Lindstrøm Merethe "Fra vinterarkivene"

Et mørkt tema som fortelles rått og ærlig rett fra hjertet på en kjærlig, poetisk og vakker måte!

De har blitt et par som har holdt sammen i 18 år, nå har de flyttet på landet. Sammen har to døtre, og hun har en sønn fra før. Han, mannen Mats sliter psykisk og kan til tider være svært depressiv, bipolar. Denne boka forteller om hennes kjærlighetforhold til Mats som hun holder så av, selv om han sliter, lukter vondt og sikker ikke er verdens enkleste mann å leve med. Men, hun kjenner hans sinn og hans historie og vet og forstår når han er på veg ned eller opp. Den altoverskyggende kjærligheten hun har til han og aksepterer nesten alt, er en fantastisk historie i seg selv.

Han røyker hasj hver dag for å komme gjennom dagene. Nettene er vanskelige og vi hører om hans barndomsopplevelser som ikke er helt enkelt........

Moren hans som er schizofren kommer og bor hjemme hos dem noen dager. Dette sliter mye på Mats, han klarer ikke å takle henne, men Merethe liker Marita og syns hun er en spennende person. Faren sin som er akademiker, fyllik og mistet alt har han ikke kontakt med.

Paret har ikke penger da de bor i den store leiligheten og selger alt de har av inventar bortsett fra kjøkkenstolene og pianoet. Det ble fraktet over fjellet og tilhører henne far og familie, men ingen av de spiller på det, men kanskje en av døtrene kan etterhvert? De prøver å flytte fra det, men det kan ikke bli stående igjen på gata, så da blir det med....

Hun ser og føler hver gang Mats er på vei ned i en depresjon og støtter han så godt hun kan, han vil ikke leve. Mats, går i terapi, men de betaler ikke regningen så de sliter alltid med pengeproblemer. Mats prøver å prostituere seg, men får ikke pengene og sønnen hennes dukker opp. De ler over hendelsen.......Det er mange morsomme hendelser i boka, den er ikke svart og tragisk men med et skråblikk på hva som er normalt eller ikke normalt.

Merethe som minnes sin far i alt Mats har overtatt etter hennes far, hans staffeli, gamle klær som Mats bruker når han maler og som hun blir sa varm inni seg ved å se han med. For det betyr at, da har Mats det bra og dobbelt glede skinner igjennom. Når han ikke har den forbanna leiboeren inni kroppen sin, som hun sier.

Faren hennes hadde heller ikke et enkelt liv og var stadig innlagt av psykiske årsaker,  Merethe bodde sammen med sin mor i Oslo, i drabantbyen hvor det var et hard liv......røper ikke mer

Boka er skrevet i romanform og omhandler henne eget liv. De flytter til Hakadal inn i eget hus, med to døtre og de to store hundene. Hun prøver å samle roen og setter seg til å skrive denne boka som er glimt inn i hennes liv, hans liv,mimrer, gamle notater og alt dette kommer  hultert og bulter i romanen. 

Det er flotte skildringer av natur, hundene og livet med dem også . Man må konsentrer seg for å skjønne hvem han, hun ,de osv er. Det kan være hennes far eller mor eller hans mor eller far eller Mats eller barna....

Boka handler  ikke om arv og miljø, det er ikke det som er vesentlige å skildre, men hendelser og det levde liv. Jeg liker at hun ikke lager tanker om hvordan hennes barn skal klare seg, siden de har vokst opp hos dem.

Om Merethe Lindstrøm:

Hun debuterte i 1983 og har utgitt mange noveller og romaner med gode kritikker. Hun har mottatt mange  priser som Kritikerprisen, Doblougprisen og Nordisk råd litteraturpris. Hun regnes i dag som en viktig samtidsforfatter i Norge. Jeg har bare lest " Dager i stillhetens historie" før, flott bok hvor hun også skriver om psykiske problemer, lengsler og tap.

Jeg hørte et intervju eller leste det i avisa (husker ikke, nå)  hun ønsket og håpet at ikke døtrene som er 13- 16 år skal lese denne boka enda, sønnen er midt i 20 årene så han ville nok takle det, sa hun. Det skjønner jeg for det må virkelig være tøft å utlevere og fortelle så mye om sin egen  familien. 

FANTASTISK BRA! Det er min konklusjon.

Den er så dypt personlig at jeg undere meg på, - at hun tørr! 

Boka er rå i språket og den er skikkelig røff, usentimental og har utrolig mye smerte i seg, men for en kjærlighet hun må ha til mannen sin, imponerende! Eller er det et livsprosjekt?

Boka er på ingen måte sosialpornografisk selv om hun skriver om livet sitt og familien sin, men et viktig tidsbilde på hvordan de har levd og et svært ulikt liv andre mennesker i Norge lever. Hun skriver om livet slik det er og legger ingenting imellom.

Dette er den mest personlige boka jeg har lest noen gang, sterke og mer virkningsfull en Knausgård på mange måter. Det er vondt å høre den, men med Marika Enstad sin gode stemme og hennes innlevelse er boka bare fantastisk! Man må ha tid og man må konsentrer seg for å få alt med, men det passer meg.

ANBEFALER denne boka, som vil sjokkere deg og få deg til å fortstå at ikke alle mennesker lever eller har levd et A4 liv, noe vi har så altfor lett for å tro. Vi er ulike og det er sandelig bra! 

Takk til lydbokforlaget for lytte eksemplar

Produsert av: LBF
Først utgitt: 26.10.2015
Spilletid: 07:52:22
Antall CDer: 7
ISBN CD: 9788242171412
ISBN Lydfil: 9788242162823
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Andre som har lest boka har ulike meninger Tine, bøker og bokhyller, Rose-Marie

Gozo, på Malta del 6

Vi tar fergen fra den store øya Malta til øya Gozo, det er en fergetur på ca 8 km mellom disse øyene og det tar 20 minutter.
Der bor det ca 30 000 mennesker, ca det som bor på Hamar.
Lengde 14,5km og 7,2 km bred er målene på Gozo, så stor er den ikke.

Kart over landet, klikk på bildet for større bilde

 På båten fra Malta til Gozo passerer vi øya Comino. Det har naturligvis også vakttårn som er reist av Johannesridderne på 1500tallet. en bilfri øy, men med hotell og noen fastboende.

Det såkalte "Blå vindu" er en naturlig port på 20x100 meter i klippelandskapet i Dwejra

 

Fascinerende å være helt nede ved havet, der drev folk å dykket. De så fantastisk mye flotte fisker.

Og den gamle mannen som sto der og fisket sammen med dykkerne, to verdner som møtes.

Fantastiske fargerike dører på disse båthusene

Ja, vi får vel se dette fra sjøsiden også, da tilbudet var der tenkte vi og ble med på ny grottetur.

Fantastiske grotter, massevis inn og utkjøringer i den litt barske sjøen som det var denne dagen.

De røde korallene syns tydelig på veggen, men fikk ikke fanget de i linsa.

Fra havsiden "Det blå vinduet", man ser at det er bølger der og vi danset rundt i den lille båten

Gozo er en mye grønnere og frodigere øy hvor mesteparten av landets jordbruksvarer kommer fra. 

Gozo består av 16 landsbyer og en by Victoria, ca midt på øya.

Vakker maltetisk kvinne. De har mye fint håndarbeid på øyriket.

Et vannhull hvor ferskvann renner inn og det er kummer til å vaske klær i, dette er fra middelalderen

Fin arkitektur, dette er fra et gammelt vernet område

Flotte akvedukter står igjen, fra bussvinduet.

Nå skal vi inn og se på dette Megalitt område som er fra år 3600-3200 f. kr

Dette er eldre enn Stonehenge i Storbrittania, Ggantija heter dette stedet.

Det finnes syv slike steder på Malta.

Navnet Ggantija stammer fra ordet kjempe på Matetisk. Noen av disse steinene er opptil fem meter lange og veier nær femti tonn.
Det ligger to templer der.

Dette ble oppdaget i 1827, det falt sammen helt til 1901, da startet rekonstruksjonene etter gamle malerier.

Er det en offerplass?      Eller er det et alter?

Maltas eldste og mest kjente symbol, fra museumsdelen

Slike hårfrisyrer hadde de den gang også

Flotte små skulpturer, en mistet hodet.

Merkelig å tenke på at disse er borti 5000 år gamle.

De andre innleggene finner du HER, det kommer flere...

Ullmann Linn "De urolige"

En varm og vakker bok, som rører en langt ned i hjerterøttene om hennes familie, lengsler, kjærlighet og sorgarbeid!

Linn forteller sin historie om å vokse opp hos sin mor skuespilleren Liv Ullmann og livet med henne på godt og vondt, og om besøkene hos faren regissøren Ingmar Bergman hver sommer.

Faren var 48 år da han ble hennes far og nå har hun, Linn nådd å bli 48 år selv. Det er en blendende vakker historie og gode barndomsminner med han på Hammars på den karrige øya Fårø på Godtland i Østensjøen.

Foreldrene levde sammen fra 1965-70. Da Linn var nesten tre år tok moren og flyttet tilbake Norge, fra han. 

"Hun var hans barn og hennes barn, men ikke deres barn", sier hun. Det finnes ikke et eneste bilde hvor alle tre er avbildet. Han hadde 9 barn med seks forskjellige koner og har levd et kunstnerliv slik man gjerne tenker at store kunstnere lever. Foreldrene var ikke gift og Liv var et kjærlighetsforhold som varte i fem år mellom Ingmar sitt 4 og 5 ekteskap.

Hver sommer er jenta en mnd på Hammers hos sin far, der hun gleder seg til å være sammen med faren og gruer seg for å være borte fra moren. Boka er spekket av flotte barndomsminner fra tiden sammen med faren og hvordan han var. Han var streng og satte mange krav til de han var sammen med, men hadde  tydeligvis et stort hjerte for Linn allikevel.

I 2006 skjønte jenta at noe var feil, for punktlighet var viktig å måtte alltid overholdes. Men,"denne dagen da han kom 17 minutter for sein uten å kommenterer det, da var plutselig ingenting som før". Det ble et vendepunkt for jenta, som hun kaller seg i den selvbiografiske romanen.

Mange år seinere sitter hun der etter at han døde i 2007, med  seks lydopptakene som de var enige om skulle bli til en bok.  Det som skulle bli til deres felles bok om å bli gammel, ble ikke akkurat slik for faren var blitt for gammel og samtalene ble uforutsigbare og sprakende dårlig på lydopptakene.

Faren som kom med formaninger om ikke å improviser, - alt må planlegges var et av hans motto. Slik prøvde han å leve sitt liv med punktlighet og stramhet, selv om han helst ville være barn og jenta helst ville være voksen. Det virket ikke som han planla alt i sitt eget liv da det kom til kvinner, der var han ganske så impulsiv, tenker jeg. 

Moren som ville ha ro og syns jenta forstyrret hele tiden og som hele tiden fortalte at "nærvene krøller seg".

Det omflakkende livet som moren hadde, stadig på reise og hvor høyt jenta savnet og elsket moren. Dette er vakkert, men såre og hard ord om henne også. Hun gjør narr av moren, da hun spiller hovedrollen i "mamma Mia" på Broadway, hun som hverken kan synge eller danse. Hun var stadig på farten, flyttet fra bosted til bosted i inn og utland. Fraværet av moren da hun var borte, mormoren som hun måtte bo sammen med og  alle barnepikene som kom og gikk.

Å vokse opp med to kunstnerforeldre som var så sterke personligheter var nok ikke enkelt. Så går hun bort og blir forfatter selv og gifter seg med en forfatter, men hun er nok en helt anderledes og nær mor mot sine barn, virker det som for meg. Særlig der hun forteller småhistorier om datteren Eva....vakkert.

Hun er helt ærlig og utlevere både seg selv, sin familie og hvordan hennes oppvekst har vært. Noen av fortellingene er ganske så private også, som da hun 15 år gammel drar fra USA til Paris med en fotograf.... 

Det er en fantastisk bra komposisjon i boka som veksler mellom nåtid og barndomsminner. Jeg liker alle repetisjonen som små stikkord og hvordan hun omtaler seg selv som jenta og Han og Hun om foreldrene. Hennes korte og lekende lister som er ganske så sjangeroverskridende, fabelaktig og lekende gjort, på lydbok blir dette rett og slett poetisk.

En fantastisk bok, her har Linn Ullmann skutt gullfuglen! 

Om ikke denne boka blir prisbelønnnet så vet ikke jeg.  Jeg anbefaler den på det sterkeste! 

LYTT TIL DEN eller LES DEN selv!

Linn Ullmann har imponert meg før med "De dyrebare"

Lydboka er lest av Petronella Barker. Jeg liker henne veldig godt og hun leser så naturlig og bra, særdeles nydelig de små svenske snutene også.

Takk for lytte eksemplar fra Lydbokforlaget.

Først utgitt: 10.12.2015
Spilletid: 09:40:20
Antall CDer: 8
ISBN CD: 9788242170996l
ISBN Lydfil: 9788242162601
ISBN Digikort: 9788242171252
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Andre som har blogget om boka er Rose- Marie, Tine,  Artemisasverden og mange flere

Hovedstaden på Malta heter Valetta, del 5

Valetta er hovedstaden på Malta, denne byen er et eldorado for historieinteresserte folk, slik som oss. Det er en borg eller et byggningsverk som er fra 1500tallet og bygd opp etter strengt Grid mønster, rette gater. Fra den ene siden av byen til den andre siden er det bare to kilometer, så det er ikke store Hovedstaden, Det bor ca 10 000 mennesker der om sommeren, men bare halvparten nå på vinteren. Da snakker vi om byen innenfor murene.

Her mitt i byen kom det plutselig løpende ut en skoleklasse som fikk friminutt. 

Bak ser vi den legendariske Cafe Cordina, fra 1837 utedelen.

Valetta ligger på et ganske bratt høydedrag, så her er det trapper for de gående og vakre tradisjonelle hus

Det er så mange flotte farger, slitte og fine fasader  som jeg liker i byen

Skikkelig 30-talls ute-sted ser det ut som det har vært der engang og spennende gater.

Streder, smug og foto motiver. Sjekk den fine dørhammeren

Den store St. John¨s Co - Cathedral

 Kirken er vigslet Døperen Johannes, som var skytshelgen til Johannesridderne. 

Den ble reist mellom 1573 og 1578. utenfra er den helt annonym.

Fra 1578 var det derfor Johannesriddernes ordenskirke

Den har et fantastisk gulv, med  400 forskjellige gravsteiner over ridderne som vi ser her. Hver enkelt gravstein forteller historien om den ridderen som er gravlagt der. De er så praktfulle i virkeligheten og særlig når man vet at de er laget i intarsjia av ulike farger på marmor.

Caravaggio, den store maleren (1571-1610) bodde på Malta etter at han måtte rømme fra Roma, der han hadde drept en mann. Men, han måtte rømme fra Malta også etterhvert pga alle skandalene og fiendene han fikk der. Men et kjempebilde og noen mindre som henger i et spesielt bevoktet rom der, som vi så og det er et fantastisk skue. 

Malerier og dekor over alt, hver lille krok var dekorert i tak, på vegger og gulv. Her er det skikkelig mye Maltetisk barokk.

Mye av den innvendige utsmykningen er yngre enn selve kirkebygget for i 1798 plyndret Napoleons soldater den for mange kunstskatter.

Taket var også dekorert over alt, av maleren Mattia Pretis. Det er malt med olje direkte på stein og ornamentene er  i 24 karat gull og forteller om døperen Johannes sitt liv. Den mest dekorerte kirken jeg har vært i noen gang.

Hvorfor den har et Co forand navnet, ettersom den er sideordnet katedralen i Mdina(Maltas tidligere hovedstad)

Det ble kvelden før vi kom oss hjem denne dagen også.

De andre innleggene finner du HER, det kommer flere innlegg...

Meyer Siri "Kunst og visuell kultur"

En virkelig god kunsthistoriebok!

Jeg fikk denne boka fra Pax allerede i august og har lest i den periodevis i henhold til at jeg underviser i stilhistorie på Design og Håndverk og i kunsthistorie på studiespes. Formgiving. Derfor har jeg brukt den boka og prøvd å finne nye innfallsvinkler på fagstoffet til mine elever i løpet av høsten og naturligvis derved oppdatert meg selv. 

Denne boka egnet seg spesielt bra til kunsthistorie biten da den tar for seg hva som skjer i kunsthistorien på en ryddig og naturlig måte. Her er det med  hendelser og teorier fra arkitekturen, forskning, religioner, kriger, fotohistorie, fargehistorier, reklame, identitet og ikke minst mediehistorien på slutten av boka må nevnes. 

Alt dette og mye mer som politisk ståsted, nasjonalisme og til og med hendelsen 22 juli er med. Hun beskriver hvordan folk strømmet til rettslokalet 1.april 2002 for å se hvordan Anders B. Breivik så ut i virkeligheten og oppførte seg da han ble konfrontert med hva han hadde gjort. 

Eks: Ansiktet er som sjelens speil som forteller fysiologisk hvordan vi reagerer i hjernen (konglekjertelen) når vi møter noen vi liker eller ikke liker.

Hun setter alt inn i en lett forståelig sammenheng og gir oss muligheter til å se helhetlig på hendelser og hva som skjer i kunsten og tiden rundt hendelsene på en ny måte. Dette er krydder som sette lærdom fast i elevenes hoder og stoff  jeg alltid leter etter.

Til og begynne med var jeg ikke helt fornøyd med at epokene ikke er egne avsnitt i boka, som barokken, realismen, impresjonismen osv. I denne boka må man lete seg frem om man ikke har knekt koden på hvordan boka er komponert. Men, etterhvert likte jeg boka svært godt, fordi den referere til andre innlegg andre steder i boka også. Dette passer meg utmerket så min konklusjon er at den er perfekt for en lærer. For å se ting fra ulike vinkler og ikke bare fra kunsthistorien, men få mage andre knagger å henge stoffet på som hendelser historisk, musikk og utviklingen i Europa generelt.

Fantastisk bra sammesatt til en veldig forståelsesfull lærebok. 

Den anbefales på det varmeste til alle.

Dette er ei fagbok og det er ikke ei bok man leser i et jafs, men må la de ulike temaene og kapitler få synke ned. 

Bak på boka nevnes blant annet at: blant bokens mange temaer vektlegges særlig ett: Kunsten å se.

Dette beskrives i denne boka innenfor ulike temaer som identitet, globalisering, makt, kjønn også videre. Her inkluderes kunstens tradisjonelle uttrykksformer, men også sjangere som film, fotografi og reklame.

OM: Siri Meyer 
Hun er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, med kunstteori og visuell kultur som  særlige interesseområder. Hun har skrevet en rekke bøker i ulike sjangrer. Flere av dem handler om kunsten å se, 
som læreboken Hva er et bilde (2009) og essaysamlingen Visuell makt (2011).

Siri Meyer er professor  ved Universitetet i Bergen;: Hun gir oss her en innføring, der hun viser hvordan det vi kaller synsekulturen blir påvirket fra ulike hold, som det sier i omtalen av boka 

Av Håvard Østrem Peersen., dette er jeg absolutt enig i.

Boken er utgitt på PAX forlag, takk for lese eksemplar!
Utkom i 2013 
282 sider+ noter og referanser, 313 sider