engasjert i dette arbeidet og han må trene på å fotografere.
Han fotograferer kaninene sine (de bildene skulle jeg gjerne sett) og han fotograferer moren ute i hagen.
Arnold rodde fotografen i starten rund til Hestholmen slik at de blir fotografert og i Jektvika -10personer, så drar han selv rundt og fotograferer. Ut på Røsøya til Dalland osv.
Folk kommer til Kleppan for å bli fotografert, men han går stadig vekk tom for film, står det i dagboka.
Så leveres filmene til fotografen som fremkaller.
Arnold er å henter bildene hos han og reiser rundt å leverer ut passbildene, det koster 60 øre pr. bilde.
Det hadde her vært spennende å hørt hva han tjente på denne jobben. Fotografen skulle jo ha sin del osv Det er ingen stor jobb så han driver med sine daglige gjøremål, hugger ved, mater kaninene osv
I samme periode som han driver med dette snekrer han en dukkevogge. Han høvler materialene, snekrer, sparkler, maler og dekorere dukkevogga.
Han tjente 2 kr på denne jobben.
Ja, det var tider det og Arnold snart 18år.
lørdag 5. februar 2011
Årets første skitur
Det var ikke bare-bare..... formen var ikke helt .. og armene! åååååå!
Vi gikk en tre timer lang tur fra Gåsbu og innover Hedemarksvidda, jeg er helt utslitt i kroppen.
Deilig føleles av tretthet og fornøydhet.
Nå er det vin og bobblebad i kveld..............det fortjener man!
også skal jeg gå mere på ski til uka, det er deilig
fredag 4. februar 2011
Marselius må dra, mars 1941
Et litt merkelig hjemmelaget bilde, det er Marsel i forgrunnen,
hvem damen er bak han vet ikke jeg.
Han er syk og har influensa denne dagen.
Bestefar Træna er på besøk og han har årmålsdag dagen etter, da klarer bestemor/moren å lage bløtkake, sjokolade og kaffe så de storkoser seg. Far er også hjemme.
Pappa er svært usikker på hva han skal gjøre.
Han skriver søknad til arbeidstjenesten om fritak av sesjon, men får ikke konkret svar.
Det blir en travel tid for pappa og ordner seg istand til å dra vekk.
Nå når han hadde fått kjæreste og alt.....han er nok ikke så veldig begeistret for å dra.
Men den 20 mars drar han. Det kommer telegram fra han 24 mars, "Framkommen Alt vel!"
Arnold synes dagene blir utrolig lange og kjedelige uten Marsel. Kveldene er lange og han leser i verdenshistorien, tegner og leser. Moren karder og spinner om kveldene.
(ref, fra Arnolds dagbok)
tirsdag 1. februar 2011
Marselius forelsker seg
Dette er Kitty Buchmann, tror jeg????
Om det ikke skulle være det, er dette et flott bilde av en pen jente.
Pappa skriver i et brev som jeg fant:
Det er så morsomt at Arnold skriver i dagboka at han er litt sjalu på han og liker
ikke at han er ute til kl 3-4 om natta.
Pappa er da snart 20 år. ... så det er da på tide tenker jeg.....
Men så får pappa et telegram......
Kitty var min gode venn fra 7 årsalder på skolen. Hun var et halvt år eldre enn meg og en begavet og arbeidsom jente(skolelys).
Hun var ikke min type, jeg likte dolly-typen bedre som ungdom. Men jeg oppdaget i voksen alder at Kitty var en meget pen og sjarmerende pike.
Han skriver mye om henne og forholdet de hadde. Det var en korselig tid de hadde isammen.
Det er så morsomt at Arnold skriver i dagboka at han er litt sjalu på han og liker
ikke at han er ute til kl 3-4 om natta.
Pappa er da snart 20 år. ... så det er da på tide tenker jeg.....
Men så får pappa et telegram......
søndag 30. januar 2011
Dikt fra Arnold 1941
Dette kortet lå inne i dagboka for 1941.
Bak på postkortet står der: norsk arbeid, så jeg regner med det er fra krigens dager.
Arnold kjeder seg voldsomt i mars 41.
Det er krig, mangel på noe mat som margarin og sukker.
Han skriver den 9.mars at han er bitter og M/S Dønna (tysk vaktbåt) ligger fortøyd i Hestholmsundet og en tysk båt ligger ved kaia.
Tyskere over alt.
Tannverk!
Og Marselius!.......... følg med!
lørdag 29. januar 2011
Skøyter på Mjøsa.
Hva er nå dette! Innfrosset i Mjøsa?
I dag har vi vært på isen utenfor Moelv, der kan du gå 10km opp mot Lillehammer på skøyter.
Den 19 februar er det Norwegian Skating Festival her, (jeg skal ikke delta)
derfor har de laget denne banen.
Litt underlig å stå under brua og høre trailerne dundre over.
En utrolig vakker dag, men det er litt slitsomt for utrente bein!
Det er mange år siden jeg hadde skøytene på sist, men jeg kan piruett enda....
Veldig moro!
torsdag 27. januar 2011
Espedal , Tomas "I mot kunsten"
Dette er en fantastisk kort liten bok. Som lydbok varer den bare 4. 47 min. Den var så utrolig vakker og poetisk at jeg har skjelden vært borti noe så flott. Trond Brænne er oppleser av boka og hans dype røst er så nær og følsom.
Den er så kort, så da jeg var ferdig med den satte jeg den på en gang til.(Da går tiden fort på når man jobber på ateliet)
Nydelig, en flyt man sjelden opplever!
Boka handler om en gutt som vil bli forfatter og blir det. Er den selvbiografisk? Den er skrevet i en selvbiografisk stil og vi får høre om slekt , arv, forandringer om bevegelse og ro.
Ensomheten er sentral, hvordan han er ensom og ønsker å være det, men samtidig frykten for å bli alene.
Han bor på Askøy med to jenter som har mistet sin mor, hvordan han gjerne vil bli en god mor.........
Hvordan hans forhold til sin mor og mormor var. Vi hører om deres liv, hans oppvekst om det å bli elsket og det å elske. Hvordan genrasjoner setter sitt avtrykk i deg, hvordan dine holdninger skapes selv om du strider imot. Man arver holdninger og redsler, slik som i boka: redselen for hunder.
Han seg på seg selv at en forfatter, det er bare et yrke enn jobb. Skriver med fast arbeidstid og rutiner, slik en som arbeider på fabrikk.Det å produsere ord, setninger og tekst, det er trykking av sorte tegn på et hvit papir, sier han.
Er det noen skille å være det ene eller det andre? forfatter eller.......
Han har funnet sin maskin, sin plass..... Det er flotte refleksjoner som jeg har tenkt mye på!
Den ene historien griper i den andre, tid og sted er uvesentlig, men stemningen og alle repitisjonene gjør den underfundig og vakker. Den griper deg!
Håper denne boka vil få en pris, det er den verdt!
Den ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 2009.
Abonner på:
Innlegg (Atom)


