Litt mye hverdagsbarnestyr i beg. av boka. Det var denne jeg begynte på den gangen jeg startet med Knausgård. Ser nå at det var helt feil og mitt inntrykk er totalt endret. Han går ned i alle hverdagslivets detaljer og beskriver de. Det er litt uvanlig, men spennende på en merkelig måte. Det er bare slik livet er.
En bekreftelse!
Vet ikke helt hvordan jeg hadde likt å være gift med han, litt sær men samtidig utrolig varm og snill i forholdt til Linda og barna. Men det er ganske så utleverende han forteller om hennes deprisjoner, sinne og følelser. Linda er litt egosentrisk synes jeg. Hvordan han beskriver svigermoren sin må jo være svigermors drøm, hun er jo bare fantastisk helt til han finner ut at hun drikker. Han forteller og utleverer alle.
Det jeg savner nå er litt mere om hans egen mor. Nå har vi hørt mye om far, broren og Linda men lite egentlig om moren. Er det et trekk eller er det bok 6? Hun blir jo syk og avslutter denne boka. Nr 3 har jeg ikke hørt.
Men hvordan vil det være å vokse opp og være Knausgård sine barn, når alle vet så mye om dem? Han forteller jo om særtrekk ol hos hver og en av de tre. Det er jo noe man vil ha med seg hele livet tenker jeg.
Korselig med det fin forholdet han og Geir har, lukket men åpent og inkluderende på samme tid.God bok!
Tror du skal være glad du ikke er gift med Knausgård, jeg!
SvarSlettHar ikke blitt bitt av hans basiller, som du skjønner:)