Monte, del 3 fra Madeira

 Vi var på en dags tur til Monte som ligger ca. 6 km fra Funchal. Der gikk vi inn i en av Madeira sine mange flotte hageanlegg, Palace Tropical Garden, den er kjempestor og flott, fylt med små sjøer, statuer, vaser, pagoder og planter fra hele verden.

     

 Palasset inne i hagen. For å komme dit tar man gondol fra Funcal, 600 m. over havet.

 

 Svever høyt over hus og dyr. Det var en stor brann der i august så mye brant ned i dalen under.

Idyll så det holder, jeg syns jeg ser for meg alle 1700 og 1800 talls damene i store kjoler med paraply i parken

Med akvedukter og småhus som kullisser som i en film, fantastisk fascinerende. 

Det er ikke folksomt der i desember, derfor er det så fint å dra på ferie på den tiden.

Engeltrompeter har jeg selv i store potter, nå inne. Har aldri sett frukten på de før!

  

Steinar begynner å synes at nå er det nok, vi var der i mange timer. Hvor hen man snudde seg var det store vaser fra Egypt osv. som her.

Hortensia blomst

   

Skikkelig 1700tallet stemning!

Utrolig mange rare tresorter og blomster jeg aldri har sett før og fine skulpturer

fasaner og perlehøns trippet rundt i hagen

  

 Inne på et museum som er fult med afrikanske skulpturer fra ulike stammer

Fascinerende, men kanskje litt for mye og tett med gjenstander

Vi gikk i den kinesiske hagen

 3 norske "guttene på brua"

 Odd Gunnar slapper av blant skulpturer.- fra Hamar på besøk hos Polly (nest nederste bilde)

 og nyter utsikten til Funchal havn

   

Bildene her ble tatt 16 desember og her blomstret det over alt.

Eller var ved å springe ut!

Fra kirketrappa på Monte kan du kjøre ned til Funchal i disse berømte sledene eller kall det kurver. 

Det går fort i de bratte gatene og de hvitkledde førerne- kalles Carreiroene skrubber på farten.

Dette lokket ikke meg

Kirken på Monte måtte vi naturlig vis se, for det er den mest kjente kirken på Madeira. 

Nossa Senhora do Monte kirken. Der fra er det fantastisk utsikt over Funchal. Den ble bygd på slutten av 1700tallet. Der hadde det tidligere stått et gammelt kapell i 300år som ble oppført av de første menneskene som kom til Madeira.

Det står en treskulptur på høyalteret som er fra 1500tallet. Det hevdes at den utfører mirakler.

Hvert år på Himmelfartsdag kravler de troende på sine knær opp de 68 trinnene for å be til henne.

Taket er aldeles praktfullt!

Vår venn Polly som bor der nede på vinterstid ønsket oss god tur med gondolen hjem fra kirketrappa.

Det var blitt kveld og det blåste skikkelig i gondolen ned. Jeg var virkelig redd!

Neste innlegg blir om småturer langs stranda.....

Del 1: Julestemning i Funchal
Del 2: Safari tur

Malmquist Tom "I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live"

 

                     Dette er en selvbiografisk roman om kjæresten Karin som er høygravid og dør, mens barnet, Livia overlever .

Dette er en kjærlighetsroman til Karin som Tom mistet og til sitt nyfødte barn, Livia.
De har vært kjærester i ti år og venter sitt første barn. Karin blir akutt syk, de tror det er influensa til å begynne med, men det er mer enn det...
Barnet blir tatt ut med keisersnitt og lagt i kuvøse. Dette blir en tøff tid for Tom. Han løper mellom intensivavdelingen der Karin ligger og nyfødt posten der Livia ligger i kuvøsen.

Karin hadde en cyste i hodet og ble operert for den i 2004. Tom var ved hennes side hele tiden og  etter operasjonen, men han klarer ikke å huske hva som klart hva som skjedde. Tom og huske bare bruddstykker og detaljer som er uvesentlige. Hun vil at det er han all informasjon skal gies til og at han skal formidle det videre til familien. Så derfor har han bestemt seg for å følge opp og skrive ned alt hva som skjer med Karin.

Han var nok en intens og irriterende mann på sykehuset, der han gikk rundt med sin blokk og skulle vite alt
Familien syns dette er vanskelig og han styrer for mye, særlig Karins far som selv er lege syns det.

Han hadde god hjelp av sin mamma og moren til Karin som byttet om å være der på natta. Hans far hadde vært kreftsyk i 10 år, og ble dårligere og dårligere så det var mye trist som skjedde rundt han.
Det var tøft å høre om hans opplevelse rundt det å bli alenepappa uten at de var gift eller at han hadde underskrevet papirene på at han påtok seg farskapet. Han må nærmest sloss mot myndighetene for å bevise at han er pappaen til Livia, slik at han kan få barnetrygd og bli omsorgspersonen for datteren. Jeg trodde man skrev under slik på sykehuset når ungen ble født, eller han var jo med til jordmor hver gang?

Boka hopper fra nåtid og fortid med glimt fra livet han levde som gladgutten med gjengen og livet sammen med Karin. Deres drøm om å kunne leve av å skrive var målet for begge. Det er lit vanskelig å følge med, for det er bare et litt lenger avsnitt, men det går seg til. Dette gjør at vi blir bedre kjent med dem begge. At det er sorg og at han var sjokkert over hva som har skjedd er forståelig, men boka handler om mye mer enn det. Det er en bok om livet og tittelen "I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live" skjønner man utmerket og passer perfekt. Der han på de siste sidene følger Livia i barnehagen for første gang og går fra henne og vinker til henne. Det hadde han aldri gjort før....

Bilde tok jeg under TV programmet: Brenner, 21. sept 2016. 

Bare noen uker etter at Karin døde begynte jeg på boken, våren 2012. Jeg var alene med et spedbarn og alt var voldsomt heftig og nytt for meg.  Han ville forstå og se hva han hadde opplevd, kunne han takle det? sier han i Brenner intervjuet jeg så med han på tv i høst.

Boka var: Nominert til NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2016
Vinner av: Karin Boyes Litterære pris
Vinner av: Dagens Nyheters Litteraturpris
  
Til dette sier Tom Malmquist:
Han sier at det viktigste med boka er at økonomien har endret seg. Nå kan han kjøpe det han vil og der ved bli en bedre pappa. Han imponerte meg og viste så fine følelser i programmet, da han fortalte om sin rolle som mamma og pappa til Livia.

Nå, etter å ha lest boka syns jeg den var ok, men ingen høydare eller den skulle jeg lest på svensk, da hadde jeg fått et annet inntrykk er min konklusjon. For oversettelsen fløt ikke og mange svenske ord var ikke oversatt og det skurrer litt i mitt hode.
Den tok opp mye essensielt, ja! Men, med så mange priser og innstillinger må det være noe mer med boka enn det jeg fikk ut av den. Det kan være tid og sted ikke passet med innholdet for meg, akkurat nå.........

Annet har han utgitt:

 Lyrikk om mannskulturen -ishockeyspiller. "Sudden death" 2007 og

 "Fadersmjølken""2009, der skrev han om en far som ble alene med et barn.

Utkom på svensk 2015,

Norsk 2016, 291 sider
Lese-eksemplar fra  Gyldendal

Knall start første dagen på Madeira, del 2

Vi hadde så vidt kommet ut døra på hotellet 1.ste dag, da vi ble stoppet av en mann. Han ville stille oss noen spørsmål og jeg sa ok.
Det endte med at jeg vant en halvdagsutflukt med Jeep Safari.
Det ble første dags opplevelsen av Madeira

Vi ble fraktet til et hotell (Pestana, interiør-bildet) og fikk kaffe. En svensk dame pratet med oss, egentlig skulle hun prøve å selge oss et hotell opphold- konsept.  Men, det var uaktuelt så hun pratet i veg om alt det spennende som man kunne oppleve på Madeira, i stede. Hun var virkelig hyggelig og fortalte masse om Madeira.

Hun viste oss rundt på området og på stranda, der kom en krabbe, etterhvert minst ti....
Flotte former og farger!

Takk, for all den fine informasjonen du gav oss, Lovisa.

Turen vi vant var en Jeep Safari rund på Madeira, med denne bilen som hentet oss på ettermiddagen

Utsikt over den nærmeste byen Camara de Lobos (kommer mer fra den, seinere)

    

Vi kjørte gjennom fantastisk områder med bananer som de dyrket over alt. 

Bratt var det!

På Safarien var et fransk par, oss og sjåføren, Diego

Her står ved ved en klippe og ser ned til et isolert samfunn som man når bare pr. båt eller med gondolen.

Dette hadde vært en fiskerlandsby før, men nå turist/hytte sted. Den lå helt isolert under fjellet. 

Derfor en gondol som fraktet det man trengte opp og ned av varer og mennesker.
Det var flere Gondoler på øya

Det er praktfull utsikt hvor hen man er og nesten alltid en bar i svingen med lokale folk.

For oss bar det lenger og lenger oppover på smalere og smalere veier.

Flaskekostplante  blomstrer

Vi kjørte på stup bratte veger som snodde seg som Trollstigen oppover. 

Så møtte vi en trailer, den måtte rygge, vi hadde akkurat klart å sno oss forbi et lite ras som lå i vegen.

 

  Eukalyptus trær, de brukes til papir, lysstolper osv. Ikke ved, for det brenner for fort opp.

Langt inne i skogen

Mimosa en blomstret

Diego, var utrolig flink til å fortelle om botanikken som var der. Han stoppet stadig opp så vi fikk se. Dette er ei plante som du kan bruke mot Diabetes, men hva den heter......husker ikke.

 

Dette er en helt spesiell frukt for Madeira, men navnet....

 De terrasserer over alt og vannet renner i levadaer som man finner over hele øya.
Det er vanningssystemet som ble bygget av slavene slik at sukkerproduksjonen bidrog til øyas rikdom.
Det ble allerede fra 1400tallet sendt slaver til Madeira. Omkring 1552 var det ca3000slaver på Madeira.
Uten dem hadde det ikke vært ei grønn øy i dag for det var de som måtte bygge levadaene , øyas store nettverk av kanaler til vanning. Slavene var fra Afrika, Kanariøyene og India

Dette er  Curral das Freiras (Nonenes tilfluktssted) Det er fordi at nonene fra Santa Clara-klosteret i Funchal flyktet dit for å unnslippe franske sjørøveres overfall. Byen ligger ca 20km fra Fuchal. Det var en hemmelig dal, som et kjempe krater, Moderne vei ble det ikke dit før i 1959.

 

En spennende tur som omhandlet mye mer enn disse få bildene. 

 

Ja, naturlig vis var det dyr langsmed vegen, de koser seg i kvelds sola

Så bar det tilbake til Funchal etter noen timer. 

 Del 3 blir fra Monte og den tropiske hagen, med gondol tur fra Funchal.....

Del 1 finner du her: Julestemning i Funchal

Knutsen Per "Broren til Hugo"

En fantastisk rørende historie fra en brutal og hard oppvekst, hentet fra etterkrigstiden i Norge.

Faren var nazist og opplevde mye forferdelig under krigen. Han treffer moren som er finsk-samisk og de får sønnen Hugo dagen etter at krigen sluttet i Finland. Etterhvert kommer Erkki til verden og fortellingen utspiller seg er i etterkrigstidens Nordland.

De lever et hard og fattigslig liv, faren og onkel Tapio har en liten fiskebåt. De lever fra hånd til munn og kua Krone, er morens trøst som gir dem melk og fløte til fiskekakene hun selger. Livet er et slit, de overleve ved å juge, lure andre, drikker og banner så det gjaller. De har gjeld over alt og skrekken er lensmannen.

Erkki vokser opp hos disse foreldrene og er mang en gang livredd for far som er full og brutal. Mor liker han ikke, det er han overbevist om for hun bryr seg bare om eldste broren, øyenstenen Hugo. Moren gir han aldri noen kjærtegn eller vennlige ord på sengekanten. Erkki ønsker kjærlighet fra moren og legger armene rund henne, men hun vifter han vekk. Erkki er så glad i moren sin, ingen er som henne og lager så god mat.

Når hun drar avgårde for å tjene penger og Erkki må bo hos Petrina, da nekter han og spise og syns alt er ekkelt hjemme hos henne. Han lengter etter moren og er overlykkelig når de drar og henter henne. For at hun skal redde faren, som er helt fordrukken,.....

Moren har et skap med fine gamle kjoler, Erkki elsker å prøve de, men faren ville drepe han om han fikk se han i disse kjolene. Hugo er en skikkelig luring av en storebror og en gang lurer han Erkki til å drikke pisse potta, da han lokket med sukkertøy, men de var spist allerede.

Hugo kommer hjem i sommerferien etter å ha vært i Trondheim et helt år. Det blir ballade når moren leser et av hans brev og skjønner at sønnen er litt annerledes enn hun trodde. Mens Erkki skjønner broren godt for han er slik selv. Foreldrene sender bud på ei klok kone.....jeg kan ikke røpe mer av fortellingen.

En fantastisk historie om tiden, bildet av folk som tenkte annerledes om mange ting og skildringene av Erkki.

Boka er skrevet i en knapp stil, med korte fortellinger fra oppveksten. Nydelig dramaturgi som bygger seg opp på en fantastisk måte.  Den er vakker på en måte selv om den skildrer det brutale livet og reaksjonene.
Jeg satt igjen med hjertet i halsen når boka var ferdig.

En god bok som anbefales på det varmeste!

Utkom 2016 på Cappelen Damm
191 sider
Lånt på biblioteket.

Andre som har lest boka er Tine