Hemingway Ernest "Farvel til våpnene"

Dette er en fortelling fra 1.ste verdenskrig.
En forferdelig historie om hvordan de som var soldater da levde, hvordan de ble skutt ned om de ikke lystret og alle skadene de fikk og livet som soldat.
Vi møter amerikaneren Frederic Henry som er sanitetsoffiser ved den italienske fronten. (Bygger på forfatterens egne opplevelser ved den Italiensk fronten) se under.

Men egentlig er den ingen krigsroman, den skildrer kjærligheten mellom to unge som lengter etter hverandre og gjør alt for å være isammen. Frederic og den engelske sykepleieren Catherine Barkley. De  møtes da Frederic blir såret, da  han blir fraktet til Milano følger hun etter han og får jobb på det amerikanske sykehuset. De har det fint isammen, han som pasient og hun som stort sett nattevakt. Han må ha flere operasjoner, men hun er ved hans side. De lever etterhvert et ganske normalt liv.

Så må han ut i krigen igjen, Catherine har blitt gravid.
Vi følger hans desperate, triste og forferdelige episoder fra krigslinjen. Når skal dette slutte?
Mange uhyggelige scenarier.

Han klarer tilslutt å treffe Catherine og de rømmer til Sveits. Der har de noen fantastiske mnd. i 1918.
Men boka ender så enormt trist!

En fin historie, en historie som vil gjelde til alle tider. Men som her i en litt gammelmodig versjon hva angår kvinnesyn, kvinnens roller i samfunnet med å kunne tilfredstille mannens behov osv.  er den ganske så anderledes enn dagens samfunn. Historisk sett er den også en god dokumentasjon over hvordan folk var mot hverandre den gang.


Fantastisk bra lest av Kim Haugen, spilletid:  9 og en halv time

Denne boka har blitt kalt vår tids ypperste kjørlighetsroman, står det bakpå.

En gripende vakker bok!
Som kan virke gammelmodig men er det ikke, denne står seg meget bra.Vakkert skrevet, med flotte spenningskurver og billedskapende tekst.

Anbefales!

Litt om forhistorien til boka:
Ernest Hemingway. f. 1899 -1961.Fra Illinois, USA
Faren hans var en ivrig friluftsmann og tok ofte Ernest med på jakt og fiske blant indianere og skogsfolk i Michigan. Han lørte han mye om å overleve i skogen.

Ernest begynte som journalist i 1917.
Året etter deltok frivillig som ambulansefører på den italienske front. Der ble han hardt skadet og senere dekoret for innsatsen.
Det er fra denne perioden han skriver denne boka. Som utkom i 1929 og ble veldig godt suksess.

Fra 1921 - 27 var han omreisende korrespondent i Europa, med hovedsete i Paris. der vanket han i kretsen av kunstnere og forfattere.

Gjennombrudsromanen "og solen går sin gang " kom ut i 1926, den har jeg omtalt  HER