Dette er også en bøk som har fortellingen fra1942. Vi er i Paris og får vite hva som skjedde med jødene under krigen. Dette er hovedtemaet og drivkraften i boka.
Boka handler om nåtid og fra krigens dager.
Vi hører om den lille jødejenta Sara og hva som skjedde da de den 16 juli 1942 ble hentet og arrestert av det franske politiet. Sara låser broren inne på et kott, hun var 10 år og trodde de snart skulle tilbake.
De ble ført til Vel D`Hiv og fraktet videre derfra til leirer utenfor Paris.
Sara blir skilt fra foreldrene, klarer og rømme. Hun bor i mange år hos adoptivforeldre, men drar til USA. Hun kommer aldri tilbake, og hun kutter kontakten med Frankrike. Mer sier jeg ikke......
Den andre nåtidige historien er fra 2002. Julia skal skrive en artikkel om de svarte dagene i 1942 i forbindelse med 60 årsmarkeringen av det som skjedde. Hun er amerikans og viste ingen ting, (litt naivt).
Tilfeldighetene er mange og leiligheten som hun og mannen arver viser seg å ha tilhørt Sara og foreldrene.
Slik kommer ting for dagen, hun må vite hvem det var som bodde der osv.......dette rulles opp i boka etterhvert.
Jeg har hørt at denne boka var så forferdelig, det er den absolutt ikke. Jeg var litt iritert på alle gjentagelsene av/om den kjekke ektemannen til Julia osv.
Den var bra, men ingen høydare språklig. Litt klomsete fortalt noen steder, og slikt gjør man ikke.... eller handler ikke i visse normale situasjoner som Julia gjorde. Litt amerikans vri på fortellingen eller måten å fortelle på. Skulle jeg tatt terningkst så hadde det blitt en svak fem. Det stemmer ikke helt med hva folk ellers synes skjønner jeg.
Men, den får oss til å tenke over hvem vi er og hva som skjedde. Selv om dette bare er dikting. Det som er viktig er, kan man komme over noe slik som skjedde noen gang som menneske, - krigen, konsentrasjonsleir,- jøder osv......
Opplest av Ingrid Bergstrøm, hun hadde ikke riktig stemme til denne boks synes jeg.
9 timer og 40 min. Boka kom ut i 2006, men som lydbok i 2010 . Boka er filmatisert.
En bok som var fin å lese nå når jeg snart skal til Paris.
Gode stedsbeskrivelser, så får man se om de stemmer.
FILMEN: 17 februar 2012
Det er aldri det samme som boka. Rett og slett en annen vri.
Filmen var grei nok, men litt for mye kryssklipping mellom nåtid og fortid.
Jeg var skuffet over at det var så lite utescener fra Paris.
Og litt for amerikask i stilen.
Boka var mye bedre, følte meg litt snutt etter å ha sett filmen, noe manglet!
