Figueiredo Ivo de "En fremmed ved mitt bord"

En av de mest fascinerende familiefortellingene jeg har hørt om

Jeg var i full sving med å lese denne boka, så oppdaget jeg at den var kommet ut som lydbok, så da startet jeg på nytt med Mads Ousdal som oppleser. En fantastisk fascinerende bok om et folk sitt levde liv og hva de har opplevd og hvordan de holder sammen/kontakt. Tross politiske situasjoner, forflytninger over flere kontinent som skyldes mange ulike forhold. Vi får i boka høre en skikkelig spesiell familiefortelling. På godt og ondt!

Boka starter litt dystert, med at Ivo ikke har hatt kontakt med faren Xavier Hugo, på fem år. Han tror han sendte en epost til han på 70 årsdagen.
Ivo begynner med å besøke tantene i Boston, USA. Der fikk han mange brev og lydbånd, han ble mer interessert  i sitt opphav og hvem han var.
Bømble-indianeren?
Farens foreldre kom fra den portugisiske  kolonien Goa vest for India. Hvor begynte fars historie?

Ivo andre reise tok han til Zanzibar der faren hadde vokst opp som barn. Han måtte se og føle stemningen der. Se mine bildene under fra Zanzibar.

Faren forlot Nairobi,19 år gammel og dro til England i 1958, Europa. Det blir et sjokk for han, med raseskille og opptøyer. Etter et par år treffer han mor, Marit Walle som jobber au pair i London, hun er fra Norge. Hun sjokkerer den kristen familiene sin fra Bamble med beskrivelsene av hva hun opplever på klubbene i London.
Hun er en ivrig skribent og i brevene utfordrer hun foreldrene med å si at hun kom hjem med en hotten tott, hun var 19 år.  Hun er en moderne ung kvinne som lever i den moderne tidsånden. Jeg er ikke rasehater, håper ikke dere er det? skriver hun til foreldrene.
  Hun kom hjem, med ikke hjem med en hotten tott, men en Inder. Fikk jobb på Langesund  mek. verksted, han var langt høyere utdannet, men fornøyd. Han respekterte Marits far, mye var rart, han  levde av treskjæring langt inne i skogen. Det skjønnte han ikke . Han kunne ikke føle seg hjemme i Norge, de var så andreledes. han drar tilbake til London og studier.

Mange brev og Marit drar tilbake til England, og de gjennforenes. De giftet seg i Porsgrunn -63. Hun i sari og faren i vestlige klær. Ingen fra farens side er tilstedte, men for bestefar  er nok dette en underlig opplevelse.
Var ikke besteforeldrene skeptisk til Goaneseren som mor tok hjem? Nei sier moren. Man fryktet ikke det ukjente, den gang. Han hadde et vinnende og selvsikkert vesen og alle likte han

i 1963 skjer det store endringer i Kenya. Zanzibar opplever massakrer i  -64 opplever han at  to av Hugos søstre ble skutt. Imperienes tid var over. Portugisisk India og Britisk Øst-Afrika opphørte å eksisterte. De fikk tilbud om å bli kenyansk statsborgerskap, rundt 200 000 takket nei. Familien var blitt statsløse og hvor skulle de dra..
De kunne reist til Portugal? De måtte dra til Storbritannia eller USA, hvordan skulle de få penger....
Å få pass var ikke enkelt. Hvilket pass har du, jeg er hjemløs sier farmor. Alle barna flyttet ut over flere kontinent. Besteforeldrene leter måleløst med å komme seg ut av Kenya, til Portugal, India eller England?
Det er spennende og høre om det historiske som skjedde i Afrika. Bestemor ville så gjerne se alle barnebarna som hun aldri har sett.......eller fikk se.

Faren hadde det fint i den katolske  menigheten og han var populær mann som alle likte. Men, hjemme var det mye sinne og forvirring. De kjøper et stort hus i Langesund hvor foreldrene og de tre guttene fikk god plass. Ivo opplever at moren blir mishandlet av faren. Faren var i ferd med å ødelegge sin verden i hjemmet. Han var forvirret og splittet, det lot han gå ut over familien. Ivo var livredd faren, særlig hver gang faren ville leke med han. Makten som han brukte, og latteren som Ivo skulte seg bak. En dag var det nok og de flyktet, til besteforeldrene og faren måtte flytte på hybel. Etter det mistet han  respekten, 13 år gammel. Førts når han ble voksen kuttet han ut kontakten med faren sin.

Ivo sin reise:
2012 finner Ivo at han skal ta kontakt med faren, et år etter at han var i Boston.
Ivo drar til slutt til Spania for å treffe faren. Tar flyet til Alicante og der på flyplassen står faren som han ikke har sett på mange år. Det blir et emosjonelt møte med fars leilighet som er full av bilder av meg, mine søsken og mine døtre på veggene. Broren hans er fotograf og Ivo var et yndet foto objekt for han i tenårene.
Dette blir et møte som ikke ender så godt som han hadde håpet, faren er uforandret i sin oppførsel i forhold til han er vanskelig. Ivo får med seg mange brev og lydbåndopptak.

I brevene og lydbåndopptakene får vi feks høre om farfaren som er blitt 77 år i 1977, har funnet ut at han skal gifte seg med ei dame i India. Lydbåndopptakene forteller historien til farfaren og faren som drar til India. Dette mnd. etter at skilsmissen mellom moren og faren er underskrevet. Så på slutten av boka viser det seg at faren ikke var bedre enn farfaren og treffer en nett brud som presser han for penger.

En ærlig og historisk god bok. Jeg likte alle avstikkerne som kom som en tankestrøm. Med tilbakeblikk på livet, hendelser, historien og alt det tapte. Men, også den fantastiske historien om besteforeldrene som fikk ni barn og hvordan de forsvant rundt på kloden. Denne boka er stappfull av så mye. Som lydbok har jeg hørt flere sekvenser to ganger for virkelig å skjønne alt. Fantastisk bra lest av Mads Ousdal.
Jeg kunne si så mye mer om den, men dette får holde, les den selv!
Kanskje man får øynene opp for at det ikke er så lett å reise fra noe eller ankomme Norge som en fremmed fugl.

Anbefales på det varmeste!

Andre som har blogget om boka : Rose- Marie, 


Produsert av: LBF                  LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 30.11.2016
Spilletid: 10:09:31
ISBN Lydfil: 9788242164353
Målform: Bokmål
Sjanger: Biografier og memoarer
Lytter eksemplar

Dette er Ivo som ble intervjuet på Brenner i høst. Boka jeg holdt på å lese, flott å følge med i

Jeg var så heldig å være på en 3 ukers lang rundtur i Afrika jul/nyttår 2006-07. Turen gikk med fly til Nairobi, en 9 timer lang busstur gjennom Rift Valley til Kisumu i Kenya. Der møtte vi vennene våre som jobbet der og vi dro til byen der de bodde, i Musuma ved Victoriasjøen. Vi var i Serengeti nasjonalpark og opplevde masse og feiret julen sammen med dem. Vi tok småfly til Zanzibar og var der siste uka. Her er noen bilder fra Zanzibar som jeg lengter tilbake til, et fantastisk sted.

 Fra nord på øya, der fiskerne drar ut for å fiske tidlig på morgenen

 Det var skikkelig langgrunt der

   

Ivo forteller at faren og søsknene ikke badet, det skjønner jeg ikke helt. Det var så fantastisk å bade i det Indiske hav.

 

Ei sjøstjerne har forvirret seg på land!

 

 Flotte dører fra Stone Town. Ivo forteller om dørene og hva den sier om de som bor bak der.

 Et band som spiller på en bar, de  var skikkelig flinke på svært enkle instrumenter.

 fra Stone Town

 

 Fantastisk mange merkelige frukter og frukt som vi kjenner, men ikke i innpakket tilstand. Muskatnøtt til høyre.

 

Se på veggene bak jentene, dette er nord på øya

Ivo skriver mye om maten og krydrende som betydde så mye for goaneserne. Morteren var bestemorens stolthet og betydde mye for henne og hennes hjem. Mye om mattradisjoner, spennende å høre om. Mat, bilder, lydbånd og smalfilmen var viktig midler for å holde familien sammen. Ivo sier at han var kjent i hele familien pga av filminnspillingene de sendte rundt på tre kontinent. "Carrytriangelet". Faren som tok bilder på en uformell måte som familien elsket, mens alle de andre var oppstilte.Ulikhetene om dokumentasjon, som sier noe om samfunnet og holdningene vi har oven for hverandre.

En kvinne i Zanzibar, hun får hjelp til oppvasken, men maten smakte fantastisk!

Det var varmt på Zanzibar, og her ser vi en smart hund!

Zanzibar var fantastisk og drømmer en dag om å dra tilbake dit!

Vårsol i desember

 

Det henger enda  noen pærer på treet 

 

En ettermiddagstur på Espern

 Kvelds sola lyser skinner på huset

Lyset fanget i dråpene

Vi har hatt noen milde og fine dager nå!

Sævareid Heidi "Slagside"

Ungdomsbok om, kampsport, kjærlighet, skyldspørsmål og det å finne seg selv

Tidligere i år leste jeg en annen bok av samme forfatter, boka "Slipp Hold" den sjokkerte meg litt. Den tok opp tematikk som jeg ikke viste så mye om (å henge i kroker) egentlig, men som jeg vet utøves. Den var fascinerende, skremmende, kvalmende, suggererende og fin på en gang. Så når samme forfatter kom med ny bok var saken klar, den må jeg lese..

Denne gangen handler boka om Vilde. Hun er 19år og har reist til Bristol for å jobbe i et fri år. Hun jobber i Jill sin Cafe i Bristol, England. Hun føler seg ensom og har ikke så mye annet en jobben om dagen og hobbyen fotografering, ellers kjeder hun seg. Hjemme i Oslo, har Vilde kjæresten Magnus som hun snakker hver dag på nettet.  En rolig start hvor vi skjønner at hun har vonde minner, savn osv.

En ettermiddag sitter ei jente som heter Fiona i Cafeen, de begynner å snakke sammen og da hun skal stenge kommer de i en ivrig samtale og Fiona vil vise henne hengebroen. De møtes og går tur, noe Vilde liker veldig godt. De snakker om venner, bøker, forfattere osv.
I Oslo trente Vilde kampsporten Krav Maga og i Bristol finner hun en klubb og begynner å trene Krav Maga, Hun melder seg på et begynnerparti og tar med seg Fiona. Dette er ingen ting for Fiona og etterhvert trener Vilde med de drevne og harde kampgutta. En virkelig brutal sport!

Fiona forteller om sine mørke hemmeligheter og er en underlig, manipulerende og merkelig person.  Vi hører små bruddstykker av et forhold Vilde hadde til Karoline. Hun begynner å sammenligne de to, Fiona og Karoline. For hvem er denne Fiona som alltid velger feil menn, sender tekstmeldinger Vilde ikke vil ha og forsvinner i dage vis, uten å gi lyd fra seg.....
Vilde prøver å distansere seg fra Fiona og gleder seg til Markus kommer på besøk.Han er den gode gutten som elsker å gå på turer, treffe nye folk og er åpen og fri. De ble sammen på en klassetur i 3.kl på vg.

Vilde ser frem til hver tirsdag og torsdag hvor hun trener kampsport. Der får hun venner og en hun ikke liker Elliot. De er ute på byen og da prøver Vilde seg på litt av hvert.....
Ting begynner å bli vanskelig for henne.

Hun har bare vært i Bristol i en mnd da Markus kommer på besøk, han ser med en gang at det er noe i vegen. Hun vil ikke si noe og sperrer sannheten inne, sier han da de er på biltur sammen. En dag konfronterer Markus henne med at hun ikke har fortalt om Fiona og han krever at hun skal være mer åpen for han. Da begynner virkelig nettet og snøre seg til for henne.

De små bruddstykkene vi har hørt om før, ang Karoline blir utdypet og vi får vite mer og mer.  Vilde tar på pokerfjeset og viser ikke følelser. Hun blir mistenksom på alt Markus driver med og hvem han er sammen med, hjemme i Oslo.
Hun har hatt angstanfall og sliter med et voldsom spørsmål om skyld i forhold til Karoline. Vilde forsøker å kontrollere sinnet sitt ved å drive med kampsporten, for der får hun ut aggresjonen, men en dag klarer hun ikke styre seg.....

En spennende og flott fortelling som bygde seg mer og mer opp mot et klimaks. Veldig godt komponert og helt i tråd med hva mange unge sliter med. En velskrevet og naturtro roman om å være ung og streve etter å ha opplevd problemer som hun ikke klarer å takle, hverken med sine skjevheter eller hvordan man takler problemer generelt.

En knallgod ungdomsbok!
Den beste av de to bøkene som jeg har lest av henne, velskrevet, spennede og miljøene er troverdige og godt beskrevet.
 

Boka ble Nomininert  til Brageprisen.
Les mer om Heidi Sævareide her, hvordan hun går inn i miljøene og prøver ut

Utgitt på Gyldendal
Bokmål, 268 sider, ungdomsbok, utkom 2016
Lese eksemplar

Fra boka:
Jeg er en som aldri finner ordene, jeg er en som stivner, jeg er en som kjenner raseriet presse på under overflaten, men jeg gjør aldri noe, jeg bare stivner eller går, jeg bare stikker av, jeg er så sint, jeg er så feig – så feig at jeg egentlig fortjener å lide for det.

En merkelig opplevelse på Vebjørn Sand utstilling, Hamar

 Jeg hadde lyst til å se Vebjørn Sand sin bilder i virkeligheten, særlig serien hans fra "Scener fra andre verdenskrig" så i går dro jeg til Kulturhuset på Hamar.
Jeg snikfotograferte dette bildet, da vakta ikke så meg. Så snudde jeg meg for å se hvem som kom i full fart bak meg, det var to menn. De gikk bort til dette bildet, å plukket det ned og bar det ut. Jeg sto litt sjokka tilbake, hva var dette?
Vaktmesteren kjenner jeg og fikk han i tale. Han kunne fortelle at dette maleriet var kjøpt av en tysk samler for 1.5 million kroner og skulle til Tyskland. Tenk to sekunder før fotograferte jeg det, flaks! (selv om mitt foto ikke ble så bra, det er ingen av bildene for det var så dårlig lys der)

 En skikkelig rotete salgsutstilling i Galleri Kulturhuset på Hamar.  Alt sto og hang om hverandre. Det var merkelig og uvanlig utstilling.

 "The surrender of Stalingrad" heter dette kjempe bildet og er ganske så groteskt, men med et vakkert lys.

Bildene ved siden av og stikkontakten sier litt om str på bildet.

  

Tre kvinner og soldater sammen med schæferen, den perfekte rase (mente Hitler)

Malerteknisk er han uhyre dyktig noe annet kan man ikke si, han fanger lyset så vakkert og komposisjonen fungerer fantastisk bra. Han er en skikkelig håndverker som kan gjengi naturen. 

Sier jeg som har vært/er tegne- form- fargelærer i en generasjon.

 

Disse dansebildene er også fabelaktig utført, både i kropp/anatomisk, farten, følelsene og ikke minst fargebruken . 

Derfor undere det meg at han skal ha med 145 bilder på en utstilling og noen av de er så dårlige som dette bildet. Det ser for meg mer ut som et elevarbeid.  

Har han kommet i pengeknipe, når man har mistet sin kritiske sans?
Jeg bare undrer!

(Beklager dårlig bildekvalitet på fotoene)

Johnsson Lars "Vinterfugler"

Den perfekte julegave til alle natur og fuglevenner.

Da jeg åpnet denne tykke boka var mitt første utrop!,vowwww... så nydelig!

Jeg har ikke lest denne boka fra perm til perm, men jeg må innrømme at jeg har sittet og sett, fotografert og studert  forbrettet hjemme (noen jeg vanlig vis ikke gjør). Der har jeg funnet igjen fugler jeg kjenner igjen fra boka og etter bare noen uker kan jeg allerede kjenne igjen flere. Når jeg har sett en fugl, så ja det er en Stillits osv Dette pga av at de er så nøye beskrevet, både så vakre og detaljerte tegninger.
Fantastisk!

Johnsson vil i denne boka peke på ulike vanlige fugler som overvintrer i Norden. Han forklarer å peker på variasjoner, uttrykk og farger hos enkeltindivider. Deres adferd og hvor de opptrer. Hans beskrivelser av landskap og lys er virkelig gode og han forklarer på en enkel måte at snøen i desember ikke er hvit som i mars og fargene som tones og endre av dette, slik endres naturligvis kontrastene i fuglene også.

Hvordan fuglene kan overleve i Norden vintertid?  Dette er ingen bok om foring og frø, men mye annet. Eksempel vis at et grantre inneholder millioner av små godbiter av animalsk føde i form av dyr som går i dvale eller er lagt der som hamstring (et tankekors når julegrana skal inn).

Jeg har valgt fire eksempelbilder fra boka, som jeg sier litt om. Dette er en tykk bok på 343 sider så dette er bare en smakebit av de 59 artene som beskrives:

 

Dette er grønnfinken. Disse bildene er av hannen. De voksne feller alle fjærene og det kalles "Komplett myting". Grønnfinken han få opp til tre kull på en sommer og da kan det bli oktober før all fjæra er byttet ut. Han beskriver hvordan man kan se forskjell på unge og gamle fugler.

    Jeg har aldri sett så vakre akvareller, med så nøye og fantastisk beskrivende skisser og henvisninger.

Her ser vi Spurvehauken. En eldre hann sitter øverst i høyre hjørne og sprader med sin reverød underside og med en blågrå overside som en frakk. Dette er flotte komplimenter farger og fuglen virker så eksotisk i sin flotte fargeprakt. 

Dette er studier av Bydua, som ofte blir oversett, men akk for et fargespill som finnes. Han forteller morsomme historier om dua fra den hellige ånd til fugle-influensa og flygende rotter. En Bydua blir faktisk to år. Her er det tegnet og malt, det er med ulike varianter og fine studier av øyet og utprøvinger av farger til høyre.

  

Kjøttmeisen forteller han mye om og forklarer meg om den fargesterke og kontrastfylte fuglen. Den er en stor meis og nå vet jeg forskjellen på hann og hunn. Det kan man se på brystbåndet....
 Ingenting av det som er gjort i denne boka er tilfeldig, men nøye vurdert med detaljstudier med navn og fargeutprøvinger og detaljerte beskrivelser av fager og hva de heter.

Jeg blir skikkelig glad av å sitte å se i denne boka. Den er så nøyaktig og biologisk nydelig gjennomført. Lars Johnsson er en skikkelig dyktig svensk kunstner og ornitolg. Han bor på Gotland i Sverige og boka er oversatt av Ann Høydalsnes. Han har tidligere utgitt et fembindsverk  av alle Europas fuglearter, det gav han ut på 70 tallet.

 Alle bildene har jeg avfotografert fra boka og de er mye bedre der enn her. 

NB: Jeg har valgt å skråstille bildene for å forklare at de er fra boka.

Mannen på bildet er kunstneren og forfatteren bak denne boka.

Helt til slutt, jeg må bemerke at over alt har han disse små vakre skissene som sier noe om hvor man finner fuglene, steds angivelsene. Man ser teksten ved siden av og de er ikke store, men nok til å forstå utbredelsen.

Den vakreste og mest perfekte fuglebok, jeg noen gang har sett.
Er man ikke interessert i fugler, så blir man det!
Denne ligger klar på bordet ved fôringsplassen.
En super gave og en fantastisk bok!

Utgitt på Gyldendal 2016, i Sverige 2015

59 arter på 337 sider + litteratur liste osv

ISBN 978-82-05-49491-6

Lese eksemplar

Bokkveld, samtale om bok og bokblogging på Gravdahl

I går hadde  Hilde Berit Evensen og jeg t.v. en hyggelig aften på Gravdahl bokhandel, Hamar

 

Da jeg så plakaten i vinduet ble jeg ekstra nervøs, hva har jeg begitt meg ut på?

Men, det gikk strykende.Vi kom oss igjennom programmet og de ca 50-60  fremmøtte var veldig godt fornøyd, så vi fikk masse ros. 

Dette var morsomt!

 

Hilde Berit signerte bøker i raskt tempo og fikk køen unna

 

Tantebarnet hennes, Celine ble dagens vinner ved utloddningen av dagens bok, det var hyggelig!

 

Gravdahl bokhandel er en meget aktiv og flott bokhandel som har mange slike kvelder.

Takk til dem.

Min bokomtale av Hilde Berit Evensen sin bok "Hva gjør du resten av mitt liv"

Hoem Edvard "Land ingen har sett"

Hoem skuffer ikke denne gangen heller!

I bok nr tre av serien "Familien frå Rekneslia" starter den med at vi blir bedre kjent med Anton Edvard. Det var yngstegutten til Slåttekaren Knut og Serianna. Han som ble plassert hos sin onkel Erik, "fin-snekkeren" og Tante Anne da han var 7år gammel. Han skulle vokse opp hos dem, siden de var barnløse og han skulle overta gården etter dem.

Anton Edvard hadde det ikke så lett som barn, han kunne ikke forstå hvorfor han ikke kunne bo hos mor, far og søsknene sin, han savnet dem. Han lærte seg tidlig å tie, men hadde et kraftig sinne i seg. Dagene på skolen var ikke enkle, der han ble mobbet(som vi sier i dag). Han hadde sine drømmen, men 25 år gammel overtar han Hoemsbakken, et småbruk i Fren i Romsdalen. Han er en driftig kar med store drømmer og bygger hus. Han gifter seg med Berit Anna i 1908 og annet hvert år blir det en munn mer å mette. De klarer ikke bare å leve av gården  og Anton Edvard må hvert år dra på fiske.

Anton Edvard, skriver brev til broren Eilert  Knutsen i Donalda på Alberta- prærien. Det er han det handlet mest om i "Bror din på prærien" De har ikke sett hverandre siden Anton Edvard var 7 år og måtte flytte, men kontakt har de via brev og han forteller hvordan det står til og hvordan livet utvikler seg på den lille gården på 40 mål dyrka mark i Romsdalen. Via brev får vi innsikt i utviklingen og hva de driver med og kan på den måten følge dem, fra to tomme never og livet fremover i boka. Dette er nok både til inspirasjon, sjalusi og litt maktkamp mellom dem, hvem gjør det best.... De har en felles sterk tro i religionen begge to, noe som var vanlig dengang. Noen ganger hjelper det heller ikke med troen, når naturen vil det anderledes..
Husker bestemoren min som snakket om misjonsarbeidet, basarer osv, det var samlings punktene i livet deres. Jeg er imponerende at en slik kontakt ble opprettholdt via brev, selv om man kanskje aldri ville møtes igjen.

I Canada på Alberta -prærien bor Eilert, med kona Marta og etterhvert en voksende barneflokk. Han er en stri, stor og religiøs mann. Han har en stor gård, men det er et slit og strev fra morgen til kveld. Han føler at han aldri får gjort nok, han har så mange planer og noen ganger er ikke livet en dans på roser f.eks når tennene verker. Han er svært religiøs og mente at det var høyere makter som styrte livet hans, slik at han frelste Rob....
Han tenker allerede i 1914 å reies hjem, for da er det 20 år siden han dro til Amerika, men med krig i Europa dro han ikke. Moren var blitt enke to år før og sørget over mannen  og de to barna som var så langt unna,.

Boka handler mest om Anton Edvard og Eilert, deres liv og familie. Historiene om Tante Gjertine og Ole, som Eilert kom til i bok 2 er  virkelig med å "spriter" opp boka.
Vi møter dem igjen her og de er blitt helt  tause overfor hverandre, et ektepar i 60 årene. De slakter og gjør det de må gjøre, nærmest på automatikk. Men, så kommer det en mann inn om og tilbyr Ole en jobb. Det blir et virkelig brudd i romanen som er så spennende at man blir besatt.  Det var så uventet, selv om jeg viste at Gjertine var en meget egenrådig og spesiell kvinne, men jeg vil ikke røpe alt......
Jeg han jo si at hun etter 30 år på Dakota-prærien drar for å besøke sønnen Sivert og Klara, tre døgn på tog tar det å komme til dem. De har bo satt seg i Ravenscrag i Saakatchewan i Canada. Han kaller seg nå Severt Olson og er ikke så begeistrer for at hun kommer, uten å si ifra....

Hjemme i Norge opplever Serianna bybrannen i Molde og hun har nærmest blitt en "kjendis"i bybildet. Hun flytter etter brannen til Kristina, datter med fam.

Boka avsluttes med at Anton Edvard drar  tilbake til Europa for å besøke Norge, han har blitt 50 år og enkemann. Han stopper opp i København og besøker broren sin Bastian Georg Knutskov, så da får vi høre hvordan han har det og har hatt det siden han flyktet til København i 1916. Et flott møte....

En bokserie jeg elsker!
Fantastisk bra!

Hoem forteller i etterordet at han jobber med neste bok, så jeg gleder meg. Han leser boka selv og det er med en innlevelse og en vakker dialekt som gjør stoffet enda mer opplevelserikt og nært.

Boka handler om livet, kunsten å finne muligheter til å overleve og livet med  barnefødsler og kvinner som begynner å si i fra at nå får det være nok barn. "Barn er guds gave mener mennene", men det mente ikke kvinnene og legene. Slik blir det konflikter ut av.
Man føler slitet og strevet gjennom fortellingen. Utrolig godt fortalt, med alle ny-vindingene som kommer i jordbruket. Automobilen som kommer, livet som endrer seg med musikken og jaget etter skole ,utdannelse og lykke. Historisk veldig bra referert som en historiebok.

Boka er en roman og scenene er oppdiktet,  men med fakta om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem  bygger på innsamlet materiell. Anton Edvard er Edvard Hoem sin bestefar.

De allerede utgitte bøkene i serien:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. ....planlagt utgitt?

Produsert av: LBF    LYDBOKFORLAGET      
Serie: Familien frå Rekneslia

Første utgivelse: 15.11.2016
ISBN Lydfil: 9788242163974
Målform: Nynorsk
Sjanger: Roman
Takk for lyttereksemplar

Michelet Jon "Brennende skip" bok 5

Forferdelige scener opplever den 23 gamle Halvor på sjøen, både i Europa og i Stillehavet, 1944

Fjerde boka sluttet med D-dagen og her fortsetter vi på den 6.juni 1944 D-Dagen
Halvor Skramstad opplever et helvete om bord i køl damperen/båten "Malviken" denne dagen med blodige kamper ved Normandies strender. De fraktet soldater til Omaha Beach og er øyenvitner til enorme grusomheter. Alle likene og deler av lik som kommer flytende.....

Han holder ut og lengter både ette sin irske sykepleier kjæresten Muriel Shannon og å komme hjem til familien på Rena som han ikke har sett på mange år. Men slik går det ikke, hans ferd bringer han videre fra Europas kamper og til stillehavet som skytter og matros på skipet M/S Morgendal.  Flere av besetningen fra "Malviken" går ombord i Morgedal i Liverpool og det sterke vennskapet er med på å få livet på rett kjøl.

De får aldri vite hvor de skal, men havner i USA og videre til Colombia, Cartagena og Santa Mara. Der er de i  Simon Bolivar sitt hjem/museum. Dette syns jeg var veldig morsomt å lese for akkurat de stedene der har jeg vært i og jeg kjente meg så godt igjen i Michelet sin beskrivelse.

Turen går videre og de havner midt i verdenshistoriens største sjøslag ved Takloban i Filipinene. Der opplever de kamikazeangrep mot norske og amerikanske lasteskip Japanske unge menn som kjører sine fly rett inn i døden,de styrter i båtene . Det er en fryktelig anspent atmosfære hver gang de hører flydur.

Halvor har mareritt etter opplevelsen med de to amerikanske soldatene som døde om bord. Han sliter om natta og ser hodet rulle over dekk. Han ligger ute på dekk om natta for der er så varmt som på lugaren. Nettene er av og til urolige, med hyl og skrik fra land. Er det kvinner som blir voldtatt? eller er det mannfolk som skriker i smerte eller er det fanger som blir pint. Nei, kanskje det en noen som sloss/kamper der ute i nattemørket……

Om dagene når han har fri, bruker han er blanding av bakepulver og vann på sol-eksemen sin. Nå skulle Muriell ha sett han, da hadde hun fått en god latter. Han ser ut som han ligger til heving i skyggen, men heldigvis slipper hun dette synet tenker han.

De ligger flere båter samlet, dette for å være et bedre forsvar om det blir flyangrep. Det ligger også et annet Norsk skip der og de maler trofe bilder (flagg) av flyene de har skutt ned på skipspipa.

De aner fred og ingen fare før det plutselig braker løs igjen den 12 nov……..uff, de blir truffet

Dette gikk ikke helt bra, med Halvor overlever og våkner forvirret opp. Gudbrandsen er på samme sykehus og de ser frem til at krigen nå snart må ta slutt. Det er lille julaften i 1944.

Der slutter denne boka, og bok nr seks jobber han med, dette er spennende.

En fantastisk levende og god fortelling.
Jeg kunne fortalt masse fra denne boka, men du må lese den selv eller høre på den som lydbok.Fantastisk bra lest av Erich Kruse Nielsen, jeg syns han passer så flott til å lese denne serien. Han har denne rustne røsten som man kan tenke seg en sjømannen som forteller.

Jeg er imponert over den dokumentasjonen Jon Michelet refererer til på slutten av boka. Imponert over alt han beskriver så nøyaktige og informative om hendelser og hva som er sant og hva som er dikting i boka!

De andre bøkene i serien som jeg har omtalt er:
Siste boka nr  6: " Hjemkomst"
En sjøens helt 5. "Brennende skip"
En sjøens helt 4.  "Blodige strender"
En sjøens helt 3. "Gullgutten"
En sjøens helt 2.  Skytteren
En sjøens helt 1.  Skogsmatrosen

Produsert av: LBF LYDBOKFORLAGET Takk for lese eksemplar
Serie: En sjøens helt
Først utgitt: 18.10.2016
Spilletid: 19:59:20

Michelet har fått mye ros for denne serien:
For sitt arbeid med å løfte fram krigsseilernes skjebne ble Jon Michelet tildelt Østfoldprisen i 2013, Norsk Sjøoffisersforbunds hederspris i 2015 og Anders Jahres kulturpris i 2016.

Et bilde jeg tok på i Simon Bolivar huset i Santa Marta. Det er massevis av dukker med ulike nasjonaldrakter. Fantastisk fint, men vakta så meg og kom å skjelte meg ut. Han var sint og jeg måtte slette bildet, som var et nærbilde. Dette så han ikke at jeg hadde tatt.

Kunstbanken, Hamar åpnet ny utstilling sist lørdag

 Turid Haye, Ståle Blæsterdalen og Maya Øvrebø

 

Svar heter denne morsomme treskulpturen til  Ståle Blæsterdalen.

Hans utstilling heter "Langt nordi lyset"

  

Han er fra Folldalen og Solli kirke er med i bildet som heter "Vegskille".

 

Han stiller ut mange trefigurer i tillegg til bilder, de er fantastisk humoristiske og flotte, "Gyngedyret"

 Turid Haye bor Hamar er keramikker og kaller sin utstilling "Flate, Form og figurer"

Hun hadde flere varianter over byggestein(I porselen) med fantastisk flott dekor.

Det var noen i svart/hvit og andre med farger ispedd.

 

Porselens Tavler, som vakker grafikk. De er utført i Porselen

 

 Sammen -delt, heter disse porselens fatene og de var så myke og vakre i den hvite overflaten

 Maya Øvrebø er kunstneren som stiller ut i hvelvet

    

Jeg likte bildene hennes veldig godt. Nydelige blyanttegninger og noe tekstilt broderi.

Hun viser også skulpturell kunst.

En kjempeflott utstilling som varer til nyttår.