Romanen om den kjent helbredersken og signekonen, Anne Brannfjell sin historie.
Boka handler om Anne fra Vardal, et sogn som nå ligger
under Gjøvik.
Vi
følger hennes liv fra fattige husmanns kår til å bli den kjente Anne Brannfjell
(1815-1905). Hun regnes som en av våre mest kjente kloke koner,
signekjerringer, helbrederske og folkemedisiner. Denne boka er skrevet av
hennes tipp tipp oldemor Ellen Vahr og forteller om Annes liv som ung kvinne og
frem til den hun ble. Livet fra fattigdom og om krenkelser, sult, svik, barnefødsler, alenemor, kjærligheten og til at hun forstod og begynte å bruke sin gave.
Boka
starter meg at Anne som er født 1815, har blitt 15 år og bor på en
husmannsplass Sevald under Gården Mustad. Hun har blitt spurt av fru Mustad om
hun kan stå til tjeneste hos dem i et juleselskap. Det er isende kaldt og langt
å gå i kulden. Vi blir kjent med familien hennes og høre om fattigdommen. Flott
skildret av hvordan livet på begynnelsen av 1800 tallet, med skremmende
sannheter om den fattigslige maten de spiste, arbeidet, plikter og hvor dårlig
klær de hadde. Anne vet at hun er annerledes, men skjemmes over det og skjuler
det for all.
Anne
opplevde en gang og falle og slå seg da hun var på veg hjem med vasken til Fru
Mustad. Hun mistet vasken på marka og blødde. Plutselig hadde Elsby, den kloke
kona fra Biri stått foran henne. Hun var og plukket sine urter og blomster for
helbredelse. Elsby renset såret med groblader og skylte tøyet for unge Anne.
Denne historien glemte Anne aldri og minnes dette og vill få Elsby til å komme og
se på naboens fot som var skadet, han lå i senga og svevde mellom liv og
død. Tidligere hadde hun bedt fru Mustad om hjelp, men å be Elsby var som å
tilkalle fanden selv. Dersom hun gjorde det skulle hun lage problemer for Anne,
men Anne trosset fru Mustad og dro til Biri og Elsby ble med og helet Jons far
sitt bein og søsteren Kirstine på 2år som også var syk. Dette ble inngangen til
at Anne skjønte hun hadde gaven med å helbrede og se sykdom.
Midtsommeraften
1840 skal den 25år gamle Anne på dans, men møter Elsby. De plukker urter og
røtter og Anne blir med og sanker. De treffes flere ganger for og sanker sammen
og Alle lærer. Elsby sier det direkte til Anne at hun kan se, "du har
gaven som kan helbrede". Anne lærer mye av henne. Høsten 1840 ble en
flott varm høst slik sommeren hadde vært. Alle fikk inn i hus det som trengtes
av korn, bær, røtter osv.
Jon
svermet for Anne, men ville ha en husmannsplass med jord før han fridde. Anne
får nesten sjokk da Fru Mustad kommer med et brev om at Anne kan få jobb i
Christiania, hos Andrea og Herman Øyset. Det er Andrea som har truffet Anne på
Mustad og vil gjerne ha henne som tjenestejente. Dette blir et vanskelig valg
for Anne, skal hun velge Christiania eller lære mer an Elsby.....
Det
var et sjokk for Anne å komme til Christiania i feb 1841, skitten snø, vond
lukt og mange folk. Hun liker Andrea og blir godt tatt i mot i den storslagne
leiligheten. I Christiania er det enda større forskjell på fattige og rike, når
de til og med må ha hver sin trapp, tenker hun.
.
Andrea
ble etterhvert svært syk og mannen Herman som var gullsmed var mest opptatt av
å lage arvefyrstekronen og
arbeidet sitt.
Arvefyrstekronen (tronarvingens krone) er den eneste av regaliene som er laget i Norge. Den ble laget i 1846, tiltenkt Kronprins Carl (senere Kong Carl IV) i forbindelse med den planlagte kroningen av hans foreldre, Kong Oscar I og Dronning Josefine. Under kroningen av Kong Carl Johan, hadde man lånt den svenske arvefyrstekronen til kronprinsen. Nå skulle Norge få sin egen arvefyrstekrone. Jeg måtte ha med denne, fordi jeg har jobbet så mye med kroner selv, noen ser du her: https://ingunkleppan.blogspot.no/p/hodesmykker.html
Herman og Anne falt for hverandre og en dag oppdaget hun
graviditeten, det tok sin tid før hun fortalt det til Herman. Han taklet det
ikke slik hun forventet, Herman fikk henne flyttet til en fru Engerland og Anne
måtte forlate jobben som tjenestejente. Hun hadde likt seg godt hos Andrea og
liket ikke måten Herman taklet situasjonen på. Anne hadde fått et godt forhold
til noen av de andre tjenestejentene og krevde at Hanne skulle ha jobben etter
henne, eller hun ville bli hos Andrea.
Anne
føder sønnen Christian og hun står plutselig på bar bakke. En jente med et barn
på armen har ikke så mange muligheter i Christiania, men så finner hun ut at
hun kan......sier ikke mer om det.
Hun
jobber hos Beret, trollkjerringa på Kampen og lærere mye. Lykken kommer og
lykken går. Jon som hun hadde lovet å møte i oktober forkludres.... mye
skjer. Noe er dikting og annet sant. Det står bak i etterordet hva som er
diktet opp.
Sommeren
1848 treffer Anne en ung mann med navn Kristen Evensen og gifter seg med han.
Hans eiendom lå under Brannfjell, Ekeberg og Krister eide husmann plassen
Ekerberglien der hun og guttene finner seg godt til rette. Familien vokste og
Anne sitt ry som helbreder like så. Anne ble 90 år gammel og døde i 1905.
Anne
var som Snåsamannen
en dame som ikke tok seg betalt.
Jeg
likte boka veldig godt, lettlest og spennende fortalt.
Omslaget
synes jeg ikke stemte helt med historien, litt for glansbildeartig i henhold
til historien. Det viste lite om tematikken i boka, det var først etter og lest
andre blogger at den boka fanget min interesse. Det angrer jeg ikke på for
dette er virkelig en fin bok.
Spennende
og høre om Anne sin kunnskap om de ulike sykdommer og hva som lindret og
hvorfor.
Hun ble Norges mest kjente kloke kone og fikk tilnavnet
"Signekonenes dronning".
En
bok jeg absolutt anbefaler!
Ønsker du å se et lite innlegg fra Østlandssendingen med intervju av Dag Jarøy, ang skulpturen som skulle avdukes av Anne Brannfjell på Ekeberg Skole.
Les mer om skulpturen som Kirsten Kokkin laget og det som sto i Nordstrand blad i den forbindelsen.
Utkom på Aschehoug,
høsten 2016
Sider 393 ink etterord.
Leseeksemplar
