torsdag 6. desember 2018

København, utstilling "Efterfest" i Rundetaarn



Rundetaarn ble bygd av Christian IV, mellom 1637-1642. 
Det samlet tre viktige fasiliteter for 1600 -tallets lærde. 
Det var observatorium, studentkirke og universitetsbibliotek. 
Rundetaarn  hever seg 34,8 meter over gatenivå, 

 
Tårnet  har en sneglegang som er 209 meter lang. Utstillingen jeg er med  på er i annen etg. på venstre bilde.

Den har en sneglegang som er 209 meter lang og snor seg 7 1/2 gang omkring tårnets runde kjerne. I gamle dager kunne man ri på hest opp til toppen.

Et bilde jeg tok en annen gang jeg var der


Disse to kvinnene står bak utstillingen, "Efterfest" det er Maria Tsoskunoglu og Nanna Obel. 
(avgangselever 2015, usikker på hvem som  Maria og Nanna på bildet). 
De har organisert og invitert 190 avgangselever til en felles minneutstilling for skolen som ble lagt ned 2016. 
 Skolen har eksistert fra første kull som tok sin eksamen i 1953- 2016
De mente at det var ca 135 av avgangselevene tilstede i salen + andre gjester. 

Det var satt opp to slike kjempevegger med navnene til de som har tatt avgangseksamen.
De var helt umulige å ta bilde av. men visuelt veldig fint og ryddig.

Jeg sendte inn dette smykket i tre og sølv, svarte perler og naturstein.
Det var stinn brakke av folk i utstillingslokalet fredag kveld når det var vernissasje. 
Jeg valgte og ikke ta bilder for det var for mange folk til at jeg klarte å konsentrer meg. 
Alle utstillerne hadde med følge, derfor ble det utrolig mye folk der.
Sjampis, å nyte utstillingen, møte og snakking  med folk ble det viktigste.



Det er mer i Det Rundetårn. Ringer loftet som ligger over biblioteksalen.(tatt tidligere)

Fra toppen har man utsikt over hele København og kan gå rundt. Europas eldste fungerende observatorium ligger her. Der kan man kikke på stjernene, særlig på vinterstid.
(tidligere bilde tatt i aug mnd.) 


Man tenker ikke over at Rundetårn er så stort. 


Utsnitt av elevnavnene og når de gikk ut. Jeg tok min diplomeksamen i 1977.
Vi var 12 som kom inn etter å ha vært på opptaksprøve, men bare fem som tok diplom.
Jeg hadde svennebrev som gullsmed og hadde også kommet inn på Kunst og håndverksskolen i Oslo, men valgte å begynne i KBH hvor kravet var at man måtte ha svennebrev. 
Jeg var bare 22 år gammel når jeg var ferdig. Når jeg tenker over det i dag vet jeg ikke om jeg hadde turt og reise for å studere i KBH i dag. Men, det ble et godt valg som jeg ikke angrer på.


torsdag 29. november 2018

November oppsummering


Strikkepinnene er funnet frem igjen!


Michelet sin siste bok "Krigerens hjemkomst" 
Det er et stort og viktig verk over seks bøker som her er avsluttet. Historien om krigs seilerne, alt  de ble utsatt for er forferdelig og at de ble møtt med en nedlatende tone når de kom hjem må ha vært forferdelig.
Det var alt for mange som ikke fikk den hjelpen de trengte og det verste var jo det økonomiske. Var det rart mange sjømenn gikk til grunne? Nei, de som ikke skjønner det bør lese denne eler helst alle bøkene i serien.






Biografien om Astrid Lindgren. Dette er en knallgod biografi om Nordens største og mest betydningsfulle barnebokforfatter.










Reiseberetningen av Torbjørn Færøvik "Orientekspresse, en vårreise".
En fantastisk reiseskildring pakk full av historie, kunst, kultur, politikk og merkelige historier. Veldig bra!









Levi Henriksen, "Jern og Metall",  En novellesamling med 11 noveller med tema om mannen og ensomheten. Det har mange vakker, trist, ydmyk og varm historier som som griper en. En fin og tankevekkende novellesamling









Despentes, Virginie "Vernon Subutex". Boka omhandler Vernon som en gang hadde den feteste platebutikken i Paris. Livet endrer seg og vi følger med han ned i Paris sin underverden av porno, dop, fattigdom osv.
Jeg likte denne boka knallgodt og gleder meg til de to neste i serien.

Denne boka er nominert til Man Booker Internasjonal 2018






 Larsen, Britt Karin "Det kan komme fine dager"  Ei enke sine drømmer om at livet ikke er ferdig, men at man kan nyte livet. helst sammen med en
mann med samme interesser. En fin fortelling!









 Diktlesersirkelen: Inger Hagerup, en klassiker, en dikter jeg liker veldig godt.



Maria Kjos Fonn "KINDERWHORE". En sterk roman om en ung jente som ikke blir sett av moren sin, som hun bort sammen med.
En bok alle som jobber med barn og unge må lese!













Strikkeboka  til Monica Værholm "Minikofter"
Tradisjonelle kofter gjort om til små str. i fine farger og mønster.








Det ble 9 bøker:
en krigshistorie, krigs seilerne, roman
en biografi
en reisebok fra London til Samarkand , jeg fikk utferdstrang
en novellesamling
en roman fra Paris sin underverden,
en bøker om omsorgssvikt og vanskelig barndom, roman
en bok om å finne kjærligheten på nytt, roman
en strikkebok
en i Diktlesersirkelen om Inger Hagerup



Er du i København, må stikke innom Rundetårn.
Jeg tok min diplomeksamen i design i København, (master heter det nå). 
Etter at jeg tok svennebrev som gullsmed i Norge dro jeg til København.
Guldsmedehøiskolen - Institutt for Edelmetall er nå lagt ned.
Jeg er med på utstillingen.
Noen fantastiske år, jeg aldri vil glemme.
ÅÅÅ herlige København.
Treffe igjen folk
Gleder meg

onsdag 28. november 2018

Fonn, Maria Kjos "Kinderwhore"



En sterk, fin, vond og godt skrevet roman!

En usedvanlig spesiell og annerledes roman, om ei ung jente sin barndom og ungdomstid. En ungdomstid som er helt på kanten av det normale vi forventer oss og som ingen klarte å fange opp i Charlottes barndom og tidlig ungdomstid.
Charlotte vokser opp sammen med mor, som er uføretrygdet, men jobber når hun kan i en skjønnhetssalong, ellers sover hun om dagen og er ofte ute på byen om natten.

Allerede som 8 åring er det Charlotte som må trøste moren, vaske spy og gi henne tørre klær før hun gikk på skolen. Hun var skoleflink, sterk og kul synes hun selv. Norsklæreren skrøt av hvor fantastiske stiler hun skrev, eks "Glassperle Jenta". 
Hvorfor ringte det ikke noen klokker i hodet på læreren?

Charlotte vet ikke hvem faren sin er, men det er stadig menn som er der om morgenen, eller at de er der noen dager. Da hun er 10 år blir mamma sammen med Yassine, han var snill og de feiret jul og dro på sommerferie sammen. I et helt år varte lykken, hun kaldt han pappa. En dag var han også vekk og Charlotte begynner å ta sovepiller fra moren for å sove.

Fahima er Charlotte sin eneste venninne, da Charlotte er 11 år begynner hun å jage etter gutter. Kler seg med lite klær og mye sminke, som hun stjeler. 

12 år gammel opplever Charlotte noe hun ikke skjønner, er det drøm eller virkelighet?
Det var nok ingen drøm, men et forferdelig overgrep som gjentok seg mange, mange ganger. Jonas er mammas kjæreste, men det er Charlotte han vil ha. En voldsom sex, så voldsom at hun klaget over smerter. Smertene dempet hun med mammas piller.

På skolen begynner de å se på Charlotte at hun har endrer seg og barnevernet blir koblet inn.
Mamma hadde piller for alt. Tre Subril så slutter hun å skjelve. Moren sminket seg ned for å møte barnevernet.  Moren sier: "Charlotte er veldig smart og kjeder seg på skolen". 
Etter tre mnd. og mange møter fant barnevernet ikke noe galt, saken ble henlagt.

Charlotte betror seg til Fahima, hun får helt sjokk, du er for ung....og Fahima sier: har du solgt sex har du solgt alt. Moren til Fahima vil at hun ikke skal være Charlotte mer.
Ingen ord er mine, sier Charlotte og hun vil ikke si noe om dette til BUP dama heller, bare at drikking og dop er gøy, ikke skolen.

Hun ble kalt "Hore" på skolen, det skal hun virkelig gjøre noe med og går på nettet, finner ei nettside og begynner og chatte.....  
Tar på seg masse sminke og lite klær. 
Hun får mye av en voksen mann for et ligg. Hva skal jeg bruke alle pengene til...verden blir surrealistisk for henne.

Charlotte vil ta livet av seg, hva vil mor si om hun 15 år gammel tok livet sitt? 
Tar mange sovetabletter, men da får hun hjelp. Da begynner karusellen og varsels lampene å snurre, med avrusning, psykiatiske avd, barneverns institusjoner, fosterhjem osv...... i mange år

På alle disse stedene treffer Charlotte mange ulike situasjoner og møter mange ulike personer som beskrives. Noen tar hun avstand fra , andre finner hun tonen sammen med, ved et blikk. Nye ting utspiller seg.
Fosterfamilien som ikke skjønte Charlottes problem, før hun dro datteren i huset med seg på ville ting. Jeg stjal typen til mamma, så jeg driter i alt, svarer Charlotte. Det er skjoldet hennes.

Livet snur seg heldigvis for Charlotte når hun treffer Kristine. Kristine prøver å lærer henne litt om det normale livet. Kan folk noen gang bli et helt menneske etter at de opplever noe slikt?
Nei, et skadet barn kommer aldri over skadene fra barndommen, hevder jeg.

En fin og veldig godt skrevet roman, som forteller om en vond og grusom oppvekst, hvor hun tar på seg maska og beskriver livet sitt humoristisk. Det er ikke få ganger jeg må dra på smilebåndet midt oppe i all elendigheten. Det er så friskt og spenstig skrevet.

Dette er ikke bare i bøker sin verden at slike ting hender, dessverre.  Så jeg håper mange kan få øynene opp for denne boka og lese den. Denne destruktive historien kan få folk, venner, lærere, slektninger til å se og skjønne sammenhenger mellom ord og handling av folk som opplevd slike traumatiske overgrep. Hvorfor de forsetter og dope seg ned, eller lever bak en falsk maske når dere treffes, men nettene viser ofte sannheten.

Denne bør du lese om du jobber med barn og unge!

Veldig bra at forfatteren leser selv i lydbokutgaven og  boka blir mer troverdig, fordi stemmen hennes er sånn litt hes og herja.

Maria Kjos Fonn er en norsk forfatter og skribent fra Årvoll i Oslo. Hun debuterte i 2014 med den kritikerroste novellesamlingen Dette har jeg aldri fortalt til noen. Ellen Sofie Lauritzen i Aftenposten beskrev Fonn som et fortellertalent utenom det vanlige.( Fra Wikipedia)


Lydbokforlaget tid 5t 15min.
lytte eksemplar
Aschehoug, 229 sider,
lese eksemplar


Andre som har lest boka: Bjørnebok,  Beates Bokhjerter og sikkert flere

Værholm, Monica "Minikofter"




Mange fine og morsomme barne kofter!

Monica har brukt mange tradisjonelle strikkemønster og gjort dem opp til små størrelser.
Hun forteller om strikkehistorie og en sjarmerende historie med bilde fra gamle dager.
Mange av disse mønstrene har hun tatt utgangspunkt i og strikket de i ulike farger, bilde til v.

Store fine foto til inspirasjon og en fin forklaring på hvordan man leser diagram, tar mål og tilpasser strikkefasthet til garn og pinner. Ryddig og tydelig forklart

Mange fine fotografier av flotte jakker. Men, jeg er ikke helt fornøyd med strikketekniske småting. Man strikker ikke en stolpe på en genser på en slik måte, det er for meg feil. Man plukker ikke opp masker langsmed kanten der genseren er klippet opp og strikker vrangborden med knapphull på tvers. Den vil bli stygg etter kort tids bruk. Man strikker stolpene i samme retning som vrangborden. Dermed blir knapphullene nesten skult.


Her ser vi at stolpen er strikket rett veg, men hvorfor er det en glippe mellom stolpen og vrangborden på halsen. Den kunne man brodert igjen med noen sting. Slike svakheter er det en del av i boka som kunne vært unnvært, for de trekker ned det visuelle inntrykket.
Ellers er det mange morsomme og fine farger og valg hun har gjort på de små genserne. Boka inneholder 30 oppskrifter, og er enkle å skjønne. Fargevalget er ditt eget!
Gamle tradisjoner - Ny design!

Jeg har kanskje vært litt pirkete, men jeg ble inspirert til å begynne å finne frem garn og pinner. 
                                                                  Så nå er jeg i gang!


Utgitt på Juritzen forlag 2018
189 sider
Lese eksemplar

søndag 25. november 2018

Diktlesersirkelen: En klassiker: Inger Hagerup



Diktlesersirkelen: en klassiker var tematikken denne gangen.
Jeg var lenge i tvil på om jeg skulle velge Inger Hagerup eller Gunvor Hofmo.
Jeg holdt egentlig en knapp på Hofmo, fordi jeg driver å leser boka "Prosa" som Jan Erik Vold har redigert, utgitt i 2018.

Men, så fikk sønnen til Inger Hagerup, Klaus Hagerup BRAGES HEDERSPRIS! 
Gratulerer Klaus!
Boka han skrev om sin mor  "Alt er så nær meg av " er veldig bra!


INGER HAGERUP Født 1905- 1985
Inger Johanne Halsør født i Bergen 1905, ble gift med Anders Hagerup i 1931 og tok hans navn. Hun er mor til forfatterne Klaus og Helge Hagerup,(barnebarn skriver også.)

Inger Hagerup er først og fremst kjærlighetens store lyriker for meg, selv om hun også spiller på mange andre strenger. Kjærlighetsdiktene hennes omhandler veldig ofte kvinne-mann forholdet, og (om de) erotiske bindingene i alle kjærlighetens faser. Hun hadde et problematisk ekteskap med Anders. Han var svært stille, som en skygge av Inger, og gikk inn i dype depresjoner. Inger ville leve moderne, som kvinne var hun opptatt av mulighetene for å leve et fullt liv, både kunstnerisk og erotisk - på tvers av de rådene konvensjoner for et kvinneliv.

Jeg tok for mange, mange år siden Norsk GF og da valgte jeg meg Inger Hagerup som fordypningsoppgave. I barndomshjemmet mitt fant jeg en vakker liten bok som het "Sånn vil du ha meg". Det var en førsteutgave fra 1949 som jeg falt pladask for og skrev oppgave om. Siden den gang har hun betydd ekstra mye for meg.

Inger Hagerup skrev ikke bare kjærlighetsdikt. Under krigen bodde familien Hagerup i eksil, i Sverige og da skrev hun det kjente diktet "Aust-Vågøy" som kom på forsiden i Stockholms avisen og ble utrolig populært. Det ble det store gjennombruddet for henne.
Hun var svært aktiv politisk, jobbet mange år som journalist, teateranmelder og kritiker. Barnebøkene er kanskje de hun er mest kjent for. De har både jeg vokst opp med og de ble hyppig lest til mine barn. De går ikke av moten og mange har blitt tonesatt.


Inger Hagerup skrev tre erindrings romaner fra sin barndom. Jeg har lest alle før, men kom over denne som lyd bok, som hun selv leser inn og jeg måtte bare minnes henne litt.
  
Denne første boka handler om hennes tidligste år fra Bergen. Hun mistet faren sin som småpike akkurat når han skulle bli kompanjong og de kjøpte eget hus. Moren var overlykkelig og hadde store planer, men hun falt helt sammen når mannen døde. Hun gikk inn i en depresjon som like plutselig opphørte den dagen lillebroren var utsatt for en nesten ulykke, da våknet moren og husket på at hun hadde to barn.

Moren, Inger og broren var blitt kasteballer og bodde hos ulike slektninger, en kort stund av gangen hos hver av dem. Inger synes moren var svært tafatt, hjelpeløs, tiltaksløs og en håpløs mor som ikke klarte noen ingen ting, hun hadde heller ingen praktisk sans.
Inger derimot kunne ikke tie stille og ble kalt "Blå musa" hun skulle ha rede på alt. 
Hun var nok en oppvakt ung pike.
Sjarmerende fortelling lest av Inger Hagerup selv.



Når man tenker at denne diktsamlingen kom ut i - 49 var det ganske modig og lite borgerlig å skrive dikt som var såpass kraftfulle.



Diktet "Lykke" er et veldig kjent og mye brukt dikt ved mange festligheter, jeg liker det godt for det er så mye håp og forventninger i det.
"Ventetid" er et dikt som ikke er så kjent, men har en voldsom kraft i seg av lengsel og åpenhet. Dette er også ganske så rett på sak dikt fra boka "Sånn vil du ha meg"-49.





Dette diktet fra 1945, sier jo mye om hvordan Inger sitt ekteskap ofte var.
Dette diktet har jeg faktisk fremført på en scene en gang, men en taus medspiller.
Det var gøy!

Barneboka "Så rart" kom ut 1950. Det er en leken og morsom bok skrevet er stilmessig i nonsens, slik hun og Andre Bjerke arbeidet med i samme periode. 
Det er en fantastisk bok med mange flotte illustrasjoner, utført av Paul Rene Gaucvin, Utgitt 1989.

Inger Hagerup sitt forfatterskap er spennende og uventet, rett fra hjertet.  Hun skriver for både barn og voksne, eller barn i alle aldre kan man si.  Hun har en leken måte i sin formidling som treffer en, og er både til å le og gruble over.




Et smykke som jeg har er laget til Inger Hagerup, som takk for alle de flotte diktene hun har gitt meg.
Det ble  solgt, så nå må få laget et nytt og helt annerledes heders smykke til Inger Hagerup. 

torsdag 22. november 2018

Andersen Jens "Astrid Lindgren - Denne dagen, et liv"



Astrid Lindgren, en av verdens beste barnebokforfatter,
skaperen av alle de fabelaktige og uforglemmelig barne-bøkene.

En imponerende biografi over Nordens mest folkekjære barnebok forfatter.
For et liv hun levde, så engasjert og aktiv hun var i alt. Astrid var 38 år når hun utgav sin første bok og etter det kom de som perler på en snor, ofte to i året. 

En liten smakebit fra innholdet:
 Astrid Anna Emilia Ericsson ble født 14. november 1907 i Vimmelby. Hun var nest eldste barn, til Samuel August og Hanna Ericsson, de var forpaktere på prestegården Näs i Småland. 
Der måtte søskenflokken på fire ofte ta i et tak, både før og etter at de gikk på skolen.  De hadde det fritt og fint, fant på ulike skøyerstreker selv om de måtte være med på gårdsarbeidet. Gården var nok ikke så helt ulik Emil sin beskrivelse. I hjemmet ble det fortalt mange fortellinger og historier, særlig de med magi og spenning likte Astrid.


Bilde er tatt av Astrid på hennes 17 års fødselsdag, 1924. Ungdomstiden synes Astrid var vanskelig. Hun skriver: Som 15 åring merket jeg at jeg var voksen, men likte det ikke. I denne usikre, til tider ulykkelige, ensomme 15-åringen, fikk jeg trøst i bøkenes verden.                                                                Når hun ble 16-17 år endret hun seg og en utadvendt progressiv moderne jente. 17 år gammel kastet hun seg ut i ungdomsopprøret og vakte stor oppsikt i Vimmerby der hun spradet omkring i herreklær og hatt. Etterhvert klippet håret kort i "bob" frisyre. En moderne og opplyst kvinne som leste alt hun kom over og lot seg inspirere av det som var trender. Hun sjokkert folk med sin androgyne stil.                                                          Tidens unge kvinner skulle ikke være som mor og mormor med korsett og lange tynge kjoler. Hun var datter av forpakter og kirkeverge og i den posisjonen hadde de høy status i bygda. Familien ble stumme og sjokkerte når hun kom hjem med det kort hår. Astrid hadde gruet seg mest til hva mor ville si, men det gikk greit.

Astrid sin skolegang ble avslutter i 1923, da var hun ferdig med realskoleeksamen, 15 år gammel. Hun hadde lenge drømt og ønsket om å bli journalist. Hennes beste karakterer var svensk og det var allment kjent at hun var flink til å skrive. Hun fikk trykket sin første skolestil i lokalavisen allerede i 1921,13 år gammel. Sjefsredaktør Blomberg viste godt at Astrid skrev bra, hun hadde forbløffende gode skriveevner. Astrid fikk jobb i Vimmerby Tidning som journalistlærling, som gikk ut på å lese korrektur og korte reportasjer.   


Sjefsredaktør Reinhold Blomberg var nesten 50 år og var far til syv barn. Han var midt i en separasjonsprosess med sin andre kone når han forelsket seg i Astrid. Astrid var ikke glad i han, men beruset over at noen likte henne og hun ble gravid. Hun ble sint på Blomberg, for hun viste ingenting om prevensjonsmidler. Hun hadde jo vokst opp i en puritansk familie og følte seg lurt av han. Reinhold ville gifte seg med henne, men det ville ikke Astrid, hun var ikke glad i han og følte seg utnyttet.
Den gravide Astrid flyttet til Stockholm for å lære stenografi og maskinskriving. Hun ville ikke at noen i Vimmerby skulle vite om barnet. I Stockholm ville hun føde barnet og sette det bort etter fødselen, det var hun fast bestemt på.

Stemplene i passet som viser alle turene til København for å besøke Lasse

Lars Blomberg ble født i København 4. desember 1926.  Astrid hadde funnet en fostermor i København, en hyggelig dame med godt rykte. En advokat hadde hjulpet henne med å finne frem til Rigshospitalet i København, det eneste sted i Skandinavia hvor hun kunne føde uten å oppgi farens navn.
Den 19 år gamle Astrid flyttet inn hos fostermor Stevens etter fødselen. Astrid var lykkelig og ammet lille Lars frem til 23. desember. Da reiste hun hjem, for hun ville ikke ha folkesnakk hjemme i Vimmerby om hvorfor hun ikke var kommet hjem til jul.

Det var det tyngste valget hun tok i hele sitt liv, minnes hun og angret veldig på det i ettertid. Lars ble i København i tre år, og språket han lærte å snakke var dansk. Astrid jobbet som kontorist i Stockholm og sparte alle pengene sine for å dra til Lars minst tre-fire ganger i året. Det var noen ulykkelige og slitsomme år for henne, det ble 14 turer til København.
Fostermoren ble syk og Lasse som han ble kaldt flyttet til Stockholm med Astrid. Lasse var mye syk, med kikhoste og Astrid måtte på jobb. Da tok besteforeldrene i Vimmelby en beslutning, Lasse skulle flytte til dem. Han bodde hos dem i over et år og lærte seg svensk.


Lasse fikk et trygt og godt hjem hos besteforeldrene, han var en aktiv gutt som vi ser.

Astrid traff sin mann Sture Lindgren, han var hennes sjef på jobben. Hun var sekretær i Kongelig Automobilforbund. De giftet seg og Lasse flytter til Stockholm, etter tre år ble Karin født i 1934.
Karin var vinteren 41 lenge syk med lungebetennelse. En dag sier hun til moren fortell om Pippi Langstrømpe, et navn hun finner på. Astrid fortalte hver kveld, og slik ble det til at Astrid satt og diktet for henne. Det var først i -44 at Astrid skrev ned historiene etter å ha falt og skadet foten. Der startet Pippi Langstrømpe fortellingene. 

Boka om Pippi Langstrømpe kom ikke ut før i 1945, (på norsk i 1946).
Boka ble en kjempe suksess, men samtidig utløste den en debatt og et ras av kritikk om barneoppdragelse og lange avisinnlegg om den forferdelige boka. Jenter skal ikke være så opprørske egenrådige, frekke som ungene i boka. Pippi Langstrømpe har heller ikke respekt for voksne, slikt kan man ikke lese for barn, ble det hevdet. 
Dette gav vind i seilene til Astrid, hun skrev den ene fortellingen etter den andre og drømte seg tilbake til sin egen oppvekst i Småland.  Jeg vil ikke ramse opp eller gå nærmere inn på bøkene nå angående de ulike titlene ca. 55 stek barnebøker kom ut i et forrykende tempo frem til 1994 + en billedbok i 2000.

Men tematikken endret seg:
Barnas rettigheter om trygghet og stabilitet i tilværelsene er et gjennomgangstema. Hun mener at mist en voksen rundt seg som ser barnet, er viktig i fra de er helt små. Det er gjennomgangstemaet i mange av hennes historier.

Et annet tema som er inspirasjonskilden hennes er Vasaparken. Familien bodde rett ved den og var der mye med barna sine og seinere med barnebarna. Der satt hun og tenkte og mange av bøkene har utspring i scener hun har sett, eller tenkt der. 
Astrid jobb som barnebokredaktør i Raben og Sjøgren forlag, i 25 år. Hun vurderte mange manuskript til barnebøker, men selv utgav hun alt hun skrev. Hun var med å heve barnebokens status i Norden.

Under krigen hadde Astrid en hemmelig jobb, med å granske brev krigen. Hun skrev sine egne dagbøker som det ble bok av "Krigsdagbøkene" (Har lest, kommer egen omtale)

Sture Lindgren dør etter lengre tids sykdom i 52. Astrid ser mørkt på livet og begynner å skrive mer psykologisk om barn som trenger faste rammer med kjærlighet og omsorg, eks Mio mi, Mio.



På 60tallet kom serien Saltkråkan, en helt annet miljø, det sorgløse livet i skjærgården. Den ble sendt ut på tv skjermene i alle de Nordiske landene og ble en kjempesuksess. Små og store historier i sommeridyllen, naturopplevelser, positive verdier og menn med kvinnelige følelser, de kan gråte og føle med barna, svært moderne.

1962- Emil fra Lønneberget, han er en gutt man i dag vill omtalt med mange bokstav diagnoser. Maktkampen mellom far og sønn i Katthult er gjennomgangstema og sier noe om barn som setter seg opp mot foreldrene og krever å få si noe, ha egne meninger.

På 1970 tallet kastet barnebokforfatteren seg inn i politikken og fikk kallenavnet "Pomperipossa". Hun talte imot finansministeren og synes skattetrykket var for stort, for vanlig folk i Sverige. Da er det politisk innhold i alt hun skriver. Politikken tar mye av tiden hennes og  lite barnebok skriving.

Brødrene Løvehjerte, kom i -73. Det er morsomt å lese hvor vanskelig hun synes det var å få til den rette slutten. Den vekket stor debatt i Norden, for den var ikke barnevennlig hevdet mange. (det fristes til en ny titt på denne boka).

Astrid ble en ivrig Dyrevern forkjemper på 80 tallet, da De grønne kom frem i politikken i Sverige og Ronja Røverdatter kom ut som et resultat.

























Det var så trist å lese om sønnen Lasse som døde i 1986 av kreft. Astrid sin tid som ung mor, kom tydelig frem i hennes brev, hvor deprimert hun ble. Hun minnes den gang hvor hun fødte dette barnet i skam, i et fremmed land og dro fra gutten sin i Danmark. Det var tøft og noe hun aldri kom over, skylden, sviket hun gjorde overfor han, var fryktelig å tenke på, synes hun. Selv om hun viste at han hadde det godt der han var i fosterfamilien den gang. En mor skal ikke overleve barna sine, men kreften tar... og hun tok hans død voldsom inn over seg.

Astrid holdt et stort tempo til hun var over 80 år. Da fikk hun en øyesykdom. Astrid likt ikke å bli gammel og synes det var forferdelig at alle vennene hennes døde. "Livet går så svimlende fort, og så er det slutt", sa hun i et avisintervju.
Hun døde 28. januar 2002 i sitt hjem i Dalagatan 46, Stockholm, 94 år gammel.



Dette er en fantastisk biografi, veldig godt skrevet. Mange nye ting som jeg ikke viste om henne, selv om jeg har både har sett filmer og lest om henne i alle år og fulgt med.

NB: Alle bildene er fra denne boka.
Utgitt på Cappelen Damm 2015
460 sider + div 480s 
Min egen bok, kjøpt.




Denne har jeg hørt som lydbok, en fin fortelling om hvor alt skjedde i Astrid Lindgren sitt liv, hvor hun bodde, jobbet, fikk ideer osv.
Bor man i Stockholm må denne være en fin rebus bok. Nei da, nåååå tulla jeg, men den er bygget opp på hvor hun skrev hva og hvor inspirasjonen kom fra. Absolutt verd å lese for de som er opptatt av det. 
Svensk lydbok ca. 4.timer.

Hun vil nok dukke opp med et "Hommage smykke"  tror jeg...... 

mandag 19. november 2018

Larsen, Britt Karin "Det kan komme fine dager"





Er det noen gang, at noe er for seint?


En voksen kvinne snart 60 år, har reist til familiens gamle hus ved fjellet, hennes barndomshjem som nå bare brukes som hytte. Hun har leilighet i byen men liker seg veldig godt i barndommens rike, nå når hun har blitt enke. Hennes mann, Sven er død, de har to døtre som synes moren skal selge stedet.
Hun er en estetiker og elsker alt det skjønne i livet, blomster, naturopplevelser, flotte opplevelser hun har på reise, men savner en å dele disse opplevelsene med. Tenk å kunne gå i fjellet og nyte naturlivet, og dra på turer til utlandet, sammen med en mann. Døtrene er over 30år og hun glefser til dem at de bør skaffe henne barnebarn snart, de blir sure.

Det er et ungt par med to barn som har kjøpt det gamle huset noen hundre meter unna henne. Barna der har hun blitt gode venner med og en dag er farfaren, Leon der. Han skal være der en stund for å male tak osv. Det blir naturligvis en match.

Dette høres litt kjedelig ut, men det dukker opp mange spørsmål eks abortspørsmålet?, HHmm. Dagsaktuelt tema. Moren angrer på en abort hun tok, mens datteren mener det er helt naturlig og hun har gjort det.  
Voksne folk som inngår ekteskap på nytt i moden alder, hvordan takler barna det og mye annet i livets hverdag.  
Var ekteskapet hennes det perfekte eller lyttet hun for mye og fulgte ektemannen Sven sine ønsker, fremfor sine egne ønsker. Slike ting er det hun plutselig har begynt å vurdere atter at hun ble enke.

Jeg synes Britt Karin beskriver damen på 58 år som litt gammel, det er man da ikke? 

Boka utkom i 2002. Hovedfokus er følelser og samhandling mellom medmennesker boka handler om. Det er en moderne kvinne som beskrives, hun er kloke og har varme følelser for alle medmennesker. 
Dette er en bok om tanker og følelser man har lov å ha, når man rydder i hjemmet sitt. Rydder og brenner mannens klær, familiefoto og barnas etterlatenskaper, hva ønsker de at hun skal ta vare på?

Jeg dro til biblioteket for å finne en tynn bok, etter mange tykke.  Jeg har lest så lite av Britt Karin som er en venninne av en av mine venninner og har bare lest tre bøker av henne før, litt flaut. Vi bodde jo begge litt nord øst for Elverum i mange, uten at jeg ble kjent med  henne. 


Utgitt på Tiden 2002
147 sider
Lånt på biblioteket