tirsdag 24. september 2019

Italiaturen, "Vines verden, Savoyenes rike", del 3

 Denne dagen dro vi på vin tur i buss med guiden Trond (en av eierne til stedet der vi bodde) Han startet allerede i Asti og fortelle om den enorme flaskefabrikken, vi kjørte forbi. Der var også fabrikken som laget etiketter til vinflaskene og forretninger som forhandlet maskinen for vinbøndene.
 Om jeg ikke husker feil, er dette slottet der Napoleon dro, og bodde en periode.
 (Nesten alle bildene er tatt fra bussen, så det blir der etter)

Vin markene suser forbi, der i står som stramme snorer

Vi skal og besøke dette stedet som presser, destillerer og lagrer vinen til Cascina Desderi.

 Vi går inn i produksjonslokalet etter å ha fått en rask info om høsting og pressing av druene

 Her lagres og står vinen til gjæring, enorme dunker 

 Vi hører på hvordan produksjonen skjer. Alt er tydelige merkingen, tenk om noen tusen liter ble feil 

Trond forteller om lagring, tapping, ulike fat, kvalitet osv. Vi fikk naturligvis teste litt vin.

 Denne vingården lå fantastisk flott til, med butikk hvor man kunne kjøpe vin. osv.

 Denne ovnen var helt utrolig flott og spesiell. 
Dette får være nok fra dette stedet som produserer vinen (litt gratis reklame fra meg)

 Turen går videre over fantastiske områder med vin produksjon

 Gjennom små byer, med store slott (Vin eiernes)

 Nydelig kulturlandskap
Vi fikk høre mang og meget om kulturlandskapet, kulturhistorisk og naturhistorisk.

 Verden er som et egg. Når jordplatene braket sammen for lenge siden dannet de fjellkjeden som går gjennom hele Italia fra nord til sør. Det som er spesielt i nord er at fjellene danner en hestesko i nord og gir derfor ekstra godt jordsmonn og solinnstråling for vindyrking.
 Disse bildene og de under er fra Barolo dalen, med 11 landsbyer. Den vinen som blir kalt kongenes vin og vinens konge kommer der fra.  I romertiden tok soldatene med seg vinranker fra Hellas til Italia, de hadde krav på en halv liter vin hver dag, derfor måtte den produseres på stedet. De første vinranken ble plantet på Sicilia og ved vulkanen Etna.

 Den gode vinen trenger 3 ting. Det er sol, vann og god jord. 
De kan strekke røttene sine ned i bakken opp til 20-25 meter etter vann.
Vinrankene blir mellom 70 og 100 år gamle, før de må erstattes.

 Vinen har første prioritert i bakker, særlig syd og syd-vest er best

 Fantastiske områder med vinranker

 Vi stoppet og tok en pause i Alba, mer om Alba i neste innlegg

 Vi ble kjørt til en fantastisk flott beliggende restaurant

hvor vi spiste og hygget oss lenge, for en utsikt!

Her ble vi servert en syv retters lunch, med vin til. Fantastisk godt og nydelig servert. 
Jeg klarte ikke spise mer den dagen


Så bar det hjemover, gjennom flotte landsbyer 

 og vin marker så langt øyet rekker

Etter så mange inntrykk, mye god mat og vin, 
gikk det nesten rundt i hodet mitt.



Innlegg fra turen:
Del 5  Et døgn i Milano

mandag 23. september 2019

Spor i støvet av Katherine Webb


Leter man grundig nok i hukommelsen er det mangt som dukker opp. 
Både de gode minnene og de dårlige minnene.

Boka starter med bombingen av Bath i 1942. Frances skal passe en liten gutt, Davy Noyle seks år. Hun hadde gått seg en tur ut da bombeangrepet over Bath begynte. Davy var bort da hun kom tilbake, hun fikk panikk og en voldsom skyldfølelse over hva som har skjedd med han. Kan han ha død, ligger han på sykehuset, hvor er han? Hun leter desperat etter han over alt, moren som er litt likeglad, sier at han dukker nok opp.

Da bomberegnet gir seg og man starter med oppryddingen finner man et barnelik, men det er ikke Davy. Dette er et gammelt lik av Frances venninne Wyn, som har vært savnet i over tyve år.
Frances går inn i en traumatisk periode og jobber iherdig med gamle spor for å prøve å huske hva hun og Wyn gjorde den dagen Wyn forsvant åtte år gammel. Tankene hennes går tilbake til 1917, hva skjedde egentlig?

Hun har noen vage minner om hva som skjedde med henne rett før Wyn forsvant. De hadde en hemmelighet sammen. De hadde funnet en skadet og utsultet Østerriksk soldat Johannes 19 år som skjuler seg i Leprasykehuset. De gav mat, som de stjal hjemme og hjelper han med tepper så han ikke skal fryse. Det begynte som en hemmelig lek, men så skjønner de etterhvert at dette er mye mer vanskelig å holde på hemmeligheten og å få tak i mat til han i tillegg. Skal de fortelle om han, til hvem?

Johannes ble dømt for drapet på Wyn, men det kan ikke være ha vært han. Hun må huske, det er 24 år siden Wyn forsvant.... 
Dette er en fortelling som hele tiden veksler mellom 1942 og historien om Wyn forsvinning. Det er mange likhetspunkter, og det handler stort sett om de samme familiene. Vi blir lurt inn i mange sidespor.

Historien i seg selv er god, fragmenter med historier som virkelig hadde skjedd i Bath under 2. verdenskrig, pluss litt fantasihistorier. Jeg liker egentlig slike lydbøker, men denne gangen litt for mye dill, dall prat.

Noen ganger lurer man på om noen forfattere synes at til tykkere boka er desto bedre blir den? Boka har litt vell mange repeterende elementer som jeg blir lei av å høre, en fortelling som burde vært fortalt på halve tiden. Når noe er fortalt en evt. to ganger, holder det. Jeg blir irritert og tenker at man må ikke høre om hver knapp som blir snudd og fra ulike synsvinkler det blir litt kjedelig.  

 Bodil Vidnes- Kopperud leser veldig godt, så jeg holdt ut de 13 timer og 34 minutter.

Jeg var litt steng nå, for det var mye bra i boka også. Hvor viktig det er å fortelle en sannhet, om skyldfølelse som kan plage en i årevis- hele livet, selv om man bare var barn når noe skjer. 
Den handler også naturligvis om tapt kjærlighet og vunnet kjærlighet .....
Kanskje tror jeg at den passer bedre til ungdom, for det ligger en del skjulte holdninger, lærdom og oppdragelse i den.  


Utgitt på Lydbokforlaget 2019
Spilletid 13. 34.38
Kilde: Biblioteket

torsdag 19. september 2019

Et eget rom av Virginia Woolf




Å lese denne feministiske klassikeren av Virginia Woolf var en opplevelse!

Et eget rom er en nøkkel til Virginias forfatterskap. Essayet er basert på en forelesning om kvinner og litteratur holdt i Cambridge i 1928. Det er et kraftig innlegg for kvinners behov for økonomisk uavhengighet og personlig frihet, ført i pennen med Woolfs særegne stilistiske letthet og eleganse. (utdrag av det som står bak på coveret.)

Om Kvinner og Litteratur:
Dette er en fantastisk god moderne feministisk tekst. Hun ser tilbake på hvordan kvinner har tatt seg tid og har hatt mulighet fort å kunne skrive, tørre det og hadde muligheten/frihet (penger og papir) for å skrive opp gjennom tidene.
 "ET EGET ROM" kom ut i 1929 og er hennes mest populære bok. Mange begreper og utsagn om kvinnelitteratur er hentet fra nettopp denne boka og svært mange ting er like aktuelle i dag..

Virginia selv fikk ingen utdanning på noen skole, det var foreldrene som lærte henne det hun var nødt til å lære for og grei seg i hverdagen.(Som det het: å kunne skrive og regne). Mens brødrene hennes fikk gå på College og fikk gode stillinger. Virginia synes det var urimelig at hun ikke fikk studere og lære seg studieteknikk osv.
Hun var vokst opp med mange bøker i hjemmet, men en dag gikk hun til et bibliotek og ble stoppet. Kvinner fikk ikke låne bøker, damer har bare adgang sammen med menn, eller har en skriftlig anbefaling med seg. Hun synes dette var helt urimelig og begynte å fundere over: Hva kunne egentlig kvinner gjøre uten menn? Kunne de gå i begravelse uten en mann, eller en manns samtykke? Slike bagateller (ville menn si) undrer hun seg over.
Hun forteller: Den kjente historien om William Shakespeares søster Judith- hun som var like så begavet som sin bror, men som ble dømt til taushet fordi kvinner var utestengt fra det elisabetanske teateret og dermed fra de praktiske erfaringene de trengte for å bli dramatikere. - og mange andre historier.

Boken er skrevet som et foredrag (se øverst) og hun henvender seg humoristisk og morsomt der hun forteller kvinnenes historie med å skrive. Hvorfor og hvem som skrev og hvor viktig det var med
"Et eget rom - Kvinner trenger tid, Frihet og muligheter for å kunne skrive", sier hun.

Hjalp det å være adels-dame eller gjorde man seg bare til latter ved å skrive?
På 1700 tallet var det en middelklasse kvinne, Apha Behn, som måtte livnærte seg med å skrive fordi hun var blitt enke. Når unge piker sa de ville skrive ble de gjort narr av og ble kalt fru Behn. Men, fru Behn fikk det til og beviste at det gikk an å skrive og leve av det. Dette fikk praktisk betydning og endringer for mange kviner etterhvert på slutten av 1700 tallet og flere begynte å spe på lommepengene sine ved å skrive.

På 1800 tallet. Jane Austin,(1775 - 1817) skrev i skjul i dagligstuen, ingen skulle vite at hun skrev. Hun dekket manus til når det knirket i døren og ingen fikk se. Hvordan hun fikk skrevet ned følelsene sine mellom hver gang hun ble avbrutt, kan man undre seg på. 
Charlotte Brontë (1816 - 1855) den eldste av de tre søstrene Brontë. Hun levde et så lukket liv og lengtet ut etter å se og oppleve verden slik menn gjorde det. Hun solgte opphavsretten til bøkene sine for en engangssum, fem hundre pund!
Virginia Woolf(1882-1941) arvet penger etter en gammel tante, 500 pund i året og kunne derfor skrive. Hun fikk heller ingen barn, men var gift Leonard Woolf, som var jøde. Begge døde i 1941.

En fantastisk informativ og fin bok!
Jeg fikk et helt annet bilde av Virginia Woolf etter å ha lest denne boka. Jeg har bare tenkt på henne som forfatteren som ble seksuelt misbrukt som barn og fikk lidelser etter det og at hun tok sitt eget liv ved å gå i elva med lommene fulle av stein. (Hun var gift med en jøde, de sto på nazistenes lister under 2.verdenskrig, de var enige om ikke å bli tatt) 

Sitat Virginia Woolf:
Intellektuell frihet står og faller med materielle ting. 
Poesi står og faller med intellektuell frihet.
Og kvinner har alltid vært fattige, ikke bare i to hundre år, men fra tidenes morgen

biografien av Hilde Hagerup og De dro til Fyret

Denne boka inneholder to ulike tekster "Et eget rom" og "Tre Guineas". Jeg har kun lest den først fordi den er kjent for å være det beste hun har skrevet.  Tre Guineas regnes som hennes dårligste, så den hoppet jeg over, denne gangen. Skrevet 10 år etter Et eget rom.

Utgitt på Pax 2012, i ny oversettelse av Merete Alfsen
Sider 117, m. Tre Guineas 324
Lånt på biblioteket
   

mandag 16. september 2019

Italiaturen, Cascina Desderi, landsbyen og Asti , del 2



Herlig å våkne opp på Cascina Desderi i Asti, Italia

Spise en herlig frokost med gjengen, 
bade og sole seg litt, men det blir jeg fort ferdig med for jeg må gjøre noe....

Langt der nede ser vi en bro, under og bak den ligger nærmeste landsby.

Vi er noen som vandrer avgårde, ned forbi vinmarkene til Roald og Trond (der vi bodde)

Trond fortalte at disse vinrankene er fra 1948. Det er ca en måned til de skal høstes, 
de smakte herlig allerede


Reidun må avkjøle seg litt i skyggen, før vi går inn på naboens eiendom


Her dyrker de hasselnøtter. Det er slik at man dyrker druer i bakkene og nøtter/ mais osv på flatene.
Dette finnes det strenge regler rundt

Jepp, landsbyen var ferie-tom


Ganske så stille, men en koselig landsby, vi fikk oss både vann og øl etterhvert 
før vi gikk en annen vei tilbake

Det var på det varmeste på dagen og sikkert 35 grader. Vi rotet oss bort i et område som egentlig var stengt, men det gikk bra og vi kom oss ut av dette private området som var litt "små fint".
Med navn på boligen, låst postkasse og bjelle du måtte ringe på om du ville inn i hagen.

En harepus møtte vi på vegen

Tilbake til avkjøling i bassenget

Før en herlig fem retters middag med stedets vin spises ute, herlig

Neste dag fant vi ut at vi skulle ta en taxi til Asti by. 
Dette er en by fra romersk tid


Selve bykjernen er stengt for trafikk, det var fint!
Det var kjempesluttsalg i byen, så vi damene havnet på shopping runde og gutta på bar.

Mange spesielle kirker og hus over alt. en tydelig gammel by. Dette er Piazza Roma

Mange fine bygg og fine steder å kikke inn


Litt kaotisk i stil retninger, men sjarmerende også. 
Dette fordi dette er en veldig gammel by og godt bevart

Asti hadde mange sjarmerende små gater. Alle flagene som henger ned er fordi det skal være en heste samling der, hva som skulle skje vet jeg ikke helt.


Flotte og spesielle stoler i en park, litt skarp sol, men å ta en pause passet her.


Spesielt gjerde. Vi gikk inn for der var en utstilling. Fint bilde


Malerier malt på gamle dører, vet ikke hvem som har malt disse tre bildene.


En fantastisk diger kirke: Domkirken i Asti. Den er fra 14. århundre.

Imponerende stor


Fantastisk flotte malerier og dekor over alt


Rosevinduet slapp inn mye lys, så jeg er usikker på om det var farget glass i det.
En virkelig utrolig vakker domkirke.


Soluret var litt spesielt. Skulle tatt bilde rett for fra for å få riktig tid.
En opplevelsesrik dag!

Hjem til Cascina Desderi til vin og mat.


Innlegg fra turen:
Del 4. Alba og 
Del 5  Et døgn i Milano
Del 6  Milano, del 2 



fredag 13. september 2019

Det siste fotografiet av Thorvald Steen




Familie hemmeligheten som er så skambelagt for moren

Dette er en frittstående roman, men allikevel ser jeg det som en oppfølger til "Det hvite badehuset" Moren er dødssyk, men vil ikke snakke om fortiden og familien. Vi vet at den forrige boka handlet også om morens taushet og skam. 

 Moren som ikke klarte å akseptere at Thorvald ble syk av den arvelige muskelsykdommen "muskelsvinn" han har. Både onkelen og bestefaren fikk denne sykdommen, noe han fant ut av da hans ukjente kusine Eline ringte til han og de fikk snakket sammen. Moren har aldri fortalt om dette, hvorfor har hun tier om det? Skyver han vekk fra seg og er bare bitter når han vil snakke om dette....

Frode, broren til moren ville hun ikke høre om eksisterte, hun klarte ikke å akseptere at han var helt lik faren da han kom hjem fra krigen i 1945. Han giftet seg og fikk datteren Eline, med Anna.
Torvald ble gift med Sunniva og de har datteren Karoline, som nå er gravid. Han vil så gjerne vite mer om stamtreet sitt, for å hjelpe henne og kanskje bli medisinert gjennom moderne medisinsk kunnskap. Men moren tier. 

Hun har løyet for han hele livet om familien. og forakter han der han sitter i rullestolen, snur til og med på venteværelse hos tannlegen, en gang de tilfeldig møtes der. Da hun kommer inn døra sier han "Hei mor!" Da snur hun og går ut.
Moren som han besøker regelmessig er svært sær, Hennes barnebarn Karoline har hun valgt som nærmeste pårørende, men vil ikke akseptere at hun er gravid.

En viktig historie å lytte til, det er mange familier som sliter med familieløgner, skam, fortielse og taushet når det gjelder arvelige sykdommer i familien.
En bok heldigvis ikke berører meg, men som virkelig har rørt meg og et tema  jeg vet det er mye taushet rundt.


Disse bøkene har jeg lest av han og der forteller han i roman form om sin sykdom, veldig fine:
Det hvite badehuset fra 2017, moren og løgnene
Vekten av snø krystaller, fra 2007, han måtte slutte å hoppe
Det lengste svevet, 2008, om barndommen
Historien om Istanbul, 2008 Fantastiske historisk om Istanbul.

Kilde: Lyttereksemplar Lydbokforlaget
Spilletid 2. 53.
Lest av Øystein Røger, lest utrolig bra også denne gangen.